Siven's Prinser

Her kan du lese om alle de flotte:) hundene vi har/har hatt i familien...

Andy - King - Robin - Sebastian - Noah - Scott - Tyson - Storm - Uno

Andy...en herlig Bichon Frisè hannhund som kom til oss i 1987, fra Gjøvik. Etter mange år med mas fra mamma om kjøp av hund, ga til slutt  fadern opp...Jippi! Hele familien var i ekstase da vi fikk hjem den lille snøballen. Verdens nydeligste, i våre øyne! Han ble raskt "gutten" til pappa..hi, hi..(det visste vi jo..!) Oppdretteren til Andy syntes han var så flott, at hun hadde et stort ønske om at vi stilte han ut. Så vi tok det på strak arm, og dro avgårde på hundeuts. Hele familien!:) Der ble han bitt av en hund, og det avsluttet hans uts. karriere...Og det var vårt første møte med uts! Ikke akkurat den beste starten... "men den som gir seg er en dritt", som man så fint sier;) Så familien Andersen kommer sterkt tilbake litt uti familiehundene:) Andy var en snodig krabat...han var den på boligfeltet som alle hundene skulle ta! Vet ikke hva de trodde han var...men han skulle taes! Så det var ikke få ganger fader`n måtte være livvakt for snøballen..:) Han var også helt vill etter katter...så den gangen pappa skulle mure opp støttemur rundt huset...smøg det seg en katt forbi inngangsdøra, som var oppe ett lite sekund...og da var det en som var rask til å komme etter! Så ett stykk nyfrisert Bichon...var plutselig plantet midt oppi sement..og ikke lenger så nyfrisert..ups...:) Vi hadde mange herlige stunder med Andy, og lærte mye. Han ble dessverre syk i en alder av 6 år...og det var med tungt hjerte vi måtte ta avgjørelsen om at han skulle få slippe....♥ Etter det sa foreldrene mine at det ble lenge til neste hund, ettersom det var så tungt å miste Andy...

Det tok 6 mnd.:) Så var savnet så stort at de bestemte seg for å kjøpe en ny hund! Da falt valget på Stor puddel. Pappa hadde kjent en da han var yngre, og var veldig fasinert av den stolte rasen. Vi endte opp med en stor, herlig hannhund fra Kennel Isostar på Hamar. Under selveste OL-94...fikk vi hjem prinsen! Fargen var brun og med det flotte navnet King, Isostar buster Keaton! Han hadde et fantastisk gemytt, snill som dagen er lang. Vi hadde fått litt interesse for uts. så han ble stilt MANGE ganger, uten den store suksessen...Han var for stor, 62 cm, med litt for mye hud, og lyse øyne...men fortsatt en like herlig familiehund! Han ble parret en gang og fikk 4 valper. King var en god hund, med et godt hjerte...som ønsket alt godt for de rundt seg. Da vi kjøpte en dverg puddel (Robin), ble de to bestekompiser. King var en ansvarsfull leder av flokken. Han hadde mørk brun pels helt til den dagen han døde..i en alder av 11 år.♥ Tenk hvis noen flere hadde sett forbi størrelsen hans, og heller sett fargen han hadde...kunne det styrket brunpigmenten Storpuddel så sårt trenger...Mange av de er grå, før fylte to år...En liten tanke...:)  

I 1995 kom Mr. Personality til oss fra Kennel Frisitas. Hans navn var Frisitas Red Robin. Til vanlig het han Robin. En aprikos solstråle, med nøttebrune øyne. Et vidunderlig syn! Alle falt for Robin. Eller nøtteliten...som han også ble kalt:) Det ble mammas lille gullgutt. Der mamma var, så du Robin...Og var hun ikke hjemme, pep han til hun viste seg i døra...Mammadalt...:) Han gjorde det kjempe bra på valpeshow, men hadde ikke like suksess som voksen...da han likte heller å gni hodet i gulvet...Styling klør!;) En fantastisk familiehund, med masse glimt i øyet! Denne gutten var ikke dum, han skjønte det meste. Robin fant sin sjelevenn i King. Det var radarpar nr.1! Dvergpuddelen var hellig overbevist om at han var en storpuddel!:) Robin ble brukt i avl en gang og fikk 5 valper. Nøtteliten ble syk og fikk slippe 9 år gammel...♥

I mine øyne...den perfekte hund Han var min bestekompis. Bare ved å skrive om han får jeg tårer i øynene...Stort savn...Jeg fikk han i konfirmasjonsgave av mine foreldre mai- 96. Vi fikk han anbefalt av Kennel Frisitas, etter å ha sett en video av han..gutten er nemlig fra Kennel Nothern Stars på Fauske, så det var ikke bare å ta en biltur dit for å se han. Det var en temmelig stolt jente som tok imot han på Fornebu flyplass! MIN FØRSTE HUND!!! Sebastian var veldig spesiell. Vi var ute etter en liten stjerne, og det skal jeg si han var! Han ble stilt i inn- og utland, med resultater ingen av oss hadde forventet. Vi ble en uslåelig ekvipasje! Utrolig moro! Sebastian fikk titlene N S UCH NV-97 NORDV-98 og mestvinnende storpuddel i Norge 97 og 98. Jeg husker spesielt den gangen han ble NV-97. Vi hadde ikke store forventninger til uts. på Hamar, siden han var den yngste champion hannen..så vi tenkte en plassering blant de 5 beste ville være bra. Dommeren satte først opp en flott, hvit hannhund fra Sharp Dressed og Seb som nr.2. Men under siste runde kastet Sebastian på hodet..så opp på meg og viste seg fra sin beste side. Dommeren stoppet runden og gjorde om på plasseringen...plutselig sto vi først! Det endte med BIR og NV-97...HURRA!!! Denne gutten var unik...flott personlighet, masse glimt i øynene, full av f... Dette var noe ikke bare vi så, men dommere også...En kritikk lød sånn.." He caught my eye, the moment he entered the ring..."  Han digget utstillinger, og jo mer folk klappet rundt ringen..jo mer viste han seg! Sebastian hadde en kort kropp, med flotte bakbens vinkler, maskulin, men utrolig elegant, langt, nydelig hode, mørke mandelformede øyne, 59 cm høy, flott pels og svart, svart farge...noe han hadde helt til sin siste dag. Prinsen fikk ca. 50 avkom etter seg.

Som familiehund var han en godgutt, med et herlig gemytt! Når Sander ble født, ble han verdens mest tålmodige. De var kompiser fra dag en! Han var frisk og rask til han var 10,5 år, da ble han dårlig og fikk slippe 11 år gammel... Sebastian kommer alltid til å ha en spesiell plass i hjertene våre...Ingen foran, ingen ved siden...♥  Savner deg enda...

 Dette er godgutten til søstern:)

Black Emac Mighty Storm...kom inn i familien som en...ja, storm:) Søstern hadde veldig lyst på en Riesen, og da hun hørte om denne gutten var hun ikke vanskelig å be:)