Merry's Bygone Zone

Min lille virtuelle verden

Månestråle






Eldstejenta mi
Jeg husker så godt den dagen jeg fikk deg. Det er nesten som om det var i går, men så er det faktisk snart 7 år siden. At jeg har fått ha deg så lenge, er et mirakel. Jeg var i dyp, syp sorg etter at min kjære Ben ble påkjørt, og jeg ønsket meg ingen ny katt, fordi jeg var redd for å bli for glad i den, for så å miste den, som det vanligvis endte med. Men så kom "skjebnen" på besøk den 19. Juli 2003, og hun hadde deg med seg i et bur hvor du satt sammen med en annen kattunge som jeg kanskje skulle få, om jeg ville, som trøst. Jeg var veldig skeptisk. Det var en kattunge som var ganske lik Ben, bare korthåret. Jeg slapp dere løs inne på rommet mitt, hvor kattekassen og matskålene til Ben fortsatt sto. Bare for å se hvordan den svart/hvite katten som jeg kanskje skulle få, var i oppførsel. Men han var livredd og løp under sofaen min, og der ble han helt til skjebnen måtte dra igjen. Men du var ikke redd. Og du fant deg så godt til rette inne på rommet mitt. Du spiste av Bens skål. Du brukte kattekassen hans. Og du sovnet på bordet mitt. Det virket rett og slett som om det var meningen at du skulle bo hos meg. For du følte deg allerede som hjemme, og jeg var forelsket. Heldigvis så lot pappa og Turid meg få deg, selv om du var jentepus. Og du fikk navnet Månestråle Afrodite El Loco.



Etter hvert som dagene gikk, så lærte jeg deg fort å kjenne. Du var en hyperaktiv kattunge, og du elsket å sove oppå ryggen min om natta. Jeg syns fortsatt den dag i dag at det er rart at jeg aldri våkna når du klorte ryggen min til blods for å finne en god plass å ligge. Og jeg aner ikke hvor mange ganger du veltet lampen min, så etter en stund så måtte du begynne å være ute om natta. For du var klar for å jakte. Sammen med andre puser, så var du den største bøllen i bygda, og du var alle andre hunder og katters største frykt... og er det sannsynligvis fortsatt. Men familiens hund, Conny, gikk du fint sammen med, og da en av våre utekatter fikk unger i løen, så ble en av dem din beste venn. Mons Baltus kalte jeg han, og dere pleide å ligge sammen på teppet ditt i sofaen min og sove.




Da du var 1. år gammel, i 2004, så reiste jeg på folkehøyskole i Molde, og du ble værende hjemme sammen med pappa og Turid. Jeg er takknemlig over at de ville ta vare på deg mens jeg var borte. Du var tross alt skatten min. Den største skatten i hele verden. Og jeg gledet meg alltid til å se deg igjen, når jeg skulle dra hjem på ferie.

Jeg husker første gang du selv fikk babyer. Det var den 1. Mai 2006. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, for familien ville ikke ha flere kattunger. Men så nydelige som dine unger var, så gikk det ikke så lenge før alle var bortbestilt og gitt bort. Du fikk da 4 små puser, hvorav en av dem fikk navnet Pusur. Han flyttet til Camilla. Dessverre fikk han ikke leve så lenge, da en buss på tragiskt vis kjørte på han Det minner meg stadig på hvor utrolig heldig jeg er som fortsatt har deg, for jeg har mistet utrolig mange katter opp igjennom årene. Katter lever et farlig liv der ute.


2007 Kullet

Den 1. Mai 2007 så fikk du enda et kattekull på 4 små, akkurat som første gang. I det kullet, så fikk du Snipp og Snapp, som flyttet til Namnå sammen med Camilla og de. Meg og deg syns alltid det var litt trist når ungene måtte dra, men vi trøstet hverandre. Jeg hadde ikke lyst at du skulle få flere babyer nå, for rommet var allerede utslitt etter tidligere eiere, og etter to kattekull. Men neste året, i 2008, så ble du på tjukken igjen, og fødte 5 små den 26. April 2008. Her også ble nesten alle adoptert bort på flekken. To av dem ble værende hos oss, da ingen ville ha dem. Lilly Lavendel og Sjasmin er deres navn.

Og den 28. April 2009, så fødte du ditt 5 og siste kull (forhåpentligvis) Det var 5 kattunger, hvorav 4 av dem var guttepuser. Siden jeg var kjapp med å legge annonsen ut, med bilder av dem, så var alle 5 bortbestilt før de var en uke gammel. Dette var det kullet hvor jeg gav bort navn utifra hvilken sang som spilte på dataen min når de ble født. De fikk alle spesielle navn, og allerede før jeg hadde gitt navn til den ene, hadde jeg forelsket meg totalt i den. Freddie Mercury var en langhåret grå og hvit pus, og han var den eneste i kullet som var langhåret, som sin mor. Freddie, og broren Bitter Blue (senere kalt Speedie) flyttet til min søster, Sonja. To av de andre (Midnight Special og The Last Resort) flyttet til Camilla og Isabell, som var deres nye eiere. Nå har de fått navnene Lukas og Sasha. Den siste, som jeg hadde kalt Ride The Wild Wind, men som jeg også kalte "Lillegutt", flyttet til noen bekjente av meg, og jeg visste at han ville få et bra liv hos dem. Han fikk navnet Happy hos dem, og jeg er sikker på at han er happy den dag idag. Samme sommeren som de ble gitt bort, så fikk jeg deg endelig sterilisert også, og chip-merket. Du fikk til og med en øretatovering som viser at du er chip-merket. Etter operasjonen, så har du forandret deg veldig. Du sover mer. Du leker mer med meg. Men du sloss fortsatt med andre katter... og hunder.

Jeg husker godt den dagen da vi ble oppringt, og  noen sa at du hadde blitt påkjørt. Det var nok vanskelig for kjære Turid å si det til meg, og selv om jeg ikke klarer å gråte foran folk, så tapte jeg kampen til de grader den dagen. Jeg var redd. Jeg var LIVREDD. Det smertet så utrolig i brystet mitt, og da Camilla kom og klemte meg, så klarte jeg ikke å holde det inne lenger. Jeg sprakk og følte jeg ikke klarte å puste. Jeg kunne ikke miste deg. Ville ikke. Orket ikke. Du var ungen min. Og du hadde vært det i mange år. Jeg orket ikke tanken på at du skulle være død, men jeg visste at du var den eneste katten med dine farger på hele øya  (bortsett fra dine unger)
Så kom de på døren med en pose, og oppi den lå det en katt. Jeg orket ikke å se om det var deg som lå oppi. Taklet det rett og slett ikke. Så min kjære, utrolig snille Turid så for meg. Men hun var jo også like nervøs for om det skulle være deg som var død, så hun trodde det var det når hun så oppi. Jeg var svimmel av frykt. Svimmel av engstelse. Men da Turid ikke var sikker, så måtte jeg se, for å være sikker. Jeg så nedi posen og jeg syns det lignet veldig, men det var allikevel noe som skurret. Men jeg var så utrolig redd. Jeg klarte ikke å tenke ordentlig. Så Unn Helen kom for å se, siden hun var mer klar i hodet enn meg og Turid. Og hun bekreftet at det IKKE var deg som lå i posen, for katten i posen var for mørk. Da roet jeg meg selvsagt, og jeg visste hvilken katt det var. Det var Teeny, en av dine unger fra 2006-kullet. Jeg vet at det er ondt og slemt, helt sikkert, men jeg var overlykkelig for at det ikke var deg som var død. Men vi hadde en verdig begravelse for Teeny i hagen. Måtte hun hvile i fred.

Ja, jeg sitter den dag idag og er utrolig glad og samtidig overrasket over at du fortsatt lever. Men du har vist meg at du er en meget klok katt, og jeg vet at du stoler på meg og er glad i meg. Og jeg vet at du kjenner meg godt, og vet at jeg smelter for sytingen din når du ikke får den maten du vil ha. For du vil ikke ha billigmat som kan sammenlignes med loff i vår verden. Du vil ha mat som gjør deg mett og god. Du kan sove søtt og tungt mens jeg spiller høylytt Rock 'n' Roll musikk. Og nå må du dele meg med en så stor hund som Laika, og det virker som om du har godtatt det også nå, noe jeg er veldig glad for. Jeg håper at jeg vil få mange, mange flere år med deg, min kjære lille skatt. Uansett, så vil jeg nyte hver eneste dag, hvert eneste øyeblikk jeg får med deg.

Jeg elsker deg, min lille skatt!


Hardrockers Merry & Månestråle (Moons Ray)