Ragnhild Aamodt

Ragnhild Aamodt

 

 

Velkommen til Ragnhild Aamodts fanside

Site Navigation    

 Home

 Nyheter

 Om Ragnhild

 Program og Resultater

 Bilder

 Spillerintervjuer

 Linker

 Gjestebok

 
 
 

Om Ragnhild

Om Ragnhild

Fakta om Ragnhild

Historien om Ragnhild

Utdrag fra sommerpraten med Sarpsborg Arbeiderblad-juli 2005

Intervju med Ragnhild januar 2006

Spillerprofil på FC Midtjyllands hjemmeside     

Intervju med Ragnhild i Ikast Avis av Ole Bitsch 2007    

Intervju april 2010  

Intervju oktober 2012                                 



Fakta om Ragnhild

Fullt navn: Ragnhild Margrethe Aamodt

Født: 9. september 1980

Klubber: Skjeberg, GOG (Danmark), Ikast/FC Midtjylland (Danmark) og Sarpsborg Idrettslag

Spillerposisjon: Høyre kantspiller

Høyde: 163 cm

Håndballstart: 4 år

Debut landslag senior: 25.09.2002. mot Jugoslavia i Fredrikstad

Landskamper/mål: 133/314 (per 15.12.2008.) Les mer om Ragnhilds landskamper her

 



Foto: Gorm Kallestad ved Scanpix.

Meritter landslag:

·         J-EM 1997 i Østerrike – sølv

·         U-EM 1998 i Slovakia – 9. plass

·         U-VM 1999 i Kina – 6. plass

·         VM 2003 i Kroatia – 6. plass – 22 mål

·         EM 2004 i Ungarn – gull – 23 mål

·         VM 2005 i Russland – 9. plass – 14 mål

·         EM 2006 i Sverige – gull – 27 mål

·         VM 2007 i Frankrike – sølv – 22 mål

·         OL 2008 i Kina – gull – 15 mål

·         EM 2008 i Makedonia – gull – 9 mål

 

Meritter klubblag (siden sesongen 2002/2003):

  • 1/8-finale i NM med Skjeberg sesongen 2002/2003 
  • 11. plass i eliteserien med Skjeberg sesongen 2002/2003 - 94 mål
  • 1/8-finale i Pokalturneringen med GOG sesongen 2003/2004 
  • 5. plass i håndboldligaen med GOG sesongen 2003/2004 - 90 mål
  • Kvartfinale i EHF-cupen med GOG sesongen 2003/2004 
  • 1/8-finale i Pokalturneringen med GOG sesongen 2004/2005 
  • 5. plass i håndboldligaen med GOG sesongen 2004/2005 - 85 mål
  • Kvartfinale i EHF-cupen med GOG sesongen 2004/2005
  • Kvartfinale i Pokalturneringen med Ikast sesongen 2005/2006
  • 4. plass i håndboldligaen med Ikast sesongen 2005/2006 - 51 mål
  • Kvartfinale i EHF-cupen med Ikast sesongen 2005/2006
  • Semifinale i Pokalturneringen med Ikast sesongen 2006/2007
  • 4. plass i håndboldligaen med Ikast sesongen 2006/2007 - 96 mål
  • Sølv i EHF-cupen med Ikast sesongen 2006/2007
  • 7. runde i Pokalturneringen med Ikast sesongen 2007/2008
  • Sølv i håndboldligaen med Ikast sesongen 2007/2008 - 75 mål
  • Semifinale i EHF-cupen med Ikast sesongen 2007/2008
  • Semifinale i Pokalturneringen med FC Midtjylland sesongen 2008/2009
  • 5. plass i håndboldligaen med FC Midtjylland sesongen 2008/2009 - 69 mål
  • Mellomspillet i Champions League med FC Midtjylland sesongen 2008/2009
  • 3. runde i NM med Sarpsborg sesongen 2009/2010
  • 3. plass i 2. divisjon avdeling 1 med Sarpsborg sesongen 2009/2010 - 124 mål
  • 2. runde i NM med Sarpsborg sesongen 2010/2011
  • 2. plass i 2. divisjon avdeling 1 med Sarpsborg sesongen 2010/2011 - 195 mål og toppscorer i avdelingen
  • 11. plass i 2. divisjon avdeling 1 med Sarpsborg sesongen 2011/2012 - 97 mål

Annet:

  • Kåret til årets høyre kantspiller i den norske eliteserien sesongen 2002/2003 som Skjeberg-spiller
  • Kåret til årets høyre kantspiller i håndboldligaen i Danmark sesongen 2003/2004 som GOG-spiller
  • Kåret til Sarpsborgs beste kvinnelige idrettsutøver juni 2005
  • Kåret til Sarpsborgs beste kvinnelige idrettsutøver desember 2005
  • Kåret til årets norske høyre kantspiller sesongen 2005/2006
  • Kåret til årets høyre kantspiller i håndboldligaen i Danmark sesongen 2006/2007 som Ikast-spiller
  • Kåret til Ikasts beste spiller sesongen 2006/2007
  • Kåret til årets høyre kantspiller i håndboldligaen i Danmark sesongen 2007/2008 som Ikast-spiller
  • Kåret til årets høyre kantspiller i håndboldligaen i Danmark sesongen 2008/2009 som FC Midtjylland-spiller

Sivil status: Samboer med Michael, en sønn

 

Familie: Mor Liv, far Arne, brødrene Rolf og Ole Fredrik, søster Marianne

 

Utdannelse: Et år med IT, Diplommarkedsfører (utdannet ved BI i Sarpsborg)

 

Yrke: Jobber i Infotjenester                   

.                                                                                                                                                



Historien om Ragnhild

Ragnhild Aamodt er fra Skjeberg som ligger i Sarpsborg. Her vokste hun opp med foreldre og tre søsken. Moren Liv har selv spilt håndball på landslaget, og søsteren Marianne har også spilt håndball. Da Ragnhild var liten var hun med storesøsteren på treninger, og man kan si at Ragnhild så å si vokste opp i Skjeberghallen. Det er Skjeberg som er moderklubben til Ragnhild. Der spilte hun helt til hun flyttet til Danmark før sesongen 2003/2004. Hun hadde tidlig et stort talent for håndball, og debuterte på A-laget til Skjeberg allerede som 16-åring.

 

Sesongen 2001/2002 rykket Skjeberg opp fra 1. divisjon til eliteserien. Det var det som ble nøkkelen til Ragnhilds gjennombrudd. Ragnhild har riktignok spilt på yngre landslag, men det var opprykket med Skjeberg som satte fart på karrieren hennes. Norge trengte også en ny høyrekant siden Kristine Duvholt Havnås gav seg på landslaget etter VM 2001 i Italia. Høsten 2002 deltok Ragnhild på sin første landslagssamling. Ikke lenge etterpå debuterte hun på landslaget mot Jugoslavia i nabobyen Fredrikstad med lagvenninner, familie og venner på tribunen. Ragnhild innfridde, og fikk være med på flere samlinger. Men for lite rutine førte til at hun ikke kom med på laget som tok EM-sølv i Danmark i desember 2002. Marit Breivik, som da var landslagstrener, fortalt henne at hun var en spiller for fremtiden.

 

Den første sesongen med Skjeberg i eliteserien gikk opp og ned. Den første halvdelen av sesongen imponerte laget som nykommere i eliteserien. Men etter jul gikk det dårligere og dårligere. Da vant de bare en kamp, og det var tungt for Ragnhild og de andre jentene. Det positive var at de så vidt klarte å berge plassen i eliteserien.

 

Selv om det ikke gikk så bra med laget, hadde Ragnhild gjort det ganske bra, og ble kåret til årets høyre kantspiller i eliteserien. Det var en sterk prestasjon med tanke på at det var hennes første sesong på elitenivå. Prestasjonene ble lagt merke til, og hun fikk et tilbud av den danske klubben GOG. Ragnhild grep sjansen, og flyttet til Danmark for å prøve seg i verdens beste håndballiga på det tidspunktet. Før Ragnhild flyttet til Danmark, fullførte hun utdannelsen sin som diplommarkedsfører på BI. Dermed hadde hun noe å falle tilbake på etter at hun var ferdig med håndballkarrieren.

 

Ragnhild trodde at hun bare skulle lære litt det første året, men ble kastet rett inn i det. Hun fikk mye spilletid, og presterte meget bra. Så bra at hun ble kåret til ligaens beste høyre kantspiller. Det var veldig overraskende, og ikke minst for Ragnhild selv. Det var ingen tvil om at Ragnhild utviklet seg til en bedre håndballspiller etter at hun flyttet til Danmark. Hun ble bedre på det meste. I Danmark er kantspillerne mye mer involvert i spillet enn i Norge. Det går hurtigere, og er en spillestil som passet Ragnhild bra. For det var hurtigheten som kjennetegnet henne. Hun scoret mange mål for landslaget og klubblaget på kontringer.

 

Høsten 2003 spilte Ragnhild seg mer inn i landslaget. Noe som førte til at hun kom med til VM i Kroatia i desember. Selv om Norge presterte dårlig med å bare bli nr 6 og mistet OL-plassen, ble det Ragnhilds gjennombrudd på landslaget. Gjennom mesterskapet spilte hun seg opp til å bli førstevalget på høyrekanten. Best huskes hun kanskje fra mellomspill-kampen mot Ungarn hvor hun var med på å snu kampen for Norge, og sikret uavgjort. Det gikk altså fort fra Ragnhild spilte i 1. divisjon med Skjeberg til at hun var etablert på landslaget.

 

Året etter fikk Ragnhild og de andre jentene revansj for det dårlige VM-et. Da tok Norge EM-gull i Ungarn. Ragnhild var svært delaktig i det, og dette var også første gangen hun vant noe stort.  EM-gullet førte til at mange fikk øynene opp for Ragnhild. Hun fikk mange tilbud fra både danske og norske klubber ettersom kontrakten med GOG gikk ut etter den sesongen. Valget falt til slutt på Ikast hvor hun ble Josephine Tourays erstatter på høyrekanten. Ved å spille for et av de beste lagene i verdens beste liga tok hun enda et steg videre mot toppen.

 

Men den første sesongen i Ikast gikk ikke så bra for Ragnhild. Hun ble skadet i den andre seriekampen. Noe som førte til at hun var borte fra håndballbanen i noen uker. Ragnhild kom riktignok raskt tilbake og klarte å kvalifisere seg til VM i St. Petersburg i desember med landslaget. Til tross for at Norge manglet mange sentrale spillere som følge av skader, skuffet Norge stort i mesterskapet med å bare bli nummer ni.

 

Ikast var også plaget av mange skader. Dette førte til veldig ustabile og varierende prestasjoner. Derfor ble det heller ingen titler med klubblaget. Ikast hadde riktignok som mål å komme til sluttspillet. Noe de også klarte. Her ble de slått ut av Slagelse i semifinalen. De andre målsettingene ble ikke innfridd. Ikast ble slått ut i kvartfinalen både i pokalturneringen og i EHF-cupen. Ragnhild fikk heller ikke noe kjempegjennombrudd i sin debutsesong for Ikast. Men det var imidlertid enkeltkamper hvor hun var veldig god. Dette førte til at hun ble kåret til årets norske høyre kantspiller.

 

Sesongen etter kom også de norske landslandsspillerne Camilla Thorsen, Isabel Blanco og Katja Nyberg til Ikast. På papiret hadde Ikast et kjempelag med syv norske spillere til sammen. Men skader førte til at laget ikke klarte å hevde seg helt i toppen i den danske ligaen. Ikast endte igjen på 4. plass, og ble slått ut av Slagelse i sluttspill-semifinalen. I EHF-cupen spilte Ikast seg helt til finalen. I den første kampen, som ble spilt på hjemmebane, vant de med fem mål mot russiske Zvezda Zvenigorod. Men i returkampen på bortebane var de sjanseløse, og tapte med ti mål. Dermed måtte Ikast nøye seg med sølv.

 

Til tross for at Ikast ikke nådde helt til topps sesongen 2006/2007, kunne Ragnhild være stolt av sine egne prestasjoner. Hun var kjempegod gjennom hele sesongen for Ikast, og ble fortjent kåret til Ikasts beste spiller. I tillegg ble hun kåret til beste høyre kantspiller i den danske ligaen. Men Ragnhild vil også bli husket for noe annet i 2006.

 

Under EM i Sverige spilte hun en stor rolle i semifinalen mot Frankrike og i finalen mot Russland. Norge feide all motstand til side i gruppe- og mellomspillet, og fikk først skikkelig motstand i semifinalen mot Frankrike. Da kampen sto og vippet få minutter før full tid, skaffet Ragnhild en straffe til Norge. Noe som ble helt avgjørende for kampens utfall. Norge scoret, og gikk videre til finalen. Også den kampen ble fyktelig spennende, men Ragnhild avgjorde det hele med å score Norges tre siste mål. Og dermed var Ragnhild og Norge europamestere for andre gang!

 

Året etter i VM i Frankrike måtte Norge nøye seg med sølv. Da ble Russland for sterke i finalen. Sesongen 2007/2008 ble den beste sesongen for Ikast på mange år. De ble ikke like hardt rammet av skader som de forrige sesongene, og spilte seg til DM-finalen hvor de møtte Viborg. Viborg vant klart den første finalekampen. I den andre kampen fikk Ikast revansj og tvang frem en tredje kamp. Men i den siste og avgjørende kampen ble Viborg for sterke. Det ble dermed sølv på Ragnhild og Ikast. Selv om de tapte finalen, var det en stor prestasjon å få sølv. Det førte også til at Ikast fikk muligheten til å kvalifisere seg til Champions League sesongen etter. I EHF-cupen skuffet derimot Ikast. De hadde ambisjoner om å vinne turneringen, men ble slått ut av russiske Volgograd i semifinalen.

 

Ragnhild var også blant de 14 spillerne som ble tatt ut til OL i Beijing i 2008. Norge var det eneste laget som gikk ubeseiret gjennom gruppespillet. I kvartfinalen møtte de Sverige som de ikke hadde noen problemer med å slå, og tok seg lett til semifinalen. Den kampen, mot Sør-Korea, ble vanvittig spennende. Da det gjensto 1 minutt og seks sekunder igjen av kampen ledet Norge med tre mål, og alle trodde seieren var sikret. Men Sør-Korea scoret to kjappe mål, og da det gjensto 25 sekunder ledet Norge bare med ett. I stedet for å spille ballen videre, gikk Ragnhild på mål. Hun bommet og Sør-Korea utlignet til uavgjort i stedet da det gjensto seks sekunder. Men Gro Hammerseng ordnet opp. Hun scoret i siste sekund, og sørget for at Norge gikk til finalen hvor de møtte Russland. Den kampen ble aldri spennende. Norge fikk en kjempestart hvor alt gikk deres vei. Etter halvspilt 1. omgang ledet Norge med hele ti mål, og seieren var i realiteten allerede sikret da. Resten av kampen ble en ren parademarsj hvor den ene spilleren etter den andre viste seg frem. Norge vant til slutt 34-27, og tok fortjent OL-gull etter å ha spilt en av de beste kampene noensinne i finalen.

 

Foran sesongen 2008/2009 skjedde det en del utskiftninger på Ikast-laget. Hanne Halèn, Louise Svalastog, Camilla Thorsen, Tanja Milanovic, Mette Jensen og Valerie Nicolas forlot laget. Samtidig gikk Tonje Nøstvold, Mette Sjøberg, Alette Stang, Susan Thorsgaard, Ingrid Ødegaard og Malene Dalgaard til Ikast. Ikast hadde nok den sesongen bedre utespillere enn de hadde forrige sesong, men de savnet en klassekeeper. Det var også noe av årsaken til at Ikast slet i starten av sesongen, men Ingrid Ødegaard spilte seg etter hvert opp, og hun var ikke den eneste årsaken til at Ikast ikke presterte bedre. For Ikast, som i løpet av sesongen skiftet navn til FC Midtjylland fordi de ble kjøpt opp av dem, skuffet i Ragnhilds siste sesong i klubben. De ble bare nummer fem i den danske ligaen og ble slått ut i semifinalen i pokalturneringen. I Champions League gikk det bedre. Først og fremst var det imponerende at de klarte å kvalifisere seg etter en vanskelig kvalifiseringsgruppe. Etter det var det enda mer imponerende at de klarte å gå videre til mellomspillet. Der skuffet de imidlertid stort, og tapte alle de seks kampene de spilte klart. 

 

Under EM i Makedonia i desember 2008 måtte Ragnhild finne seg i å stå i skyggen av Linn-Kristin Riegelhuth som ble flyttet ut på høyrekanten og gjorde det veldig bra der. Ragnhild klarte aldri å prege kampene da hun fikk spille og i finalen ble hun plassert på tribunen. Men gull ble det, og dette var Ragnhilds tredje EM-gull på like mange forsøk. Det ble også Ragnhilds siste mesterskap. Hun valgte å takke nei til videre landslagsspill i begynnelsen av 2009 fordi hun mamglet motivasjon til å fortsette.

 

Før det hadde hun også takket nei til å forlenge kontrakten med FC Midtjylland. Etter seks år i Danmark ønsket hun å flytte hjem igjen. Hun fikk seg en sivil jobb i Infotjenester og valgte å trappe ned håndballkarrieren til spill i 2. divisjon med Sarpsborg. Skjeberg hadde nemlig i løpet av de årene Ragnhild spilte i Danmark rykket ned fra eliteserien til 2. divisjon og Sarpsborg hadde overtatt deres senioravdeling. Ragnhild skrev under på en toårskontrakt med dem. 

 

Ragnhild fikk en sentral rolle på laget hvor hun også fikk prøve seg som både back og straffeskytter. Hun ble også deres toppscorer sesongen 2009/2010. Da Sarpsborg spilte jevnt mot eliteserielaget Gjøvik i en NM-kamp i begynnelsen av sesongen, var det nok mange som trodde at de skulle kjempe om opprykk til 1. divisjon. I serien gikk de imidlertid tidlig på tre tap, og var i realiteten lenge før jul ute av kampen om opprykk. Spillet bedret seg imidlertid utover i sesongen, og Sarpsborg avsluttet den meget bra. 

 

Sesongen etter var det en del usikkerhet i starten. De fikk brått en ny trener, og det var lenge usikkert om de etablerte kom til å fortsette. Det gjorde de, og Sarpsborg fikk stablet et slagkraftig lag på bena. Det var ventet at de skulle kjempe i toppen, men den største opprykksfavoritten var naboen i sør, Halden. Da de også tapte med hele 13 mål borte for Halden i den tredje seriekampen, virket opprykket umulig. Sarpsborg fortsatte å gå fra den ene storseieren etter den andre, men var avhengig av hjelp for å gå forbi Halden på tabellen. Det fikk de også da Halden avgav et poeng mot Asker. Det ble dermed en tidlig opprykksfinale da Sarpsborg møtte Halden hjemme i januar. Da spilte de et nervøst Halden-lag trill rundt og vant fortjent med åtte mål. Alt var da opp til Sarpsborg selv. Det gikk lenge på skinner, men et tøft kampprogram mot slutten av sesongen ble til slutt for tøft. Sarpsborg gikk på et tomålstap for Asker hjemme da det gjensto to serierunder. Halden feilet ikke, og dermed røk opprykket. Sarpsborg endte på 2. plass et poeng bak Halden. Dermed fikk de ikke mulighet til å spille om opprykk til 1. divisjon. Ragnhild var helt suvern for Sarpsborg sesongen 2010/2011. Hun scoret 195 mål på 24 seriekamper, og ble klar toppscorer i 2. divisjon avdeling 1.

 

Etter at de ikke klarte opprykket forsvant nesten hele spillerstallen. Flere gikk til Fredrikstad og Halden, mens noen valgte å legge opp. Ragnhild var en av få spillere som valgte å bli i klubben, men var ikke med på alle treningene som før. Fra være et topplag de siste to sesongene, kjempet Sarpsborg i bunnen sesongen 2011/2012. De tapte flere kamper på målstreken og hadde sjeldent marginene på sin side i sluttminuttene. For lite rutine var trolig årsaken til dette. Etter å ha gått på tap på tap mistet også det unge laget selvtilliten. Rundt juletider så man at dette kom til å ende med nedrykk. Det gjorde det også. Sarpsborg endte til slutt nest sist på tabellen på en 11. plass.

 

I løpet av sesongen ble Ragnhild gravid. Hun spilte de første kampene etter jul, men en strekk i låret i en kamp midt i februar førte til at hun gav seg for sesongen og senere valgte å legge opp. 



Utdrag fra sommerpraten med Sarpsborg Arbeiderblad-juli 2005

                    10 kjappe:

  • Saltvann eller ferskvann? Saltvann
  • SA eller VG? SA
  • Grillmat eller reker? Grillmat
  • Øl eller vin? Vin
  • Skjebergkilen eller Mallorca? Skjebergkilen
  • Softis eller saftis? Softis
  • Ball eller puck? Ball
  • Idol-Jorun eller Turboneger? Idol-Jorun
  • Oslo eller Gøteborg? Gøteborg
  • FK Sparta Sarpsborg eller SFK? Begge


Intervju med Ragnhild januar 2006

Intervjuet ble foretatt over mail i januar 2006

 

Håndballspørsmål

Hvem har betydd mest for din utvikling?

- Familien. Uten de hadde jeg nok ikke kommet så langt jeg er nå.

 

Når skjønte du at du kunne nå langt i håndball?

- Aner ikke. Har vel aldri skjønt det sånn direkte. Bare latt ting komme som det har kommet.

 

Tror du at du hadde vært der du er i dag hvis Skjeberg ikke hadde rykket opp i eliteserien?

- Nei. Det var vel først som eliteseriespiller jeg ble aktuell for landslaget. Og gjennom landslaget blir man også mer aktuell for utenlandske klubber. Er nok mye av grunnen til at jeg havnet i Danmark.

 

 

Var det vanskelig å ta beslutningen å flytte til Danmark?

- Veldig. Det tryggeste hadde jo vært å bli hjemme med familie og venner i nærheten, og spille i den klubben du hadde vokst opp i. Men samtidig måtte det jo komme en tid hvor man turde å prøve noe nytt. Jeg var ferdig med studiene den sommeren jeg flytta. Det hjalp litt på beslutningen. Hadde ikke noe slikt som holdt igjen.

 

Hva har du blitt bedre på etter at du flyttet til Danmark?

- Har nok blitt en mer komplett spiller. Kantspillerne er mer med i spillet her enn i Norge, og det har jeg utviklet meg masse gjennom. Tempoet er også litt høyere, så har nok blitt bedre på den biten også.

 

Syns du det er stor forskjell på den norske og danske ligaen?

- Den danske ligaen er nok mer jevnere enn den den norske. Selv om det finnes klare favoritter i den danske serien, er det flere lag som står klare til å utfordre disse lagene. Mye av dette henger nok sammen med at det finnes mange utenlandske spillere i den danske ligaen som er med på å heve nivået. Har etterhvert blitt en veldig attraktiv liga å spille i.

 

Hvor mye trener du i uka?

- Rundt 12 – 15 timer i uka. Pluss kamper. Dette kan variere litt avhengig av kampprogrammet og den totale belastningen.

 

Har du drevet med andre idretter?

- Spilte også fotball i 3 år, fra jeg var 9 til jeg var 11. Drev også med dans en liten periode.

 

Lengter du mye hjem?

- Noen ganger. Lengta mest hjem det første året jeg bodde i Danmark, da alt var nytt og usikkert. Så har det gått seg til mer og mer. Men prøver å ta en tur hjem så ofte jeg kan (selv om det er veldig sjelden), og så får jeg ofte besøk hjemmefra. Det hjelper jo….

 

Hvor lenge blir du i Danmark?

- Kontrakten min med Ikast går ut sommeren 2007. Etter det vet jeg ikke hva som skjer. Mye tilfeldigheter avgjør hva som skjer da…

 

Hvis du kommer tilbake til Norge, er det noen lag du kunne tenke deg å spille for? (Regner med at Skjeberg ikke blir aktuelt så lenge du satser for fullt).

- Hadde helst sett for meg at jeg kunne komme tilbake og spille for Skjeberg igjen. Men det avhenger selvfølgelig at de jobber seg oppover igjen. Så lenge jeg satser for fullt er jeg avhengig av å spille for et eliteserielag. Bortsett fra det er det ingen spesielle lag som skiller seg ut.

 

Tror du at du noen gang kommer til å spille for Skjeberg igjen? Ikke en gang for å hjelpe dem opp igjen når du eventuelt skal trappe ned?

- Det er ihvertfall ikke noe man skal se helt bort fra. Men det er vanskelig å si nå. Skal man se framover er det mange faktorer som avgjør min framtid. Ikke kun håndballen.

 

Er det tilfeldig at du er nr 8 i Ikast akkurat som du var i Skjeberg?

- Nei, det er ikke tilfeldig. Når jeg kom til Ikast kunne jeg velge mellom flere ledige numre, og 8 var da blant de. Siden jeg spilte med 8 i Skjeberg i mange år, var det artig å kunne velge det igjen.

 

Hvor lenge kommer du til å spille håndball?

- Jeg kommer til å spille håndball så lenge jeg syns det er gøy, og så lenge kroppen holder til det.

 

Tror du at du kommer til å spille klubbhåndball lenger enn landslagshåndball?

- Det tror jeg nok. Igjen er det vanskelig å kunne si noe om hvordan framtida blir, men jeg har vanskelig for å tro at jeg er ferdig med klubbhåndball den dagen jeg er ferdig med landslaget. Landslagshåndball er også langt usikrere enn klubbhåndball. Du velger selv om du er tilknyttet klubbhåndball, det gjør man ikke ved landslagshåndball.

 

Har du noen gang hatt noen alvorlige skader?

- Nei. (Bank i bordet.) Har hatt en del småskader, men ikke noen som har satt meg utenfor i lang tid. Det lengste skadeoppholdet jeg har hatt har vært på 3-4 uker. Det skal man ikke klage på hvis man sammenligner seg med andre langtidsskadde.

 

Syns du det er rart at folk spør om autografen din? Og vil ha bilder av deg?

- Det vil alltid være litt rart, spesielt de første gangene. Men det er ikke så ofte det skjer. Det er gjerne i forbindelse med kamper o.l., og da representerer du jo klubblaget ditt eller landslaget. Hvis det kan være til glede for noen andre, er det jo bare gøy.

 

Ser du på deg selv som en “stjerne”?

- Nei, det gjør jeg ikke.

 

Blir du gjenkjent på gaten? I Ikast og hjemme?

- Ikast og Sarpsborg hvor jeg kommer fra er begge forholdsvis små byer, hvor det er stor interesse for håndball. Dermed kan man fort støte på mennesker som har lyst til å prate litt håndball. Ellers går jeg veldig fritt ja.

 

Er det noen håndballspillere du ser opp til eller har sett opp til?

- Det har vært og finnes mange gode håndballspillere som har imponert meg masse. Men vanskelig å peke ut enkelte.

 

Har du hatt eller har noen andre idoler?

- Ikke som jeg kommer på.

 

Hvem på Ikast er du mest sammen med?

- Jeg er mest sammen med de andre nordmennene her nede. Det blir veldig naturlig for oss å holde sammen siden vi ikke har et like stort nettverk her nede som f.eks. danskene har.

 

Og på landslaget?

- Her blir det litt annerledes. På samlinger er vi stort sett i aktivitet fra morgen til kveld, og det er liten tid til å lage de store sosiale planene. Det blir gjerne til at man er mest med romkameraten, og den varierer fra samling til samling. I mesterskap får man derimot velge, og da holder Kari-Mette og jeg sammen. Vi østfoldinger må jo holde sammen vettu.

 

Har du noen gang spilt noen andre steder på banen enn på høyrekanten?

- Begynte håndballkarrieren som midtback. Men etterhvert som alderen steg, og høyden ikke fulgte etter, havnet jeg fort på kanten. Har vært fornøyd med det.

 

Har du noen forklaring på hvorfor det gikk dårlig i VM?

- Hadde det vært en konkret ting som avgjorde, kunne man fort rettet på det. Men det var nok mye som spilte inn. Uansett så presterte vi rett og slett ikke godt nok, og vi ble for stresset i de kritiske periodene hvor kampene skulle avgjøres. Det tapte vi noen sure poeng på, noe som gjorde det vanskelig for oss senere.

 

Tror du det blir vanskelig å komme med til EM i Sverige når Vigdis Hårsaker og Linn-Kristin Riegelhuth kommer tilbake?

- Det vil alltid være vanskelig å kvalifisere seg til mesterskap, siden det er mange gode håndballspillere i Norge, og mange spillere som kjemper om få plasser. Det viktigste for meg er å tenke på meg selv og hva jeg kan jobbe videre med, og så er det opp til andre å ta ut laget når den tid kommer.

 

Hva er din beste håndballopplevelse (På klubblag og landslag)?

Klubblag: Det må være opprykket til eliteserien med Skjeberg. Vi hadde jobbet for det i så lang tid, og endelig lykkes det.

 

Landslag; Helt klart EM-gullet 2004. Det er nok mitt største øyeblikk på håndballbanen noensinne.

 

Og den verste?

- Tapet mot Spania i kampen om 5.plassen i VM 2003. Førte til at vi mistet OL-plassen i Athen 2004.

 

Hva syns du er dine sterke sider som håndballspiller?

- Kontringsspillet er kanskje det jeg er aller sterkest på. Er ikke sånn superhurtig i utgangspunktet, men kan lese spillet slik at jeg får det forspranget jeg trenger.

 

Hva syns du selv at du kan bli bedre på?

- Spensten. Misunner de kantspillerne som henger og henger før de skyter. F.eks. Camilla Thorsen. Helt rå.

 

Hva er din største ambisjon som håndballspiller?

- Hadde en gang en ambisjon om å komme med på landslaget. Det lykkedes jo, jeg har jo spilt noen landskamper nå. Jeg mangler å vinne noe med et klubblag. Det hadde vært kjempeartig, f.eks EHF-cupen med Ikast????

 

Har du noen gang vurdert å legge opp?

- Det har da vært perioder hvor man er litt lei, og ting ikke fungerer som det skal. Og da lurer man jo litt på hvorfor man gidder. Men det pleier å gå fort over, og jeg har aldri vurdert det sånn seriøst nei.

 

Hvordan forbereder du deg til viktige kamper? Har du noen ritualer?

- Jeg er ikke sånn at jeg har mange faste ritualer som jeg må gjennom før kamp. Der er det mange som har. Det viktigste for meg er at jeg får spist og drukket nok slik at kroppen er best mulig forberedt ihvertfall.

 

Hvordan ser du på Ikasts muligheter nå den siste halvdelen av sesongen? Tror du dere når sluttspillet? Og hvor langt tror du dere kommer i EHF-cupen?

- Vi har variert alt for mye i spillet vårt denne sesongen. Skal vi nå sluttspillet og komme langt i Europacupen, må vi bli langt mere stabile. Og det har jeg stor tro på at vi kan.

 

Nå når Ikast får så mange gode spillere. Tror du at Ikast kan vinne Champions League?

- Det er vanskelig å si. Først må man kvalifisere seg til å spille i Champions League. Og slik det ser ut i dag, så er det lang vei dit. Men er sikker på at vi får et kjempelag til neste år, og det bliver spennende å se hvor langt vi kan komme.

 

Utenfor banen

Kan du med få ord beskrive deg selv som menneske?

- Sta, temperamentsfull, snill. (det jeg får høre ihvertfall…… hehe)

 

Hva gjør du ved siden av å spille håndball?

- Studerer. Tar nå suppleringsfag ved handelshøyskolen i Herning. Starter på cand.merc etter sommeren.

 

Hvilke andre interesser enn håndball har du?

- Være med venner, dra på cafe, kino etc…

 

Hva gjør du etter håndballkarrieren?

- Får meg forhåpentligvis en jobb jeg liker, og bruker masse tid på de personene rundt meg som jeg ikke har fått sett så mye pga håndballen.

 

Hvor gamle er søskenene dine?

Ole-Fredrik er 36.

Marianne er 33.

Rolf er 25.

 

Hva slags musikk liker du å høre på?

- Hører på det meste. Avhenger stort sett av dagsformen og det humøret jeg er i.

 

Hvilken film har gjort mest inntrykk på deg?

- Tid for hevn med Matthew McConaughey og Samuel L. Jackson.

 

Favorittbok?

- Akkurat nå er jeg veldig opphengt i krimbøkene til Henning Mankell. De er ofte med når vi er ute og reiser.

 

Hvilket fag likte du best på skolen (bortsett fra gym)?

- Matte på ungdomsskolen.

 

Og hvilket likte du minst?

- Matte på videregående.

 

Hva ser du helst på tv?

- Akkurat nå er det Lost. En utrolig bra serie.

 

Lakris, potetgull eller sjokolade?

- Sjokolade.

 

Fjell, skog eller sjø?

- Sjø.

 

Familie, venner eller kjæreste?

- Alle!!

 

Island, Paris eller Maldivene?

- Har ikke vært på Maldivene. Det kunne vært spennende.

 

Ski, slalåm eller snowboard?

- Snowboard.

 

Sykkel, motorsykkel eller bil?

- Bil.

 

Dance, R&B eller Rock?

- Alle, men ikke samtidig.



Intervju med Ragnhild i Ikast Avis av Ole Bitsch 2007

En skæbne af guld

Av: Ole Bitsch i Ikast Avis.

 

Tre år i dansk håndbold har ændret Ragnhild Aamodts liv – i dag er hun dobbelt EM-guldvinder, landsholdsstjerne og en stærkere person.

 

Med stor koncentration graver hun de dyrebare klenodier op af skuffen i den hvide skænk. To værdigenstande, der hverken kan købes for penge eller erstattes af guld. Men denne tirsdag formiddag, hvor vinterregnen mod vinduerne til den lille lejlighed i Ikast, kommer de frem. De to EM-guldmedaljer. Men kun til ære for den knipseivrige fotograf og den spørgelystne reporter.

 

- Jeg har da overvejet at hænge dem op, men de passer ikke rigtigt nogen steder, lyder det på klingende norsk, mens Ragnhild Aamodt med en undskyldende mine placerer medaljerne på det røde bomuldsstof, der pryder sofabordet.

 

De fleste sportsudøvere kan med garanti – formentlig også i rekordfart – finde en passende væg, en hylde eller et skab, hvis de kommer i nærheten af et Europa-mesterskab.

 

Men for Ragnhild Aamodt er det ikke vigtigt at promovere sine medaljer eller sine åbenlyse håndboldtalenter. Den 26-årige nordmand lader talenterne tale på banen.

 

- Men de to guldmedaljer betyder da enormt meget for mig – EM-titlerne er de eneste, jeg nogensinde har vundet. Det er heller ikke utænkeligt, at jeg en dag – når håndboldkarrieren er forbi – hænger medaljerne op i en ramme, måske sammen med landsholdstrøjerne, jeg har gemt fra finalerne, siger Ragnhild Aamodt.

 

Faktisk er det kun mindet fra EM i Ungarn i 2004, der med et silkebånd i grønne, hvide og røde farver samt en tung guldcirkel, ligner en klassisk medalje.

 

Til gengæld er det lidt sværere at definere medaljen fra sidste års EM-slutrunde i Sverige. For enden af det blå/gule bånd hænger et cirkelformet og mat stykke glas – med et hul i midten!

 

- Et noget annerledes bud på en guldmedalje. Men det er nu lidt ærgerligt, for som regel er jeg nødt til at forklare folk, at det rent faktisk er en medalje, de står med i hånden, medgiver Ragnhild Aamodt, inden hun lægger mesterskabsbeviserne tilbage i skuffen.

 

Opkaldet fra Danmark

Tilbage i 2003 var der dog intet, der tydede på, at normanden i 2007 skulle sidde med to EM-klenodier i en lille, hyggelig lejlighed i hjertet af Ikast.

 

Umiddelbart var der intet tegn på, at Ragnhild Aamodt skulle spille en hovedrolle i EM-finalen i Sverige, eller tegn på at hun skulle komme på kontrakt i Ikast-Bording, en af Europas største klubber inden for kvindehåndbolden.

 

For lidt over tre år siden befandt Ragnhild Aamodt sig i barndomsbyen Skjeberg i det østlige Norge, en halv times kørsel fra den norske/svenske grænse. Som udlært bachelor i marketing med speciale i menneskelig ressourceforvaltnig, var der styr på tilværelsen – også sportslig, hvor hun spillede for barndomsklubben Skjeberg IF, der var oprykker i den bedste norske håndboldrække, Eliteserien.

 

Men en forårsdag i 2003 kom der et telefonopkald, der skulle ændre tilværelsen for Aamodt. Opkaldet kom fra Danmark, fra håndboldligaklubben GOG som ville have den lille højrefløj til nabolandet mod syd. Det satte tankerne i gang hos normanden.

 

- Jeg stod over for et svært valg, for jeg havde aldrig tidligere set mig som en spiller, der skulle flytte til udlandet. Det var ikke lige mig, så det var et stort skridt, da jeg lod meg overtale – og tog imod udfordringen fra Danmark, siger Ragnhild Aamodt, der betegner flytningen som lidt af en skæbneudfordrende beslutning.

 

- Jeg har da tit tænkt tilbage på de dage, hvor jeg sagde ja til at rejse til Danmark. Hvis jeg havde takket nej, ville jeg næppe have siddet med alle de oplevelser – og de to EM-guldmedaljer, som håndbolden og tiden her nede har givet mig, analyserer hun.

 

Landsholdet i blodet

Ragnhild Aamodt er født og opvokset på en gård nær Skjeberg – en by på ca. 10.000 indbyggere. På gården drev hendes forældre, som nu begge er pensionerede, et familielandbrug, der blandt andet omfattede grisealv. Men der var også tid til leg, sport – og håndbold.

 

Således er Ragnhild Aamodts håndboldgener ikke fra fremmede. Moderen spillede nemlig ikke kun for Skjebergs bedste hold, hun var i 1960`erne og 70`erne også del af det norske landshold.

 

- Jeg kommer fra en meget sportsinteresseret familie, men det må være fra min mor, jeg fik interessen for håndbold. Jeg var altid med hende i hallen, når hun skulle trene eller spille kamp. Det syntes jeg var sjovt, og som fem-årig startede jeg selv med at spille. Nu da jeg er på landsholdet, ynder min mor at fortælle om, hvordan håndboldforholdene var i ”de go`e, gamle dage”, griner Ragnhild Aamodt, som i 2003 var i yderkanten af landsholdstroppen, da GOG henvendte sig med en kontrakt.

 

Men det var noget helt andet at spille i Danmark, hvor interessen for kvindehåndbold er meget større end i Norge. Jeg kunne straks mærke, jeg kom til en professionel klub, der – i modsætning til Skjeberg – havde en organisation, hvor syv-otte personer var ansat på fuld tid. Der var tænkt på alt – også udover holdet, lige fra salg til økonomi og administration, siger Ragnhild Aamodt, der netop peger på baglandet og økonomien som den store forskel på Norge og Danmark.

 

- Der hjemme er det en klub som Larvik, der har råd til at tilbyde fultidsprofessionelle tilstande som i Danmark. I de fleste norske klubber, er spillerne nødt til at arbejde ved siden av håndbolden og det kan mærkes under træning og kampe.

 

- Mens der er stor fokus på Norges kvindelandshold, så lider klubhåndbolden under færre sponor, færre tilskuere og dårligere tv-aftaler. Når man tænder fjernsynet derhjemme, så er det ikke håndbold, men nærmere skihopp, skiskydning eller langrend, der vises på skærmen. Så er det som bekendt meget anderledes i Danmark, hvor der flere gange om ugen er håndbold på tv, bemærker Aamodt.

 

Trives i Ikast

For den stærke venstrehåndsspiller var den nye tilværelse i udlandet et markant skifte. Særligt det første år i GOG tog hårdt på Ragnhild Aamodt, som dog havde sportslig succes i klubben på Sydfyn.

 

- Jeg kendte ingen i GOG, hvor jeg på daværende tidspunkt var den eneste norske spiller. Det blev nemmere år for år, men i starten var det meget hårdt. Jeg havde en del hjemvè, og generelt savnede jeg min familie og venner som jeg er sterkt knyttet til. Men tiden i Danmark har klart gjort mig mere selvstændig – og til en stærkere person, understreger Aamodt, der i sommeren 2005 skiftede til Ikast-Bording – efter to sæsoner og cirka 60 kamper for GOG.

 

- Jeg var glad for at være i Gudme, men skiftet til IBEH var et sportsligt skridt op ad rangstigen, idet klubben hvert år er repræsenteret i Europa Cup`en. Jeg har ikke haft grund til at fortryde min beslutning, for jeg trives virkelig her i Ikast. Klubben drives meget professonielt hele vejen rundt, og på banen har vi et socialt velfungerende og homogent hold, der også svinger godt sammen udenfor banen. Naturligvis hænger det også sammen med, at der i Ikast er mange, andre nordmænd – de står i samme situation som mig.

 

- Vi mødes ofte efter træningerne og når vi har fri, men generelt fungerer jeg fint med klubbens andre spillere, forsikrer Ragnhild Aamodt, der fem-seks gange om året rejser hjem til Norge. Ofte får hun også besøg af familien samt kæresten, Jørgen, som arbejder som restaurantbestyder i hjemlandet.

 

Andet end håndbold

Hun har netop forlænget kontrakten med IBEH til sommeren 2009 – og der er stadig masser af håndboldambitioner i normanden, der står noteret for over 70 A-landskampe.

 

- Jeg har endu ikke prøvet at spille Champions League, så det håber jeg at nå inden kontrakten udløber. Men jeg er dog ikke en af de typer, der kan leve, sove, spise og spille håndbold. Jeg er nødt til at have andre utfordinger, så jeg møder folk udenfor sporten. Jeg skal have nogle rutiner, nogle retningslinier og noget at give mig til – ellers bliver jeg lidt for doven, og så er jeg nok ikke så god til at komme op om morgenen, erkender Ragnhild Aamodt, der før decembers EM i Sverige stoppede sit engagement på cand. merc.-uddannelsen i Herning.

 

- Der var simpelthen for travlt med håndbolden, de mange kampe og udtagelsen til landsholdet. Men jeg er glad for at Ikast-Bording har sørget for et job i erhvervslivet til mig – cirka 10-12 timer om ugen skal jeg være salgskoordinator. Når jeg er færdig med håndbolden, har jeg ikke brugt min uddannelse i seks år – derfor er det viktigt, at jeg får lidt erfaring, som forhåbentlig kan holde mig i gang, til jeg kommer hjem til Norge, siger Ragnhild Aamodt. 

 

 



Intervju april 2010

Håndballspilleren som vendte hjem

Av: Katrine Johansen Heier

Det har nå snart gått et år siden Ragnhild Aamodt forlot sin tilværelse som profesjonell håndballspiller i Ikast i Danmark til fordel for spill i norsk 2. divisjon og en sivil jobb. Årsaken til at hun valgte å avslutte håndballkarrieren på toppnivå forholdsvis tidlig var at hun var mettet og syntes ikke det var like gøy lenger.

- Motivasjonen var ikke den samme, og for å prestere på topp er man avhengig av det. Jeg syntes det fortsatt gikk bra på banen og kroppen hadde tålt å holde på lenger fordi jeg har vært lite skadet, men jeg så ikke noe poeng i å bare dra ut håndballkarrieren når jeg ikke var like motivert, sier hun.

Samtidig understreker hun at det også var den lange avstanden hjem til venner og familie som spilte inn. Ragnhild dro utelukkende til Danmark for å spille håndball, og hadde alltid sett for seg at hun skulle vende hjem på et tidspunkt. Hvis det hadde vært et topplag i Østfold på daværende tidspunkt hadde hun fortsatt å satse for fullt, men når det ikke var det måtte hun ta et valg og håndballen tapte.

Sivil jobb og spill i 2. divisjon
I stedet fikk hun seg jobb i Infotjenester. Det er en bedrift som støtter og utvikler arbeidslivet og selger kurs og oppslagsverk innen forskjellige områder til private bedrifter, organisasjoner og offentlig forvaltning. Ragnhild trives godt i jobben, og føler også at hun får brukt noe av utdannelsen hun har innenfor markedsføring. Hun startet som vikar i juni og fikk etter hvert fast jobb der.

Hun synes allikevel det hadde vært en stor overgang å gi seg helt med håndballen. Derfor valgte hun å gå til Sarpsborg i 2. divisjon. Hun kunne ha spilt på et nivå høyere i Fredrikstad (som nå har rykket opp til eliteserien) eller Rygge, men kortere reisevei til bortekamper var avgjørende for at hun valgte Sarpsborg, siden de bare spiller mot lag fra deler av Østlandet. Dessuten ville hun bosette seg i Sarpsborg, og hadde også da fått lengre vei til trening hvis hun hadde spilt for Fredrikstad eller Rygge. I tillegg hadde hun et par venninner på Sarpsborg-laget.

Trener fortsatt mye

Ragnhild trener fortsatt mye og synes ikke treningsmengden har gått så vesentlig ned.

- Men jeg merker at jeg ikke har like mye overskudd til å trene når jeg har vært på jobb hele dagen først. Kroppen og hodet er ikke like klar for trening. Da blir treningene også litt annerledes.

Det har vært en stor nivåmessig overgang fra dansk eliteserie til norsk 2. divisjon, og forholdene rundt klubben er veldig annerledes. Hun har ikke like gode spillere rundt seg ettersom laget stort sett har bestått av 17-18-åringer. Dem kan hun ikke forvente like mye av som sine tidligere lagvenninner som var eldre og
fulltidsprofesjonelle.

- Det kan noen ganger være litt irriterende i kampsituasjoner når jeg som kantspiller blir oversett og ikke får ballen når jeg er ledig, men jeg synes jeg har vært flink til å tilpasse meg det.

I 2003 forlot hun et Skjeberg-lag som akkurat hadde klart å berge plassen i eliteserien etter å ha rykket opp året før. Da hun kom hjem seks år senere var det ikke lenger noe lag som het Skjeberg. Senioravdelingen deres hadde blitt overført til SIL (Sarpsborg Idrettslag). Selv om hun vokste opp i Skjeberghallen, synes hun ikke det er så trist at lagets hjemmekamper ikke lenger blir spilt der.

- Det har gått såpass lang tid siden jeg spilte for Skjeberg at det har blitt litt fjernt. Mamma synes nok det er mer trist at vi spiller i Sarpsborghallen i stedet for Skjeberghallen, og at vi har grønne og svarte drakter i stedet for blåe og hvite.

Det er også vanskelig å sammenligne det Skjeberg-laget hun forlot i 2003 med det Sarpsborg-laget hun kom tilbake til. Det var flere spillere med rutine før enn nå og en høyere gjennomsnittsalder.

- Jeg forlot jo et eliteserielag og kom tilbake til et 2. divisjonslag. Det er vanskelig å sammenligne. Nå synes jeg det er spennende å være med på å bygge opp et lag og hjelpe de unge talentene frem.

3. plass i år - opprykk neste år?
Det lyktes ikke å få laget opp i 1. divisjon denne sesongen. Sarpsborg gikk tidlig på tre tap og var i realiteten lenge før jul ute av kampen om opprykk. De endte til slutt som nummer tre i sin avdeling. Selv om det ikke ble opprykk, er ikke Ragnhild skuffet.

- Det var en medieskapt målsetning at vi skulle rykke opp. Klubbens målsetning var å bli blant de tre beste og det klarte vi. Laget var ganske nytt og hadde også en ny trener som det tar tid å vende seg til, sier hun.

Laget spilte seg imidlertid opp utover i sesongen og avsluttet den meget bra. Dermed er det noe å bygge videre på frem mot neste sesong. Hun mener at laget er godt nok for 1. divisjon, og påpeker at de har knust 1. divisjonslaget Rygge i en treningskamp uten sine beste spillere. Ragnhild tror de kan rykke opp den kommende sesongen, men minner om at nåløyet er trangt. Først må man vinne serien og så må man ut i kvalifisering mot lag fra de andre regionene. Da kan man ikke gå på mange feilskjær.

Denne sesongen har hun også spilt back. Hun synes det har vært greit å komme litt mer med i spillet, for som kantspiller kan man fort bli gjemt bort. Samtidig påpeker hun at det er kant hun er og det er der hun føler seg mest trygg. Ragnhild tok også en del straffer i starten av sesongen. Det var en rolle som var uvant og som hun ikke var komfortabel med, til tross for at det gikk bra. Etter hvert overlot hun imidlertid straffeskytingen til andre spillere på laget.

Savner kafélivet
Ragnhild spilte for Ikast (som senere ble til FC Midtjylland) i fire sesonger. Hun synes sesongen 2006/2007 var hennes beste og sesongen etter den beste for laget. Det ble imidlertid ingen titler på klubbplan.

- Vi hadde et godt nok lag til det, men var uheldige med mange skader. Dessuten var vi for ustabile. Det gikk mye opp og ned. Men vi vant jo et sølv da, sier hun og sikter til da de vant DM-sølv sesongen 2007/2008 etter å ha tapt for Viborg i finalen.

Det hun savner mest fra tiden i Ikast er kafèlivet og det sosiale med jentene på laget. Med full jobb har hun ikke tid til å gå på kafè. I tillegg savner hun den ekstra giringen og spenningen som det var opp mot de store kampene, og tenker tilbake på hvor gøy akkurat det var. Ragnhild har allikevel tilpasset seg sitt nye liv og har ikke fulgt så nøye med på FC Midtjylland denne sesongen. Hun har registrert resultatene på nettet og sett noen kamper på tv, men har ikke vært på noen selv. Etter at hun flyttet hjem har hun riktignok vært i Ikast tre ganger, men det har vært av personlige årsaker.

Til tross for et mindre kampprogram og kortere vei til bortekamper, føler hun allikevel at håndballen i 2. divisjon har tatt mer tid enn hun trodde. På hverdagene får hun ikke tid til noe annet enn jobb og trening. Da må alt det sosiale legges til helgene, som også som regel inneholder en kamp, og da er hun opptatt hele tiden. Ragnhild synes imidlertid det er fint å ha noe å gjøre, men hun har ikke fått den fritiden hun hadde håpet på. Til tross for det angrer hun ikke på at hun ikke stoppet helt for det hadde vært en for stor overgang. Det er sosialt å komme på treningene og å tilhøre et lag. Hun har kontrakt med Sarpsborg i et år til og så kan det være helt slutt, men det har hun ikke bestemt seg for enda.



Intervju med Ragnhild oktober 2012

Du er venstrehendt. Tror du det har vært en fordel for deg siden det er færre som er det?

- Det er en klar fordel å være venstrehendt, da man som regel har færre konkurrenter på sin plass. Samtidig så har Norge alltid hatt mange gode venstrehendte spillere, så man må kjempe hardt for en plass uansett om man er venstrehendt eller ei.

 

Du vant ingenting med Ikast/FC Midtjylland mens du spilte der. Først etter at de fleste utenlandske spillerne forsvant vant de både seriegull og EHF-cupen. Føles det bittert? Og hva tror du er årsaken til at de gjorde det?

- Det føles absolutt ikke bittert. Jeg fikk oppleve mye spennende med Ikast/FC Midtjylland, og lever lenge på de erfaringene/minnene.

- I tiden etter at jeg reiste hjem fra DK, forsvant også mange store utenlandske profiler fra den danske ligaen. Mange klubber ble nødt til å satse på hjemlige spillere, og her har FC Midtjylland vært flinke. Det er nok årsaken til at de har hatt slik suksess i det siste.

 

Følger du med på FC Midtjylland og dansk håndball?

- Jeg følger litt med på dansk håndball enda, men skal innrømme at det blir mindre og mindre. Mange av de jeg spilte sammen med har enten forlatt ligaen eller lagt opp, dermed har jeg fått mindre og mindre tilknytning til den danske ligaen. Men noe får jeg jo fortsatt med meg…

 

Du har stort sett spilt på klubblag som har kjempet i toppen, men sist sesong spilte du på et bunnlag. Hvordan var det?

- Det er selvfølgelig mer gøy og spennende å spille for et lag som vinner mye, og er med å kjempe i toppen. Men på den annen side må man også innse nivået og vurdere hvilke forventninger som er knyttet til laget. Dersom det ikke forventes at man skal være med å kjempe i toppen, er det også lettere å akseptere nederlag.

 

Sarpsborg gikk fra å kjempe om opprykk til 1. divisjon da du kom til klubben til å rykke ned til 3. divisjon sist sesong. Hva gikk galt?

- Rett og slett at de aller fleste av profilene i klubben valgte å bytte klubb eller legge opp da opprykket ikke ble et faktum. Hadde vi klart opprykket, hadde nok situasjonen vært en helt annen.

 

Hvordan ser du på fremtiden til håndballen i Sarpsborg og Østfold?

- Det er mange talenter i distriktet, så fremtiden ser i utgangspunktet lys ut. Men det forutsetter nok at klubbene klarer å samarbeide enda bedre, slik at man kan få samlet de beste spillerne i en klubb. Per i dag er det altfor mange lag på samme nivå som kniver om de beste spillerne.

 

Hva er din beste håndballopplevelse?

- Å få delta, og ikke minst vinne et OL.

 

Hva er din verste håndballopplevelse?

- Å ikke få spille EM-finalen i 2008.

 

Hvis du skulle hatt en drømmeopptreden på et all star lag - hvem ville du hatt på lag og hvem ville du ha spilt mot?

- Oi, det var et vanskelig spørsmål. Jeg har spilt mot og sammen med så mange fantastiske håndballspillere, så jeg syns det er vanskelig å sette sammen et all star lag. All star laget ville i hvert fall bestått av spillere fra den danske ligaen i den perioden jeg spilte der, og vi kunne kanskje spilt mot Norge? Hmmm, vanskelig…

 

Er det noen valg i din karriere du angrer på?

- Nei! Noen av valgene jeg har tatt underveis i min karriere har vært tilfeldige. Og jeg har også mange ganger lurt på hvorfor jeg har gjort som jeg har gjort. Jeg er derimot veldig fornøyd med de valgene jeg har gjort, noe som har ført til mange store opplevelser og erfaringer.

 

Tror du det nå blir enklere å venne seg til et liv uten håndball ettersom du gradvis har trappet ned enn hvis du hadde bråsluttet?

- Både ja og nei. Når jeg valgte å flytte hjem var det fordi jeg ønsket å komme i gang med livet utenfor håndballbanen. Satsingen på håndball valgte jeg da å legge på hyllen. Jeg valgte å spille for SIL da jeg fortsatt ønsket å holde meg i form, og følte jeg hadde litt å bidra med for klubben. Valget ble ikke tatt fordi jeg ønsket å venne meg til livet uten håndball.

 

Føles det riktig å legge opp nå?

- Ja, absolutt. Jeg valgte i utgangspunktet å stoppe etter forrige sesong, men ble overtalt til å være med videre i et mindre omfang. Da jeg så ble gravid, var det plutselig andre ting som var viktigere. J

 

Har du tenkt til å påta deg noen andre roller innen håndball nå som du har gitt deg som spiller?

- Jeg har ingen planer om det pt. Nå er det full fokus på min nye hverdag, og de utfordringene som ligger der. Men man vet jo aldri hva fremtiden bringer.

 

Kommer du til å gå på noen kamper i nærområdet fremover?

- Det gjør jeg helt sikkert. Jeg syns jo håndball er supergøy, selv om jeg ikke er aktiv selv lenger. Og det er mye bra håndball rundt om i distriktet nå.

 

Hva slags livserfaring har du fått av å spille håndball?

- Jeg har lært mye om å utfordre meg selv og teste mine egne grenser. Man må takle både medgang og motgang, og lære seg å jobbe sammen med andre for å nå felles mål. Ved å flytte utenlands fikk jeg også ekstra erfaring i form av å bli mer selvstendig. Disse kvalitetene er gode å ta med seg videre både i privatlivet og i jobbsammenheng.

 

Hvordan tror du livet blir uten å spille håndball?

- Det er jo litt rart, da man har spilt stort sett hele livet. Men når livet går videre, dukker det også opp andre utfordringer og gjøremål som fyller hverdagen. Alt til sin tid J

 

Hvilke mål har du nå med livet?

- Jeg har vel ikke satt meg noen konkrete mål med livet. Jeg prøver nok å ta ting litt som det kommer, og gjøre det beste ut av alle situasjoner. Nå har jeg blitt mamma, noe som er blant de aller største utfordringene man kan få her i livet. Lykkes jeg med den jobben, skal jeg være fornøyd J

 

Hva kommer du til å savne mest ved å ikke spille håndball?

- Samholdet og mange av jentene som man har sett og trent sammen med hver dag i mange år.

 

Hva kommer du ikke til å savne?

- Prestasjonsjaget, og tiden vekk fra familie og venner.

 

Har karrieren din kostet deg noen fysiske skavanker som du må leve med resten av livet? I så fall, hvilke?

- Nei, jeg har vært veldig heldig med tanke på skader. Har en skulder som volder meg litt problemer i ny og ne, men absolutt ikke noe alvorlig.

 

Hvordan vil du fremover holde formen vedlike?

- Jeg vil jo fortsette å trene selv om jeg ikke lenger spiller aktivt. Det kan være alt fra løpeturer, sykling, styrketrening etc… Selvfølgelig ikke i samme omfang som tidligere, men det er viktig å holde formen nogenlunde vedlike.

 

Tror du at du kommer til å spille håndball igjen noen gang?

- Det kan godt hende, men det er ikke noe jeg tenker mye på pt. Kanskje på et lavere nivå sammen med gamle ndballvenninner? Hvem vet?

 

Har du noen råd til unge spillere som vil nå langt i håndball?

- Det er ingen snarveier mot toppen, så man er nødt til å trene mye for å komme langt. Det innebærer også at man må gi avkall på visse andre ting for å ha full fokus på håndballen. Dette klarer man hvis man syns det man gjør er gøy, og at man klarer å sette seg mål som man jobber hardt for å oppnå.

 

Hva vil håndballspilleren Ragnhild Aamodt bli husket for?

- Tja, det hadde vært lettere om andre hadde svart på dette spørsmålet. Jeg håper at jeg blir husket som en hardtarbeidende og pålitelig spiller, som har vært så heldig å få oppleve mye stort i sin periode som håndballspiller J

 

 


 

© 2005 All Rights Reserved.