Ruben og Ylva

- en fortelling om det gode hundeliv

YLVA

HEI - her er jeg    

        

Ja, her er jeg - et prakteksemplar av rasen Schnauzer! :-)  Er nok ikke fullt så stødig og rolig som "brodern", Ruben, men alle elsker meg for den jeg er  . Jeg er passelig hyper, passelig lydig og passelig stor/lita (vanskelig å si ettersom noen mener jeg er 45cm og noen mener jeg er 43 ) Jeg ble født 8.10.06 i Nissedal, og er kjempeglad for at jeg fikk komme til Trude, Jannicke og Ruben på Sortland. Egentlig skulle ikke familien min ha seg ny hund før på nyåret etter at jeg kom til verden, men omstendighetene ville det anderledes. Alt dette og mere til kan du lese om i løpet den tiden du er inne på min og Ruben sin side.

Begynnelsen

Dette er min flotte mamma og pappa, Bitten og Dyke. De bor hos min oppdretter Vidar Andersen i Nissedal, som er i Telemark 

      

Vi var 8 søsken i kullet, men den ene av guttene døde. Da var vi 3 jenter og 4 gutter igjen. Jeg var den minste i kullet, og tenk, mor Trude sa til Vidar at hun ikke ville ha den minste! Men så begynte hun og mor Jannicke å se på bildene som Vidar sendte . Du skjønner vel hvem de falt for - MEG selvsagt! For, jeg var minst, men jeg var også den vakreste .

Det var en gang ei bitte lita Ylva ...

 

 Her er jeg - ett sted- sammen med mine søsken, og verdens beste mamma Bitten.

 

 

     Så utrolig søt var jeg da jeg var bare 4 uker gammel! Da dette bildet ble tatt, visste ikke familien min at det var akkurat jeg som skulle bli YLVA ... var jo minst i kullet vet du  

 

 

...men, så fant Vidar ut at JEG var finere enn ho som HAN hadde tenkt skulle bli meg ... sendte bilder nordover, og - ja..du ser jo selv hvordan det var mulig å falle for meg!

 Her er jeg blitt 5 uker gammel.

 

  Så er den store dagen kommet - mor Trude og onkel Arnfinn (som var så snill å kjøre fra Asker) er kommet for å hente meg! Ruben og mor Jannicke venter spent hjemme på Sortland - det er på tide å si farvel til Vidar og alle de andre i Nissedal  

 

 

Etter en 3-timers kjøretur fra Nissedal, og et koselig døgn hos onkel Arnfinn i Asker, venta flyreise til Evenes og enda et par timer i bil... så var jeg endelig hjemme!

Brodern, Ruben, skremte vannet av meg med det samme (han var jo nesten helt hvit jo! og jeg har bare vært sammen med svarte hunder), men til slutt bare MÅTTE jeg sove  SÅ trøtt, og SÅ omgitt av kjærlighet! Lykken er å være ønsket - og komme til noen som virkelig elsker deg!!

Reiser hjem

add text, images, video, widgets, etc...