Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede.
Staffordshire bull terrierens har sine røtter fra tiden når Veddemålskamper mellom hund og okse, hund og andre dyr og mellom hunder var meget populært blandt folkelystende i England. Ved oksekamper ble det brukt vanligvis bulldogger, og for å få dem lettere bevegelige og mer aggresive, ble terriere krysset inn i rasen. Old English Terrier ble brukt til dette formålet. Avkommet ble kalt "bull and terrier" eller bulldog terrier. Oksekampene ble forbudt i 1835, og kampene kom deretter til å stå mellom hunder. Et stykke inn på 1900 tallet ble alle slike kamper forbudt, og avlsarbeidet kom til å konsentreres om å beholde rasens spesielle egenskaper, men gjøre den mer sosial og tilpasningsdyktig i det moderne samfunn.
Frem til omkring 1870 var bull- og Staffordshire bull terrier en rase i storbritannia. Fra da (som nevnt over) begynte avlsarbeidet som etter en tid resulterte i to raser, nemlig Bull terrier og Staffordshire bull terrier. I Staffordshire var hundekampene veldig populære, og her ble ikke bull terrierne blandet med "ikke slossende hunderaser". Etterhvert ble disse kamp-terrierne herfra kalt staffordshire bull terrier, til tross for at hundekamper ble forbudt, fortsatte disse i noen år fremover i staffordshire. Det ble ikke gjort noe for å standarisere rasen, mot og utholdenhet betydde alt. I årenes løp hadde det utviklet seg tre forskjellige typer, en stor men likevel ganske tett og rask, en mindre med smalere hode og mer terrier-lignede, og en tung, bred og temmelig bulldogpreget. I 1935 var det blitt så mange problemer med politiet om hundekampene at det som alternativ ble arrangert utstillinger for Staffordshire bull terrier, og det ble skrevet en standard for rasen som ble anarkjent av den engelske kennel klubb høsten 1935. Dette året ble også den første raseklubben stiftet.
Staffordshire bull terrierens levealder er gjennomsnittlig 10-12 år. Når det gjelder arvelige sykdommer er det noe en må passe på. Stoffskiftesykdomen L2-HGA og øyesykdommene HC og PHPV, samt HD og AD. Det finnes også en lidelse som ikke nødvendigvis er genetisk nedarvelig, men som kan oppstå. Demodex canis er det latinske navnet på hundens hårsekkmidd, og hudsykdommen som midden fremkaller betegnes som demodikose. Les mer om lidelsen her.
Litt om L2-HGA (L2 hydroxyglutaric aciduria)
I løpet av de siste årene har et lite antall staffer blitt diagnostisert med denne stoffskiftesykdommen som har fått navnet L2 hydroxglutaric acidiura eller L2-HGA. Denne sykdommen har vist seg på ulike måter der hunder har vist adferdsenfring, demens (stirrer ut i lufta, legger seg under bord og i kroker, bortfall av lydighet og husrenhet, nervøs tilstandmed sterke anfall, intoleranse, ataksi (ukontrolerte bevegelser), skjelving og muskelstivhet.) Sykdommen er påvist i ulike blodlinjer og antallet hunder som har fått diagnosen har økt. Les mer om sykdommen her.
Litt om HC og PHPV
Staffordshire bull terrier har i mange år hatt gjentatte diagnoser med to øyesykdommer. HC (Hereditary Cataract) og PHPV (Persistent Hyperplastic Primary Vitroeus)
HC nedarves gjennom recessive gener, dvs at det trengs to recessive gener for at hunden skal bli rammet. HC er en progressiv sykdom, så selv om valpen ikke blir født med cataract, vil den utvikle seg over tid. Til slutt vil hunden bli helt blind. Begge øynene blir altid rammet.
PHPV er en øyensykdom som er synlig fra hunden er valp. Man kan øyelyse valper på 6 uker for å få diagnosen. Sykdommen er ikke progressiv, så har ikke valpen sykdommen, så vil hunden heller ikke utvikle den senere. Hvis valpen er rammet, vil den forbli rammet resten av livet, men sykdommen vil ikke utvikle seg og bli verre. Derrimot vil den holde seg på det stadiet den er, resten av hundens liv. Les mer om sykdommene her.
Furunkulose
Hva er Furunkulose eller byllesyke?
- Hudinfeksjon som oftest angriper potene hos disponerte raser.
- Dukker opp hos unge eller middelaldrene hunder.
- Korthårsraser er mest utsatt
- Symptomene er størst og hyppigst om høst og vinter – når det er vått ute.
Hva skyldes Furunkulose?
- Stafylokokk bakterie.
- Bakterier finnes normalt i små mengder på hundens hud.
- Hårsekkmidd (demodex), allergi eller soppinfeksjoner kan utløse en hudbetennelse som utvikler seg videre til Furunkulose.
Symptomer
- Byller i huden og under huden
- Kløe. Hunden slikker unormalt mye.
- Byllene kan komme overalt, men mest på poter og ben.
- Ikke allment dårlig, men kan føle smerte.
- Kan få feber.
Diagnose
- Hudskrape med farge. Vevsprøver
- Hudskrape m/narkose.
- Hvilken lidelse kan forårsake den? Soppinfeksjon? Demodex?
Behandling
- Langvarig behandling med antibiotika. Men først må man finne riktig antibiotika.
- Behandlingen må tilpasses hver enkelt hund.
- Klipp håret rundt byllen(e) og hold det rent og tørt.
- Tilskudd av essensielle fettsyrer (selolje, lakseolje) + antioksidanter (blåbær).
- Huden skal tørkes godt.
- Hunden må ikke få slikke eller bite seg. Bruk krage om nødvendig.
Eventuelt tennissokk, da potesokk kan være klamt.
- Vaksine finnes med varierende effekt.
Prognose
- Furunkulose er en kronisk sykdom og er svært vanskelig å helbrede.
- Potefurunkulose kan komme tilbake etter behandling.
Videre
- Undersøk poter og pels regelmessig.
- Sterk mistanke om arvelighet.
HUNDER MED FURUNKULOSE BØR IKKE GÅ VIDERE I AVL
(Forfatter er Caroline Hals, som deltok på info.møte om Demodex/Furunkulose i regi av NPK 21/3 2006)
Litt om HD (Hofteleddsdysplasi)
Hofteleddsdysplasi (HD) er en utviklimgsfeil i hofteleddene og kan angå ett eller begge hofteledd. Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre. Det dannes sekundørforandringer rund leddet i form av forkalkninger. Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som igjen kan gi unormale trykkbelastninger på deler av leddet.
Årsaken til utvikling av HD skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Norske undersøkelser viser en arvbarhet for HD på noe over 20 %. Dette innebærer at også andre faktorer har stor betydning for utvikling av defekten. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD til tross for at den kan være arvelig disponert.
Litt om AD (Albueleddsdysplasi)
Albueledddysplasi (AD), også kalt albueleddsartrose (AA). Begge brukes som en samlebetegnelse på flere feilutviklinger som kan skje i leddbrusken i albueleddet hos hund. AD er en feilutvikling i albueleddet, mens AA er forkalkninger som oppstår som følge av slik feilutvikling. AA kan også komme av andre faktorer. AD vil etter hvert gi smerter og forkalkninger (artroser). Alvorligheten av symptomer avhenger også av graden av feilutvikling og miljøfaktorer.
AD er arvelig belastet, noe som spesielt utsetter i stor grad om det skal avles på hunder som alt er diagnostisert med sykdommen. Norsk Kennel Klubb har derfor innført spesielle retningslinjer for hunder med AD som er stambokført i stambokregister, blandt annet med hensyn til avl.
Det finnes ulike grader av denne defekten; perfekt/fri (A), fri (B), svak (C), middels (D) eller stek (E) grad av HD/AD.