Merry's Bygone Zone

Min lille virtuelle verden

KISS Alive 35 - Koengen, Bergen 01/06-08

Tekst & Bilder: Merete L. S. Solsvik


Det var sol. Det var varmt. Og det var tid for at eksplosiv, konfetti, og 4 sminkede, amerikanske rockelegender som kom til Bergen by, og gjorde den om til "Bergen Rock City". Det var 1. Juni 2008, og jeg skulle på konsert. Det var ingen hvilken som helst konsert. Neida, dette var noe større enn jeg noen gang hadde vært på, kan tenkes. I tillegg, var det et amerikansk band, og ikke et norsk. Ikke at det har noe å si. Norske band og artister kan være like god. Men jeg har aldri vært på en konsert av denne størrelsen før, og du kan VEDDE på at jeg digga det! Her er litt om hvordan jeg opplevde min aller første KISS konsert!




Dette var igrunn ganske skummelt. En så stoooor konsert, med såååå mange mennesker, og så skulle jeg være der HELT alene. Mja, ikke helt alene da, for jeg sto jo sammen med 16999 andre mennesker da. Men jeg var allikevel alene. Tidligere på dagen hadde jeg vært på fotoutstilling. Min aller første fotoutstilling faktisk, hvor jeg fikk ha noen av mine bilder utstilt HELE SOMMEREN! Fotoutstillingen varte lenge, og jeg trodde ikke at jeg kom til å rekke bussen inn til byen i tide til å komme på konserten. Men jeg rakk det heldigvis, og jeg fulgte alle andre som på en måte gikk i tog mot Koengen. Jeg joinet dem, og kom meg inn på Koengen. Folksomme Koengen. Jeg merket fort at hjertet ble ustabilt der inne, i folkemassen. Det var mennesker overalt, og jeg følte meg så alene. Men så kom jeg ut på noen små gressflekker, hvor det var mer åpent, og jeg prøvde så godt jeg kunne å slappe helt av. Det var vanskelig da. Så mange folk som satt rundt omkring, og jeg skulle gå forbi dem. Føler meg ikke akkurat så veldig... jaja, jeg gikk videre helt til jeg stoppet et sted ved høyre siden av scenen, et stykke frem, men ikke FOR langt fremme. Og så ventet jeg. Overalt var det mennesker med KISS t-skjorter, gensere, buksemerker, tattoveringer og alt mulig annet med KISS på, og jeg merket misunnelsen. Jeg, som ikke hadde NOE KISS greier. Men jeg var allikevel fan. Kanskje ikke så stor som mesteparten der, men jeg digga i hvert fall musikken deres, og eide et KISS flagg som hang hjemme på rommet mitt.

     
   
Etter å ha ventet en stund, og hørt kjenningsmelodien fra CSI en stund, om igjen og om igjen over høytalerne, så begynte det å rumle i høytalerne. "Aaaaaaallright BERRRGEN!! YOU WANTED THE BEST! YOU GOT THE BEST! THE HOTTEST BAND IN THE WORLD! KISS!" Det var Paul Stanleys stemme vi hørte over høytalerne, og folk jublet og var gale. Jeg merket spenningen godt, og nå skalv hjertet av adrenalin, og ikke nerver. Og så begynte de å spille "Deuce", og det svære teppet foran scenen falt ned. Mener å huske at den lille firkanten av en....tja...en firkant? haha... den firkanten de sto på, kom svevende ned fra taket. Det var rått! Og de spilte mange sanger som jeg ivrig sang med på, og sanger jeg ikke 100 % kunne teksten på, som jeg bare klappet med på og slang inn et ord her og der. Det som var så utrolig bra, var at publikum var helt avslappet og rolig. Ingen knuffing. Ingen dytting. Ingen pressing, og vi hadde vår egne pusterom som vi kunne... ja, puste i Det gjorde konserten til en mye bedre, mer avslappet opplevelse for meg. Vi var alle gira, klappet og var energiske, men ingen presset, og ingen knuffet. Vel, mulig de gjorde det på første rad, men jeg sto ikke der. Og jeg koste meg virkelig. Det var et fyrverkeri av en konsert... bokstavelig talt. Selv om telefonen min ringte, og jeg FORSØKTE å snakke med min stebror som ringte meg, for å si at konserten ikke var ferdig ennå. Var det lett? NEI! Haha, det var helt umulig! Og konserten var utrolig! Det var så mye som totalt gav meg frysninger nedover ryggen. Flammene, demonen som fløy, den svevende trommisen. Ikke minst det blodige nummeret til Gene Simmons. Oooooh, Gene er jo bare RÅÅÅ! Og han er tydeligvis en av de rockestjerner som har dårlig innvirkning på meg. hahaha! The eeeeevil side is coming out. Neida, jeg blir ikke ond... men mens mange andre syns det er skummelt og ekkelt, så syns jeg det er fantastisk og utroooooooolig knall! Hehe! Spesielt ble det mot slutten av alt, når vi ble badet i konfetti. Seriøst! Jeg fant massevis konfetti både i vesken min og i bhen min etterpå. Det var så artig! hahaha! Jeg hadde en utrolig hyggelig kveld, fikk kjøpt meg en plakat av KISS, og ble igrunn fanget av strømmen på vei ut etterpå, til sangen "God Gave Rock 'n' Roll to You" som ble spilt over høytalerne. Men jeg kom meg helskinnet ut, og spaserte ned mot fisketorget i Bergen for å vente på min stebror. Det hadde vært hyggelig. Nei, det er ikke riktig. Det VAR KONGE! Jeg skulle syyyykt ønske at jeg kunne dra til Oslo på konserten de skal ha der i år, men det kan jeg dessverre ikke, til min store fortvilelse. Men jeg vil alltid huske den konserten på Koengen den 1. Juni 2008, og tenke tilbake på den med gode, herlige minner. Og forhåpentligvis så vil jeg komme til å få muligheten igjen en dag.









Sonic Boom Over Europe Tour - 14/06-10 - Vallhall, Oslo


Tekst & Bilder: Merete S. Solsvik
NB: På denne rapporten står det om både WIG WAM & KISS sine opptredener i Vallhall!



Ja, så har ENDELIG tiden kommet til at jeg skal sette meg ned og tenke gjennom hele min tur til Oslo og skrive om den på best mulig måte. Kort og greit kan jeg si at det var en UTROLIG koselig tur med utrolig mange opplevelser. This is Rock - O - mania ^^




Lang eller kort historie? Hmm... tror jeg tar den lange jeg... siden den ER lang...til å være kort! haha! Etter dårlig søvn natt til mandag 14/06, med bare 2 timers urolig søvn, så sto jeg opp klokken 04:00, gjorde meg klar til å reise...og klokken 06:00 satt jeg på bussen på vei til flyplassen. Faktisk første gang jeg tar FLY for å komme til en konsert, men jeg er dessverre GANSKE så lei av tog nå etter hvert. Hehe...

På vei opp til flyplassen med bussen, så var jeg nervøs for om jeg kom til å rekke fly og annet viktig, ettersom det var rushtrafikk oppover Sandsli og i området der vi skulle, slik det pleier om morgenen og ettermiddagen. Men vi kom oss opp til flyplassen tilslutt, og jeg fant fort ut hvor gaten min var. Jeg ventet... og så gikk jeg på flyet etter en stund, og reiste mot øst ca klokken 09:15...med landing på Gardermoen 40 minutter senere. Og DER møtte jeg Tonje =D Weeee!! Vi hadde landet nesten samtidig. Vi kjøpte billetter til toget og hadde en latterfull, overtrøttisk, latterkrampisk og delvis skremmende tur inn til Oslo sentrum, hvor jeg nok lagde den klassiske "Merry-ønsker-velkommen-til..." videoen. Se den nedenfor:



video


Vi kjøpte oss mat...ikke noe BRA mat, men vi var sulten, og da tok vi det nærmeste. PØLSE! Og jeg kjøpte en Cola som jeg styggelig, styggelig angret på veldig fort. Etter at jeg begynte på diett, så tåler jeg rett og slett ikke Cola så godt som jeg gjorde før. Ganske bra egentlig, siden cola ikke er noe bra for kroppen.
Anyway... vi kjøpte 24 timers billett til T-Bane og diverse, tok bilde med Tigeren vår <3 og stakk innom BodyMap og Dragens Hule en liten kikketur, før turen gikk videre til hotellet... som vi tilslutt fant! Haha!


Bilde: Tonje Z.

Rommet var så som så, men en ting var sikkert, og det er at SENGEN var DEILIG!
Jeg var trøtt, så å legge seg ned på den var selvsagt HERLICH! Men jeg var overtrøtt, så det ble FORTSATT mye latter på oss.

Så... etter litt diskutering med toaletten, og med vasken som sprutet vann utenfor vaskefatet, så dro vi til T-banen igjen og tok den til Hasle... der kjøpte vi litt snacks før vi tok en buss til Valle, og derfra gikk vi til Vallhall. YAAAY!!! Må forresten få sagt at mennesker er veldig hjelpsomme og snille der borte. I hvert fall de som tilfeldigvis hjalp oss, uten at vi hadde spurt om hjelp. Takknemlig! JA!

Vi kom frem til Vallhall...og der forventet vi at det skulle være lang kø, og masse mennesker. Istedet var det bare noen få smurfer som campet foran portene. Vi joinet dem og spiste bolle, kjeks og skrev falskt navn på vannflasken min. Jeg gikk under navnet "!".









Vi satt der og campet fra 15:00 og utover, for å i hvert fall PRØVE å få en bra plass når portene ble åpnet. Jeg forventet jo ikke at man skulle klare å få noen bra plass ved scenen, men håpet er jo alltid tilstede. Senere kom det noen damer som vi snakka mye med, og var med, så og si. De gledet seg veldig til konserten, og hadde droppa et vorspiel med KISS Army for å sikre seg bra plasser. Men de var skuffa over folkemengden, som ikke engang sang en eneste KISS sang mens de ventet. Jo, jeg er enig der. Det var LITE stemning, så vi sørga jo for en god del av den. De snakka jo også om Åge Sten Nilsen og WIG WAM. De syns at WIG WAM kledde seg tåpelig, men at de var et bra band, og sa faktisk at Åge Sten Nilsen var på høyde med Paul Stanley i stemmekraft og talent. OM de mente det, det vet jeg ikke, men det virka som om de gjorde det. De hadde sett han på Queen show og var skikkelig imponert.
Når de begynte å bli fullere og fullere der vi ventet utenfor, så glemte de forøvrig navnet hans helt fullstendig, og kalte han både Åge Aleksandersen og, det mest komiske, Åge Arne Samuelsen, og da kameraet til NRK kom, så ropte de ikke bare at de ville se KISS og PAUL STANLEY, men de ropte at de ville se STEN ÅGE xD Jau, den alkoholen! Den alkoholen! hehe =)

Så åpnet portene seg, og vi fikk alle grei beskjed om å gå fort istedet for å løpe. Så jeg gikk så fort jeg bare klarte, og vi endte opp med å få en fin plass på 3 rad... om enn så lenge det varte i hvert fall... Vi var glade, spendte, rørt over det hele... jeg var i hvert fall det. Det var STORT! Jeg hadde sett KISS før, i Bergen, men aldri med mitt favorittband som da er både hatet og elsket av mange, som oppvarmingsband!!! Hvor STORT er ikke DET??? I tillegg, så visste jeg at det var Åges store drøm, så derfor var dette virkelig rørende.

Det var en time til WIG WAM skulle på scenen, men det føltes igrunn ikke som så veldig lang tid. Sannsynligvis på grunn av spenningen. Og jeg husker at jeg tenkte, mens jeg så på de tragiske som sto foran meg og snakket nedlatende om WIG WAM, "Buer dere på WIG WAM i kveld, så skal dere JAMMEN FÅÅ!". Før WIG WAM kom på scenen, så var det ei dame og to hvitløksstinkende unge, høye menn som presset seg fremfor meg, og dyttet meg og Tonje et hakk lenger bak. Det var kjipt =/ Men sånn er det jo bare...
Klokken 19:30 tordnet det i hallen, og WIG WAM kom på scenen. Det var DA at hjertet banket et ekstra hakk, rockefoten satte igang, og adrenalinet PUMPET for fullt! Jeg hørte Glam Åge sin fantastiske stemme runge i hele salen mens han og resten av WIG WAM fremførte den råe låta, "Non Stop Rock 'n' Roll", og publikum var helt ville. Jeg sang høyt med, og de som hadde presset meg lenger bak snudde seg og så forskrekket på meg, tydelig overrasket over at jeg kunne tekstene. Jeg gav totalt blaffen i deres blikk, for INGEN skulle få ødelegge denne opplevelsen for meg. INGEN!




Jeg nøt konserten med WIG WAM så utrolig godt, hver eneste låt, og sang med på alle sangene. Det sies at lyden var dårlig, og kanskje var den det også, men jeg hørte i hvert fall MYE bedre (Faktisk!) denne gangen, enn hva jeg gjorde da WIG WAM var på Sotra den 5. Juni. Merkelig, siden de da fikk lydsjekk, mens de IKKE fikk lydsjekk i Vallhall. Savnet gitarriffene da, selvsagt, men hørte gitaren til Teeny Trond, bassen til Flash Bernt og trommene til Sporty Øystein også. Kan ikke beskrive følelsen jeg hadde da jeg hørte Glam Åges FANTASTISKE stemme runge i den store salen. Det var herlig! :D Og det var SVÆRT tydelig at han og de andre hadde det helt ubeskrivelig "kjekt" oppe på scenen også.




Det var en herlig, liten konsert med WIG WAM, og publikum var HELT med på hver eneste sang. Jeg ble litt sur da den ene personen foran meg buet litt, men det ble overdøvet av alle andres elleville applaus og jubel...håper jeg. Det var helt rå allsangfaktor på de mest kjente låtene, "Hard To Be a Rock 'n'Roller", "Do You Wanna Taste It" og selvfølgelig "In My Dreams" som var den magiske, UTROLIG rørende avslutningen. Jeg så han der oppe. Hans øyne glinset av glede, av ekstase, av gledestårer, og så sier han "Dreams MAY come true... It DID tonight!" eller noe lignende. Tårene svømmer over i mine egne øyne, mens jeg tar bilder OG filmer samtidig. (Hadde mobilen & et kamera jeg lånte av Tonje) Og jeg sang med og følte meg såååå utrolig stolt og rørt og UTROOOOLIG glad på deres vegner, og på hans vegner! Når han sang "In My Dreams" så var det liksom som om alle orda han sang virkelig var sanne og de var ektement, ektefølt... det var EKTE! Det har sikkert vært det før og, men det var så utrolig ekte og emosjonelt og helt VANNVITTIG RÅTT! Jeg hadde frysninger, jeg gråt nesten (tårene var i øynene) og jeg følte meg mer glad og stolt og rørt over et bands suksess og glede, enn jeg noengang har gjort før ved noen som helst annet band. WIG WAM FOREVER! haha! Hendte faktisk mot slutten av "In My Dreams" at de sluttet å spille instrumenter, og Glam Åge sluttet å synge for å høre publikum synge. Det var magisk det også... helt til jeg plutselig følte at jeg var eneste som sang VEEEELDIG HØYT! Da gav jeg meg NESTEN med en gang! Hahaha!

Wig Wam fremførte disse låtene:


* NON STOP ROCK'N ROLL
* DARE DEVIL HEAT
* DO YA WANNA TASTE IT
* WALLS COME DOWN
* HARD TO BE A ROCK'N ROLLER
* C'MON EVERYBODY
* IN MY DREAMS

Har faktisk en sprø tanke om at "Gonna Get You Someday" også var med, men den var ikke det...

TUSEN, TUSEN TAKK FOR ET HERLIG SHOW, WIG WAM! Dette var absolutt en herlig, minnerik, STOR, rørende, STERK opplevelse som jeg for alltid vil oppleve om igjen og om igjen i mine tanker, drømmer og mitt hjerte =)

You make my life ROCK =)<3



Åge Sten "Glam" Nilsen synger om drømmen som gikk i oppfyllelse...

Så var de ferdig, og vi gledet oss til at det skulle smelle løst med KISS på scenen. Spesielt Tonje var spendt, for ho hadde aldri vært på KISS konsert før, og visste ikke helt hva hun gikk til eller hvordan det ville bli. Jeg hadde sett de i Bergen, så jeg visste jo hva de hadde å by på. Men jeg gledet meg enormt allikevel, og trodde det ville bli en herlig opplevelse i sann ånde av ROCK 'n' ROLL! haha! Rockeånden! Så etter en stund med spennende venting, og knuffing og puffing og dytting, så kom KISS på scenen med varm ild, flammer, eksplosiver, fyrverkeri og "Modern Day Delilah". Det ble etterfulgt av flere knalle sanger, men noe lenge fikk jeg ikke stå der og nyte det, da ei (SORRY at jeg sier det. Kan ikke TRO at jeg kaller noen det, men jeg GJØR det, men sånn er det...) BITCH og hennes type begynte å slå meg hardt, dytte meg og presse meg for å velte meg vekk fra deres vei frem mot scenen. Jeg gav meg ikke uten kamp, for jeg var livredd. Jeg holdt flere ganger på å falle mot bakken da de slo meg, dyttet og presset, og jeg mistet balansen innimellom. Jeg hyperventilerte... jeg fikk skikkelige problemer, fikk panikk og holdt på å falle om på bakken rett og slett, samtidig som jeg ble SKIKKELIG fly Forb***A (SORRY igjen, dette er ord jeg vanligvis ikke bruker, men de må allikevel frem for å beskrive hendelsen) Det er mulig jeg overreagerer når jeg reagerer sånn, men en konsertopplevelse skal ikke være sånn, mener jeg. Man skal kunne stå trygt der man står, og man skal kunne beholde samme plassen hele tiden. Men folk er dessverre ikke sånn i dag, og jeg visste at jeg måtte ut. Jeg måtte bak. Jeg taklet det ikke lenger. Jeg måtte ha luft og pusterom. Klart, jeg hadde holdt meg sterk nok til å stå så nærme alle mannlige, og kvinnelige, som sto tett oppi meg i folkemengden helt siden vi kom inn, men når den bitchen og typen hennes kom som en bowlingkule over meg sånn, så taklet jeg ikke mer. Jeg fikk panikk, rett og slett. Vi flyttet oss lenger bak...og jeg falt faktisk underveis, lendt inntil andre tilskuere, og tårene presset skikkelig mens jeg prøvde å puste roligere. Så satte vi oss tilslutt helt bak på tribunen, og der fikk jeg endelig litt pusterom og vurderte å pensjonere meg som rocker etter 2010, og heller begynne med klassisk. Haha!



KISS var FANTASTISKE! Såklart sier journalister noe helt annet, men jeg nøt hvert eneste øyeblikk (bortsett fra bitchen og co)Jeg sang med, jeg klappet med og jeg nøt hvert eneste knall og pang og vidunderlige sang. Det VAR virkelig nyttårsaftenen, samt bursdagsfeiring og julefeiring og alle mulige slags ANDRE feiringer! Så folkens: Ikke kjøp noe til meg til bursdag eller jul i år, for jeg har alt feiret =D og det var FANTASTISK :D


Jeg satt der, på tribunen, med den følelsen av at denne dagen kommer jeg ALDRI til å oppleve igjen. Jeg kommer ALDRI til å oppleve noe lignende igjen liksom. Kanskje var det også den siste KISS konserten jeg fikk muligheten å gå på også. Hvem vet? De begynner jo å dra på årene, så hvem vet når de bestemmer seg for å gi seg? De har jo hatt mange avskjedsturneer, holdt jeg på å si xD haha... men kommer de noengang tilbake til Norge liksom... DET er spørsmålet!



Konserten var herlig, og jeg fikk mange av sangene jeg elsker med KISS, inkludert "Beth", som jeg helt fullstendig forelsket meg i Live. Kan ikke noen lære meg den på gitar? Jeg VIL!!!
Men altså... (jeg husker ikke alle sangene KISS fremførte, men kan nevne de jeg husker) KISS åpnet med "Modern Day Delilah" og fremførte ellers sanger som: (Ikke i rett rekkefølge)

Crazy Crazy Nights
I Love It Loud
Lick It Up
God Gave Rock 'n' Roll To You
Beth
I Was Made For Loving You
Say Yeah
Detroit Rock City
Deuce
Black Diamond
Rock and Roll All Night
Russian Roulette
Never Enough
I'm An Animal
Calling Dr. Love
Love Gun
Firehouse


Paul Stanley begynte faktisk på "I Want You" også, og jeg ble SÅÅÅÅ lei meg når det var bare begynnelsen som kom, før han skiftet til en annen... Han lekte seg også litt med Led Zeppelins "A Whole Lotta Love"...faktisk. Hehe!
Jeg vet at de spilte flere sanger også, men jeg husker virkelig ikke hvilke.

Var DU tilstede på konserten? Husker du noen sanger som KISS fremførte som IKKE står på listen, så let me know!

Det var en magisk dag, en magisk kveld. Det var WIG WAM! Det var KISS! Det var smell, det var pang, det var fyrverkeri og sang! Det var blod! Det var skrekk, og jeg hadde det skikkelig gøy, koselig, magisk, ubeskrivelig... HELT FANTASTISK!

TUSEN TAKK til ALLE som var med å gjøre denne opplevelsen helt utrolig sykt fantastisk og rååå! You all know who you are =)

IKKE takk til bitchen (sorry) og co... DE burde heller takke MEG for at jeg ikke slo DEM like hardt som de slo MEG!

Ahh...ja...okai...

Etter konserten, så gikk vi oss vill... I OSLO!!! på NATTA!!!! Hvem var redd og følte seg pysete og hjelpeløs og teit og nøffete da? JO, MEG!!!! STAKKARS Tonje! Uff, jeg var bare så redd, så jeg var sikkert veldig teit. Trodde jeg skulle dø av redsel, kvalme, smerter, angst og panikk jeg da... men vi fant frem tilslutt heldigvis... og DA var det jaggu deilig å legge seg i senga og bare...sovne! Jo, vi måtte sove ja, grytidlig opp dagen etter for å dra hjem skjønner du =) Så sånn e det =)

Nå stikker jeg!
Fikser bilder senere!

- ML -