Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Pensum i Norsk 70-talls Rock - Med prisvurdering

Aunt Mary - Loaded 9/10
Uten poster*** Med poster***
*

Ohhh... Fet tungrock med avstikkere til bluesens mørkeste kjeller og de progressive undergrunner. Sammen med "Friendship" og "Quiche Maya" er dette det råeste av norsk rock fra 70-tallet om man sammenligner med internasjonale band. Et klassisk tungrockalbum, med sterke låter.





Aunt Mary - Janus 8/10
***
*
Mindre tungrock, mer progrock og psykedelia på oppfølgeren til Loaded. Mange vil rangere denne som Aunt Mary's beste, men jeg synes kanskje de er litt vel kunstneriske på Janus. Uansett et knall album, som står seg bra, selv i internasjonal målestokk!






Folque - Folque 9/10
**
Norges første folkrock-album. Låter veldig britisk ca Fairport Convention på sitt beste, men med norske tekster. Melodiøst og vakkert, fengende og mystisk. En klassiker!








Folque - Vardøger 10/10
***
Mørkere, mer dramatisk og med mer tyngde i musikken. En personlig favoritt fra 70-tallet. Musikken er i større grad enn på debuten basert på norsk folkemusikk. Et variert album, med en utsøkt krysning mellom rock og folkemusikk. 








Høst - På sterke vinger 9/10
***
Høst er et band mange trenger litt tid på. Geir Jahren har en spesiell måte å synge på, men fy fanitull som det svinger når du først kommer inn i det ! Episk, storslått og med 2 gitarer som kjennetegn. Har hørt fra flere utenlandske musikkfreaks at Høst minner de om tidlig Judas Priest, og faktisk Iron Maiden. Kan det ha noe med de doble gitarene å gjøre ?




Høst - Hardt mot hardt 9/10
***

Album nr 2 fra Høst er noe mindre umiddelbar, men vi snakker om beintøff symfo-tungrock med baller ( jøss, nå har jeg hørt det også... ) Ingen samling er komplett uten Hardt mot Hardt.








Junipher Greene - Friendship 9/10
****

Norges første dobbeltalbum, med utbrettcover malt av selveste Odd Nerdrum. Et monster av et album, og et av Norges aller feteste prog-album noensinne. Her finner du inspirasjon fra både Beatles, Jethro Tull og Deep Purple. Her et brusende Hammond og smygende fløytetoner, heftige trommebreaks og gnistrende gitarriff. Udødelig !




Popol Vuh - Popol Vuh 8/10
*

Vakkert, episk og storslått. Ikke så stram som Quiche Maya, og kanskje lettere å like for de som liker f.eks tidlig Genesis og Gentle Giant. Mye flott mellotron, moog og clavinet. Symfonisk og progressivt så det holder, med sterk vokal og førsteklasses instrumentalister. Selv om det tidvis låter veldig stort, er det også organisk.






Popol Vuh - Quiche Maya 9/10
* (Uten plastpose) *** (Med plastpose)
Vanvittig vellaget. Ingen bør bli overrasket over at medlemmene her noen år senere er både popstjerner og ettertraktede studiomusikere ! Det er funky, smart og selvsagt fortsatt ganske progressivt. Men,- pop-elementene er llikevel lettere å høre enn på debuten. Et vitalt og unikt band fanget på høyden av sin karriere, med et av landets feteste rock-album som resultat !





Popol Ace - Stolen from time 7/10
* (med poster)

Kanskje norges mest rendyrkede symfo-plate. Lange, komplekse låter, med skyhøyt musikalsk nivå. Et et hakk svakere enn bandets to første, mye på grunn av at endel av gleden og galskapen er fraværende. Resultatet er et flott album i sin sjanger, men man skal nok være et stykke inne i det symfoniske / progressive landskapet for å sluke hele albumet med hud og hår.



Prudence - Tomorrow may be vanished 9/10
*

Prudence var et fantastisk band, som blandet sin vanvittige mixtur av Jethro Tull og Deep Purple-fascinasjon, med bluegrass, country, gammeldans og folkemusikk. Det er like tøft som det er unikt ! Et band det ikke finnes maken til, og et debutalbum du heller aldri finner maken til.






Prudence - Drunk and Happy 9/10
*

Stilen rendyrkes. Terje Tysland spiller både trekkspill og Gibson SG med like stor overbevisning. Fortsatt like unikt. Albumet er hakket mer enhetlig enn debuten, og bandet er på sitt mest heavy og progressive på Drunk and Happy. Måtte vi få se Åge og Terje på samme scene igjen med de gjenværende Prudence-gutta, just one more time !





Ruphus - New Born Day 9/10
*(uten poster) ***(med poster)

Klassiker ! Unikt tungrockalbum med kvinnelig vokal ! Sterk inspirasjon fra Deep Purple, Vanilla Fudge og Jethro Tull. Tett, tøft og rått. Klassisk, tidstypisk cover som setter prikken over I'en. Få, om noen av de barskeste av de kule 70-tallsbandene hadde kvinnelig vokalist. Her er unntaket !





Saft - Saft 8/10
***

Mange fellestrekk med Prudence's debut. Et oppkomme av snåle ideer, satt sammen til et eksplosivt heksebrygg av et ungt og fandenivoldsk band. Ganske tungt, tidvis progressivt, og med en hel del galskap. Saft: Farlig godt!

 




Titanic - Eagle Rock 8/10
*

Tungrock av internasjonal klasse. Norges mestselgende rockeband på 70-tallet. Låter kanskje ikke like unikt (eller "snålt", som noen ville ha sagt...) som Saft og Prudence, men heller veldig britisk. Helge Grøslie hoppet av Hammond-krakken i Junipher Greene, og bruser videre med Titanic. Vokalist Roy Robinson har en kraftfull og særegen stemme, og i kombinasjon med beintøffe låter, sparker dette rompe i massevis !




Undertakers Circus - Ragnarock 7/10
***
Jaja, mye rart på dette albumet, men også mye bra ! På sitt beste låter de som de slemme storebrødrene til Blood, Sweat & Tears. Full blåserekke og tungt komp. Inneholder det udødelige tittelsporet, samt en tre-fire andre knallåter. Resten av albumet er av varierende kvalitet.....

 

 

Prisnivå:
* 0-700 kr
** 700-1200
***1200-2000 kr
****Over 2000 kr

Kvalitet vil alltid spille inn på pris. Jeg har tatt utgangspunkt i normalt pene bruktplater, i området VG+ til EX. Prissetting er gjort i februar 2011.

NB! Vær klar over at mange av disse albumene har blitt trykket opp igjen. Prisvurdering gjelder alltid førsteopplaget.