Merry's Bygone Zone

Min lille virtuelle verden

Minneside for Andreas

Tekst: Merete L. S. Solsvik
Bilder: Privat





Dette er min minne side for min lille-bror, Andreas. Jeg laget denne siden for å hedre hans minne, og å ha et sted hvor jeg kan lagre mine dikt for ham, og la andre mennesker ære ham, og på samme tid, bli kjent med den lille glade gutten, som en gang levde her blandt oss.

Andreas ble født den 14. desember 1987. Han var en liten gutt da han kom til verden. Hjemme hadde han allerede 2 eldre søstre, Sonja og meg. Han vokste opp til å bli en lykkelig liten glagutt. Han var fredelig, og gikk alltid i mellom når hans storesøstre kranglet, og han løste alltid problemene ved å si "Det er galt å krangle! Det er ikke snilt! Vær snill med hverandre!". Han var en gutt full av fred og harmoni, og han hadde alltid et smil på lur.



Hver morgen kom Andreas inn til mammas soverom, og han smilte til henne og sang en sang til henne. Jeg og Andreas var veldig nære bestevenner, og vi gjorde alltid gale ting sammen! En ting jeg husker, er da vi satt på kjøkkengulvet, og vi ønsket å lage en sjokolade-kake til vår mor. Så vi fant alle ingrediences vi trengte og begynte å lage det på gulvet. Det ble et virkelig rot i stedet for en kake! Heldigvis fikk vi ikke noe straff for å lage dette kaoset på kjøkkengulvet. Hvem kan bli sinte på oss, når vi satt der og smilte opp til mamma og sa: "Hei mamma, vi bare lager en sjokolade kake til deg vi! Var den ikke fin?"



En dag i barnehagen, da jeg og de andre eldre barna måtte dra til et annet sted, for å forberede oss på skoletida, ropte han og var veldig trist. Han ønsket å bli med meg, og jeg ville ha ham med meg også. Andreas hadde også en kjæreste, selv om han ikke var så gammel. Han holdt alltid hender med denne jenta, når de møtte hverandre. Det var skjønt!



Han elsket musikk, Andreas. Det gjorde vi alle. Vi sang og hørte på musikk hele tiden. Jeg husker en spesiell episode. Jeg husker bare små biter av det, men det er et veldig lykkelig minne. Når meg og Andreas opptrådte for vår mor. Vi lot som vi hadde vår egen gitar, og vi sang sammen til en sang kalt «Nå skal vi skilles Johanne" som ble sunget av en norsk artist som heter "Sputnik". Vi elsket å opptre slik, og vi danset og vi sang, og var lykkelige barn som ønsket å bli store musikkstjerner.



3 uker før ulykken skjedde, så fikk vi en lillesøster. Hun fikk navnet Elisabeth. Andreas ble en MEGET stolt store bror for sin nye lillesøster. Han holdt henne på fanget og smilte mens han snakket til henne og koste med hånden hennes. Han var så glad for å bli en storebror.



Det er ikke mye som jeg husker fra min lille tid med denne spesielle gutten, men jeg husker fortsatt smilet hans og spesielt hans klare, blå øyne og hans lyse, blonde hår, ettersom det var det aller siste jeg så av han. Å se inn i hans øyne for siste gang, var som å se inn i mine egne øyne.
Vi delte ofte seng, og han var min beste venn. Vi holdt alltid sammen overalt.  



Jeg har alltid angret på at jeg tok ham med meg den tragiske dagen Jeg føler fortsatt skylden henge over meg, over hva som skjedde med ham. Han var mitt ansvar, selv om jeg bare var nesten 6 år gammel. Ulykken ville aldri ha skjedd, hvis vi holdt oss hjemme ved veien, slik vi lovet vår mamma! Jeg tror ikke noen i hele verden kan klare å overtale meg om at det ikke var min skyld at det skjedde. Jeg burde passet på han bedre. Jeg burde gjort hva mamma sa.



Etter hans død, så var det som om en stor bit av mitt hjerte døde med han. Jeg stengte meg inne i meg selv, lekte alene (med unntak av med venner), delte ingenting av mitt indre liv med andre. Bar sorgen inni meg. Trakk meg unna. Jeg var alene. Eller det var i hvertfall sånn jeg følte meg. Og det jeg bar inni meg var tyngre enn noen kan tenke seg. Det har heldigvis begynt å bedre seg nå, etter at jeg lagde en video til min kjære bror og bestevenn. Den videoen har hjulpet veldig. Hvil i fred, kjære englebror!



Andreas,
Jeg vil aldri glemme deg!
Jeg vil alltid savne deg
Og jeg vil alltid holde deg i mitt hjerte
Jeg vil alltid prøve å være sterk
Og gjøre mitt beste
For å hedre ditt minne
Min kjære, lille englebror

Til minne om Andreas
1987 - 1991







Minnevideo

Laget av: Merete L. S. Solsvik
Musikk: Pappa


bhKEa2TkjYw





Savn

Tekst: Geir Barsnes
Vokal: Linda Ekeland


Livet kan aldri bli helt rettferdig
Noen når aldri de mål de har satt
Veien er slitsom og hinderne mange
Noen har knapt fått ta fatt

Solen kan skinne fra skyfri himmel
Hva hjelper det når din vandring er slutt?
Høsten kom tidlig og klokken har tikket
sitt aller siste minutt

Ref:

Men vi vil aldri glemme
Din glade barnestemme
Ditt smil blir blindt igjen
Farvel min unge venn

De som fremdeles har mål å gå mot
Må ikke glemme at alt har sin pris
I all din rikdom
Stans litt på veien mot det du tror er paradis

Ref:

For du må aldri glemme
En varm og munter stemme
Den gir oss håp igjen
Farvel min kjære venn
Se mitt minne






Den Største Gaven

Tekst & Melodi: Terje Formoe


Alene er et ord
som gjør meg både trist og glad
Stillhet kan jeg drømme i
men ensomheten vil jeg ikke ha

Den er en kald og frossen vind
Som blåser gjennom kropp og sinn
Jeg lengter til de høye fjell
Men er en fange i meg selv

Den største gaven jeg kan få
Er den at du er nær meg nå
Din hånd er varm,
den holder meg
Min kjære venn
Jeg er så glad i deg

Jeg lengter etter deg
For du kan synge meg til ro
Jeg vil hvile på din arm
Det er så godt å vite vi er to
Om natten tier vi i lag
Og dikter drømmer om en dag
Du er min kjære stjerne bror
Og du er nær meg
Uten mor

Den største gaven jeg kan få
Er den at du er nær meg nå
Din hånd er varm,
den holder meg
Min kjære venn
Jeg er så glad i deg








Bygone Zone

Tekst & Melodi: Åge Sten Nilsen


All in all my world was made for two
Now how am I to know just what to do
With two bare hands alone
I'm stuck with the past
And the why's of life that was meant to last

Ref:
I took it all for granted
All the riches of life I had it
So much left unsaid
And years to be shared
Left in the Bygone Zone
I took it all for granted
Nothing turns out the way you planned it
No poem, no rhyme
Can turn back the time
I'm lost in the Bygone Zone
Alone

Now and then I see you passing by
The view before vanished from your eyes
Putting on your best smile
For you that believed in my song
For the best of life that was yet to come

Ref:
I took it all for granted
All the riches of life I had it
So much left unsaid
And years to be shared
Left in the bygone zone
I took it all for granted
Nothing turns out the way you planned it
No poem, no rhyme
Can turn back the time
I'm lost in the Bygone Zone
Alone

All in all my world was made for you
Why in earth would God take one that beautiful

Ref:
I took it all for granted
All the riches of life I had it
So much left unsaid
And years to be shared
Left in the bygone zone
I took it all for granted
Nothing turns out the way you planned it
No poem, no rhyme
Can turn back the time
I'm lost in the Bygone Zone
Alone








- Min Sang Til Deg -
Karoline Wendelborg

Du ville ikke skjønt hvor mange følelser som fløy inn i mitt hode da jeg hørte det
Jeg var ikke klar til å takle tapet
Jeg vil leve lenge med all min skyldfølelse
Jeg fikk aldri tid til å ta farvel, så jeg gjør det nå

Farvel, min venn
Føles som i går
At du sprang rundt og smilte til oss
Jeg vil aldri glemme all den moroa som var
Og det vil jeg huske, alltid inni meg

Du ville ikke skjønt hvor mange følelser som er inni mitt hode, etter du reiste fra oss
Jeg er ikke klar til å takle smerten
Men når engler har bestemt seg for å fly, du vender om og de fløy
Jeg fikk aldri tid til å ta farvel, så jeg gjør det nå

Farvel, min venn
Som jeg savner deg
Jeg ville gitt alt bare for en klem
Jeg vil ha deg her
Jeg tenker på deg
Hvil i fred

Vær sammen med meg i den mørke natt
Og når jeg er alene, jeg vet du er der
Bare deg og meg
Min sang til deg


hQhKfpl1CnM