Merry's Bygone Zone

Min lille virtuelle verden

Laika





Ja, hvor skal jeg begynne med deg egentlig?

Det var en gang i 2007 at Marco endelig fikk lov til å få en hund, og han valgte deg. Og jeg husker godt den første gang jeg fikk møte deg. Du var liten og vilter, og du overfalt meg og sleiket meg i hele ansiktet. Jeg kan ikke si annet enn at jeg var forelsket. Du var herlig!
Og ettersom jeg kom på besøk til dere på Namnå ofte, og var der gjerne noen måneder om gangen, og dere kom på besøk til oss, så ble jeg bare enda mer glad i deg, min kjære venn. Å leke med deg, gå turer med deg, rett og slett være med deg gjorde meg glad, og jeg følte også at jeg ble mye sprekere.



Jeg husker våre turer på Namnå, til Glomma, hvor du elsket å løpe og kose deg. Ikke minst så elsket du å bade, og det gjør du fortsatt. Vi kunne være borte i 3 timer på hver eneste tur, og vi tok gjerne 3, ja gjerne 4 turer om dagen. En skulle kanskje noen ganger trodd at du allerede var litt min. Men du var Marco sin, og jeg ble ofte med han på turer med deg også. Og vi lekte i hagen, og koste i sofaen når vi begge var slitne etter lange turer. Du lå ofte på dørterskelen utenfor Camillas rom og lurte på om du kunne få komme inn til meg, og ligge med meg i sengen min. Og noen ganger, så fikk du det også.


Du ble eldre, og det ble Marco også, og når de flyttet tilbake til Bergen og han begynte på skolen her, så fikk han nye venner på skolen,
og ble etter hvert mer lei av å ta seg av deg. Det forstår jeg. Han er jo tross alt i en periode av livet der han opplever nye ting og oppdager seg selv på en måte, så det hendte da i slutten av August 2009 at jeg "overtok" deg. Da ble du min, og du er fortsatt min, selv om det ikke alltid føles sånn. Men jeg elsker deg, jenta mi. Du er så god, og jeg prøver hver eneste dag å være det beste jeg kan være for deg, selv om det ikke alltid er like lett.


Du er en oppmuntring for meg. En pådriver. Du er en som følger meg, er ved min side, viser din kjærlighet selv om jeg er streng noen ganger. Og du gir livet mening, føles det som. Og jeg er sjelden ensom med deg ved min side. Du gir meg glede. Du gir meg innhold. Du gir meg inspirasjon. Og... du gir meg trening. Hahaha! Hva hadde det blitt med meg om jeg ikke hadde deg?
Jeg elsker deg, min kjære venn. Takk for at du gir livet mitt innhold.


- Merete -  




PitaPata - Personal picture

PitaPata Dog tickers

PitaPata - Personal picture