Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Jethro Tull - Kjøpeguide

La meg lose deg gjennom jungelen av musikalske høydepunkt, fornøyelige krumspring og forglemmelige øyeblikk med d'herrer i Jethro Tull. Et av de festligste band i rockens historie, med en enorm produksjon og et uttall stilarter involvert på sine album. Jeg har vært fan i over 15 år, sett de live to ganger med nesten 10 års mellomrom og hørt noen tusen timer med Tull-musikk i mitt liv.... Her er min vurdering:

This Was ( 1968 ) 7/10

Fin debutskive, som både låter litt friskt og passe tidsriktig i forhold til den aktuelle engelske blues-scenen. Albumet er preget av at frontfigur og musikalsk vimsekopp Ian Anderson, har en konkurrent i gitaristen Mick Abrahams, som drar musikken i tydelig blues-retning. Det aller viktigste og mest overraskende, sett med samtidens øyne, må ha likevel ha vært fløytespillet til Anderson. Allerede på My sunday feeling, som åpner albumet, er standarden lagt for hva som skulle komme til å bli Tull's fremste kjennetegn, det unike fløytespillet. Albumet er trygt forankret i blues, men med et helhetlig og luftig sound, og ganske distinkt produksjon. Et godt album, men ikke det første du trenger å kjøpe av Jethro Tull.

 

 

 

Stand Up ( 1969 ) 9/10

Mick Abrahams er ute av bandet, og ny gitarist er Martin Barre. Det er nå ingen tvil om hvem som skal lede bestemme, Ian Anderson styrer bandet i en rolle hvor han både fremstår som komponist, dirigent og solist. Det er ikke noe dårlig utgangspunkt ! Albumet har fått et mer intenst sound, låtene spenner fra bluesbaserte stykker som A new day yesterday, via akustiske perler som Thick Man, Jazz-flørting med Bach i Bouree, til de tyngre, drivende øyeblikkene i Nothing is easy og For a thousand mothers. Det låter vannvittig tight, og jeg har faktisk aldri før hørt bass og trommer smelte sammen på en slik måte som Glenn Cornick og Clive Bunker makter å gjøre på Stand Up. Albumet er umiddelbart, likevel fortsetter det bare å vokse å vokse. En sikker investering !

 

 

 

Benefit ( 1970 ) 8/10

Tyngre og mørkere, men også en naturlig fortsettelse av Stand up. Martin Barre hamrer svarte gitarriff ut av stein, Cornick og Bunker fortsetter sitt drivende samspill, og "gjest" John Evan på Piano/orgel bidrar til et litt annerledes lydbilde enn på forgjengeren. Jeg opplever Benefit som et ganske personlig album fra Anderson, et album som formidler følelser og opplevelser som ikke nødvendigvis er av det fargerike og lystige slaget. Helstøpt og enhetlig, balansert mellom alvor og svart humor. Et riktig sted å begynne Tull-samlingen dersom dine referanser først og fremst er den tyngre delen av rocken. Benefit har alltid vært en av mine personlige favoritter blant Tull's utgivelser !

 

 

 

 

Aqualung ( 10/10 ) 1971

Det kommersielle gjennombrudd, og en panzer-samling av sterke låter. De fleste kjenner Aqualung, Locomotive Breath og Crosseyed Mary, tre av Tulls største klassikere noensinne. Alle er hentet fra dette albumet.  Dette er Jethro Tulls svar på Led Zeppelin IV og Deep Purple In Rock, det definitive album. Skal du bare ha et album, eller er nysgjerrig på bandet, er det her du skal begynne. En progressiv tungrock-klassiker, tøft, variert og annerledes. Platen kjennetegnes av balansert veksling mellom de tunge rock-låtene, og de lettere, akustiske innslagene. Begge deler holder skyhøy kvalitet og plasserer JT i elitedivisjonen av 70-tallsbandene.

 

 

 

 

Thick As A Brick ( 1972 ) 10/10

Jethro Tulls store konseptalbum og progressive mesterverk. Et av de aller mest helstøpte og melodiøse, drivende og spennende prog-album som ble utgitt på 70-tallet. Lag på lag med detaljer, episk og storslått. Dette er Jethro Tull på sitt mest majestetiske, overlegent og uforskammet bra. Albumet består av to lange låter, en på hver side. Jeg tror ikke du finner noe kvalitetsmessig sidestykke til TAAB i musikkhistorien når det kommer til det å holde deg engasjert gjennom 2X ca 20 minutter.  Fløyte, Presist komp, Nydelig og storslått Hammond, flott gitararbeid og Andersons særegne vokal på sitt aller beste. Alle finner noe de liker her. Dette albumet er essensielt i enhver samling !

 

 

 

 

Living in the past ( 1972 ) 9/10

En skjult skatt eller et spisskammers med godsaker fra de første Tull-årene. Flott og spennende blanding av kjente låter, B-sider, Livekutt mm. Jeg vil anbefale alle å vente litt med å kjøpe dette albumet, da jeg tror du vil bli ekstra glad i det om du er godt kjent med de foregående utgivelsene. Living in the past spenner fra et knippe akkustiske perler som Nursie og Christmas song, via tidlige blues-klassikere som Song for Jeffery og Love Story, til tøffere rock-materiale som Sweet Dream. Av de mer ukjente låtene er både Driving Song og Singin' all day glemte Tull-perler som er med på å gjøre albumet vel verdt å eie. Skal du kjøpe den på LP, anbefaler jeg å lete etter US-utgaven. Hvorfor ? Les mer her.