Merry's Bygone Zone

Min lille virtuelle verden

Nyheter

Til min kj?re englebror...

Posted on October 9, 2010 at 9:03 PM

Så rart å tenke tilbake...

Så rart, og så vondt. Oktober skal liksom være en bra måned. En måned hvor jeg skal glede meg til bursdagen min, etter hva alle andre sier, eller generelt sett nyte livet, være glad... Men det er virkelig vanskelig noen ganger...



 

Vondt å tenke på at i skrivende øyeblikk, for 19 år siden, så trakk du ditt siste åndedrag...på grunn av meg og min uforsiktighet. På grunn av meg, så falt du uti vannet den våte høstdagen. På grunn av meg, så måtte du føle redsel og frykt mens du kjempet for å holde deg oppe. På grunn av meg, så lever ikke lenger du iblandt oss og smiler, synger og gjør oss glade, slik du pleide å gjøre. På grunn av meg, så ble mammas hjerte knust til tusen biter og fylt med en sorg som aldri, aldri vil forlate henne, ei heller forlate meg.


 

Disse dagene, denne helgen, så har det strømmet så mange tanker gjennom mitt hode, slik det ofte gjør. Alle minnene som i alle år har hengt seg fast... minnene som jeg husker som om det var i går det skjedde...hvert eneste år på denne tiden, så er det som om de minnene blir ekstra forsterket. Smerten og skyldfølelsen blir ekstra tung å bære.


 

 

Hver gang jeg har det tøft og hver gang jeg har det vanskelig... hver gang mitt bryst verker av sorg, av smerte, av angst... Hver gang jeg nesten kveles av smerten ved å felle en tåre eller ti... så føler jeg deg ved min side, kjære bror. Det er nesten sånn at jeg kan føle din lille hånd på mitt kinn, og høre din stemme si "Ikke gråte mer..."



 

 

Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke husket noenting av det. At jeg bare våknet en dag og hadde glemt alt. Alt det vonde. Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt at det hadde vært mye bedre om det var meg som hadde falt i vannet den dagen, og ikke du, min kjære bror. At det var jeg som forlot verden, og ikke du, som var så verdifull og god.


 

Jeg savner deg, min lille, ubeskrivelig gode venn. Vi fikk ikke så lang tid sammen her på jorden, men jeg verdsetter hvert eneste øyeblikk jeg fikk med deg, min kjære englebror. Det var aldri noe meg uten deg. Det var alltid oss to. Alltid sammen.


 

En dag, min kjære englebror, så håper jeg at vi vil møtes igjen på den andre siden...





 

 

You need Adobe Flash Player to view this content.


 

 

- ML -


Categories: None

Post a Comment

Oops!

Oops, you forgot something.

Oops!

The words you entered did not match the given text. Please try again.

Already a member? Sign In

4 Comments

Reply Merry
10:37 AM on June 22, 2011 
Turid Britha says...
Uendelig trist Merete. Når sånne ting skjer i livet til en, så setter det vonde minner for alltid.
Men du må prøve å huske alt det positive dere hadde sammen.
Tro på fremtiden, og kjærligheten. Vit at du er verdifull.
Kjempe glad i deg. :-)



Tusen takk, Turid =)
Glad i deg også
Reply Merry
10:36 AM on June 22, 2011 
Elin says...
Hei. Du kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke deg. Har lest minnesiden din, og det får meg til å tenke. Vet du, jeg tror faktisk at vi alle har gjort "ulovlige ting" i løpet av barndom og ungdom. Vi har alle utsatt oss selv for fare. "Store"søsken har vel alle gjort lignende ting, ting som kunne fått konsekvenser, men at i 99,999% av slike episoder går det likevel bra. Du var fryktelig uheldig som er en av de som måtte oppleve at en slik episode endte så galt, - det kunne vært hvem som helst storesøsken.

Jeg har selv fire barn, tripp, tripp trapp tresko, og jeg vet at alle har vært i episoder da ting kunne endt galt flere ganger, de kunne stått i samme situasjon som deg. Det er vondt og trist at du bærer en slik skyldfølelse.
Din englebror kan være stolt av deg, der han er på den andre siden. Stå på videre!



Tusen takk for fin melding, Elin =) Det setter jeg stor pris på!
Nei, skjebnens veier kan vel ingen styre helt og fullt dessverre, og det som skjer, det skjer... og det må vi lære oss å leve med, og godta. Jeg tar hver dag som de kommer. I år er det 20 år siden det skjedde, men det føles likevel som om det skjedde i går. Jeg prøver å konsentere meg om de positive minner, og noen ganger når jeg har det vondt, så er det som om han setter seg på mitt fang og trøster meg, slik han alltid gjorde den gang.

Jeg vil nok alltid ære hans minne, og gjøre mitt beste for hans skyld =)
Igjen takk for kommentar =)
Reply Elin
5:52 PM on June 21, 2011 
Hei. Du kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke deg. Har lest minnesiden din, og det får meg til å tenke. Vet du, jeg tror faktisk at vi alle har gjort "ulovlige ting" i løpet av barndom og ungdom. Vi har alle utsatt oss selv for fare. "Store"søsken har vel alle gjort lignende ting, ting som kunne fått konsekvenser, men at i 99,999% av slike episoder går det likevel bra. Du var fryktelig uheldig som er en av de som måtte oppleve at en slik episode endte så galt, - det kunne vært hvem som helst storesøsken.

Jeg har selv fire barn, tripp, tripp trapp tresko, og jeg vet at alle har vært i episoder da ting kunne endt galt flere ganger, de kunne stått i samme situasjon som deg. Det er vondt og trist at du bærer en slik skyldfølelse.
Din englebror kan være stolt av deg, der han er på den andre siden. Stå på videre!
Reply Turid Britha
11:55 AM on November 2, 2010 
Uendelig trist Merete. Når sånne ting skjer i livet til en, så setter det vonde minner for alltid.
Men du må prøve å huske alt det positive dere hadde sammen.
Tro på fremtiden, og kjærligheten. Vit at du er verdifull.
Kjempe glad i deg. :-)