Rocksirkus.com

- Rundreise i god rock siden 2006

Spillefilmer

Her tipses du om severdige spillefilmer med Rock'n'Roll-temaer. Sett og vurdert av Morten Reiten.

Control (2007) 6/10

Mye omtalt og godt mottatt film om Joy Division og Ian Curtis. Gir et godt bilde av hva bandet stod for musikalsk, og et godt portrett av den destruktive og særegne vokalisten Ian Curtis som tok sitt liv i 1980, 23 år gammel. Jeg har skjønt på et par store JD-fans at de var nokså skuffet over filmen, og jeg, som bare moderat Division-interessert, ble heller ikke veldig grepet. Dette er nok ikke en film som treffer det brede lag, kanskje mest for de som er ganske interessert i de mørke etterdønningene etter punken, eller de som er opptatt av eventuell kredibilitet man kan få av å namedroppe Joy Division i tide og utide. Det er mye musikk i filmen, det liker vi. Joy Division hadde absolutt noe å fare med, et band også jeg har et godt øye til, stilrent, mørkt og vekselsvis agressivt og depressivt. Som spillefilm blir det derimot tynt i mine øyne, de fleste britiske dramaserier fra moderne tid har atskillig mer av både fortellersjarm og grep om publikum enn hva Control makter. Severdig, men mest for å minne oss på et bra band 30 år tilbake i tid.

 

 

 Quadrophenia (1979) 9/10

Basert på The Who's rock-opera med samme navn, utgitt i 1973. Handlingen utspiller seg i London 1964, og vi møter Jimmy og hans Mod-kamerater, en ungdomsgjeng som stadig er på søken etter holdepunkter i livet, og stadig i nevekamp med de motorsykkelkjørende rockerne. Et sterkt portrett med gode skuespillere, en tett og dramatisk story, og et uovertruffent musikalsk bakteppe. Bak scootere og grønne parkaser finner vi følsomme, forvirrede ungdommer ruset på ulykkelig kjærlighet eller stjålne piller. God tidskoloritt og en helhetlig nerve gjør Quadrophenia til en vellykket spillefilm i øvre sjikt, og soundtracket med The Who som rød tråd, bør være velkjent for de fleste.

 

 

 

 

Fifty Fifty ( 1982 ) 6/10

Absolutt severdig norsk drama, fra den tiden norsk film knapt nok var bra til å være norsk. Manus, regi, skuespillerprestasjoner og musikk er jevnt over på kalkunnivå, og nettopp denne smørja av enkelheter gjør filmen ganske underholdende ! Håpefullt rockeband, slem manager, motgang...Du skjønner tegninga, verdens streiteste deal ! En langhåret Eldar Vågan gjør en nydelig rolle som litt retardert gitargud fra Valset, med et lystig oppsyn under hele filmen. Ellers er Lasse Hafreager ( Sambandet ) og Tore Torell sentrale skuespillere.... Mange ( ufrivillig ) morsomme scener, og tidstypiske omgivelser gjør dette til god underholdning. Om dette er Rock'n'Roll på norsk...? Tja, selv om dette kanskje ikke var akkurat slik, var det i alle fall ikke lettere å bli rockestjerner den gang enn nå...For å si som Eldar Vågan: Hællvettte !! ( Når bassisten får grisebank i selveste Ålesund )

 

 

 

Almost Famous ( 2000 ) 8/10

Ganske så koselig drama med sterkt fokus på kjærlighet i en Rock'n'Roll-setting. Filmen handler om den 15 år gamle William som får prøve seg som journalist for Rolling Stone Magazine, og følger det fiktive bandet Stillwater på turnè i 1973. Godt produsert, ganske troverdig, OK musikk og gode skuespillere gjør dette til en film som er vel verdt å se. Kjærlighetstemaet er ganske så dominerende, men filmen er likevel en av de mest vellykede spillefilmer i Rock-setting jeg har sett, i alle fall dette tiåret. Trekantdramaet mellom William, Stillwaters gitarist og den unge og vakre groupien Penny Lane er essensen i filmen, som ofte også er rett så morsom. Fin tidtrøyte en søndagskveld ! Se trailer

 

 

 

 

Still Crazy ( 1998 ) 10/10

Dette er sammen med Spinal Tap, den ultimate spillefilmen om alt som kan gå galt, og eventuelt gå bra, i Rock'n'Roll-bransjen. En dessverre ganske oversett film, som spenner fra det hysterisk morsomme til det ganske rørende, utført i britisk filmhåndtverks beste tradisjon. Utgangspunktet er det Strange Fruit, et mellomstort band midt på 70-tallet. 20 år senere skal de samles til en gjenforening, men kreftene som engang splittet bandet er absolutt tilstede ! Skuespillerprestasjonene er utrolige, storyen er bra, og det er lett å relatere scenene til ting vi kjenner fra den "virkelige" rock-historien. Dette er et mesterverk du må se ! Se trailer

 

 

 

'