HUNDENS HELSE |

Rabies

Rabies, eller hundegalskap, er en virussykdom som angriper sentralnervesystemet. Sykdommen er en av de mest fryktede zoonosene fordi den er dødelig i praktisk talt 100 % av tilfellene hvis ikke behandling iverksettes allerede før symptomene inntrer.

Rabies kan overføres fra smittede dyr til menneske via spytt, oftest som følge av bitt.

Rabies har vært påvist hos fjellrev på Svalbard, første gang i 1980 da det ble konstatert

13 tilfeller, og siden sporadisk hos et og annet dyr. Viruset ble sist påvist i en reveskrott

funnet i 1999.

Heldigvis har ikke rabies blitt påvist hos dyr i Fastlands-Norge siden begynnelsen av 1800- tallet, og rabies hos menneske ble sist beskrevet i Norge i 1815. Dette er en situasjon man sterkt ønsker å beholde. Det kan derfor stilles krav om karantene for hunder og katter som importeres fra land med smitte.

Fakta Rabies

Smittestoff: Rabiesvirus et rhabdovirus som tilhører slekten Lyssavirus.

Forekomst: Forekommer på alle kontinenter. Enkelte land som New Zealand, Storbritannia, Island,

Sverige og Fastlands-Norge har vært fri for sykdommen i meget lang tid.

Symptomer hos menneske: Hodepine, feber, uro, øket følsomhet, kramper, tegn på forstyrrelser i

sentralnervesystemet, øket spyttsekresjon («fråde om munnen»), hyperaktivitet og aggresjon.

I noen tilfeller hydrofobi («vannskrekk»).

Inkubasjonstid: 28 uker, noen ganger lengre.

Smittekilder: Mange husdyr og ville dyr. For eksempel hund, katt, rev, ulv og noen typer

fl aggermus.

Smittemåte: Gjennom spytt fra syke dyr (bitt og slikk), og i visse tilfeller gjennom luft

(i fl aggermusgrotter).

Forebygging: Unngå å kjæle med fremmede dyr, spesielt hund og katt, i land der rabies er utbredt.

Vaksineringsprogrammer for tamme så vel som ville dyr er viktig i land der smitten fi nnes, og

kjæledyr som skal taes med til land med rabies må vaksineres i god tid før utreise.

Behandling: Gjentatt vaksinasjon ved mulig smitte. Noen ganger behandling med antistoffer.

Behandling må settes i gang straks ved mistanke om smitte. Når symptomene har inntrådt

har sykdommen nesten alltid dødelig utgang.

TEKSTEN ER HENTET FRA VETERINÆRINSTITUTTETS SIDER.