NÆRINGSSTOFFER
VANN
Vann er livsviktig for hunden din. Vann er involvert i de fleste biokjemiske reaksjoner i kroppen, og finnes i og utenfor alle kroppens celler. Vann er et viktig næringsstoff, og det er derfor viktig at hunden alltid har tilgang til kaldt og friskt vann.
Mange faktorer påvirker din hunds vanninntak, slik som temperatur, luftfuktighet, tørste, sult, aktivitetsnivå, vanninnhold i fóret og den metabolske aktiviteten i kroppen. Hunden kvitter seg igjen med vannet gjennom urin, avføring, nasal og oral sekresjon, og respirasjon.
Vann er svært viktig til regulering av kroppstemperaturen. For lav vanninntak vil lett kunne få negative konsekvenser for hunden, da vann er svært viktig for kroppens funksjon. Blod og lymfesystem er også svært avhengig av vanninntaket.
FETT
Fett er hovedkilden til energi, i konsentrert form.
Fett tilfører også kroppen essensielle fettsyrer som er svært viktig for hundens pels og hud. Linolsyre er den eneste essensielle fettsyren som kroppen ikke danner selv. Derfor må denne tilføres gjennom maten. Den beste kilden er da vegetabilske oljer. Mangel på essensielle fettsyrer fører til grov tørr pels, og flassende tørr hud.
Fettet er også svært viktig i hundenes vekstperiode, til svært aktive hunder og til diende tisper. Det er også viktig for utviklingen i hjerne- og nervecellene. Fett inneholder dobbelt så mye energi som proteiner og karbohydrater, samt at det er bærer av fettløselige vitaminer.
Fett øker smakeligheten på fóret, og kan lett føre til overspising. For mye fettinnhold i maten kan føre til fedme og helseproblemer. Dette kan igjen føre til at hunden utvikler bl.annet Diabetes Mellitus, eller at den kan få komplikasjoner ved operative inngrep.
Diabetes Mellitus er en sykdom der bukspyttkjertelen skiller ut alt for lite insulin. Symptomene her er økt tørste, økt matlyst, tretthet, vektnedgang og økt urinering.
KARBOHYDRATER
Karbohydrater er hundens andre kilde til energi, og er ulike typer sukker, stivelser og kosfibre. Det finnes to hovedtyper: Fordøyelige og ikke-fordøyelige karbohydrater. De fordøyelige brytes ned og nyttiggjøres av hunden som korttidsenergi. De ikke-fordøyelige virker som regulator i tarmsystemet (for.eks. fiber). Karbohydrater blir, i kosten, hovedsaklig tilført gjennom korn og sukker som glukose, sukrose og laktose (melkesukker). Karbohydratene bli hovedsaklig fordøyd i tynntarmen. Der brytes de ned til glukose, som er et enkelt sukker-molekyl. Dette er en energikilde som blir brukt av de fleste cellene i kroppen. Hvis hunden får i seg for mye karbohydrater, vil overskuddet lagres som glykogen i leveren og musklene. Det omdannes da videre til fett, og lagres som fettvev. Under stress eller fysisk trening vil glykogen raskt brytes ned til glukose, som via blodstrømmen spres i hele kroppen.
Ris og pasta er en god kilde til karbohydrater.
Fiber er karbohydrater som ikke fordøyes i hundens tynntarm. Noen fibertyper kan brytes delvis ned av mikrofloraen i tykktarmen. Kostfibrer har mange funksjoner i fordøyelsessystemet. Noen fiber har høy vannbindingskapasitet. Fiber regulerer hastigheten til fôret gjennom tarmen. Ved diarè vil hastigheten senkes og ved forstoppelse vil hastigheten øke. Kostfiber reduserer fordøyelsen, og absorpsjonen, av næringsstoffer som fett, vitaminer og mineraler.
PROTEINER
PROTEINER ER KROPPENS BYGGESTENER, OG INNEHOLDER LIVSVIKTIGE AMINOSYRER!
Protein er et essensielt næringsstoff, og deltar i flere funksjoner i kroppen som vekst av muskler, reparasjon av vev, enzymer, blod, immunforsvar, hormoner og dannelse av energi. Proteiner er bygd opp av aminosyrer som er bundet til hverandre i forskjellige mengder og sekvenser. Hver proteintype har en spesiell kombinasjon av aminosyrer som er spesiell for akkurat den typen protein, og rekkefølgen av aminosyrene bestemmer proteinets natur. Proteiner som tilføres gjennom kosten blir fordøyd i magen og tarmen, og brytes ned til aminosyrer som tas opp i kroppens blodbane.
Over 20 forskjellige aminosyrer er involvert i syntesen (dannelsen) av proteiner i kroppen. 10 av disse er essensielle, det vil si at hunden ikke kan danne dem selv eller i tilstrekkelige mengder, og de må tilføres gjennom kosten. Ikke-essensielle aminosyrer kan kroppen selv produsere i tilstrekkelige mengder, og de må ikke nødvendigvis tilføres gjennom fôret.
Essensielle aminosyrer for hund er: Arginin, Histidin, Isoleucin, Leucin, Lysin, Methionin, Fenylalanin, Threonin, Tryptofan og Valin.
Hunders proteinbehov varierer avhengig av alder og aktivitet. Generelt trenger valper mer protein tilført gjennom kosten enn voksne hunder. Energibehovet er også høyt i vekstfasen.
Proteinmangel hos hunder kan føre til redusert matinntak, hemming av vekst, vekttap, gi unormale konsentrasjoner av blodproteiner, tap av muskelmasse, hunden blir avmagret og kan i verste tilfelle dø. Mindre alvorlig proteinmangel kan gi ru matt pels, nedsatt immunforsvar og dårlig melkeproduksjon hos tisper som har valper (reproduserende). Hunder som har utilstrekkelige proteinreserver er mer utsatt for stress, infeksjoner og effekter fra giftige eller kreftfremkallende substanser.
Tilføres mer protein gjennom kosten enn det som er nødvendig, vil overskuddet bli omdannet og brukt til å dekke energibehovet. I motsetning til fett vil ikke overskudd av protein lagres i kroppen som protein. Når behovet for aminosyrer er dekket og proteinreservene fulle, vil energi fra protein kunne lagres i kroppen som fett.
VITAMINER
Vitaminer deles inn i 2 grupper:
- Fettløselige vitaminer: A, D, E og K.
- Vannløselige vitaminer: B og C.
Fettløselige vitaminer avhenger av fett og normal fettabsorbsjon er til stede for å kunne absorberes, mens vannløselige vitaminer er avhengig av tilstedeværelse av vann for absorbsjon.
Å gi tilskudd i form av ekstra vitaminer, når hunden fôres på en komplett diett i utgangspunktet, kan resultere i en ubalanse med skadelige effekter. Det anbefales at man tar kontakt med veterinær FØR man gir tilskudd, for å få råd og veiledning.
Mineral og vitamintilskudd er ikke sunt for hunder som får et komplett og balansert hundefôr.
FETTLØSELIGE VITAMINER:
A-VITAMINER:
Vitamin A er nødvendig for normalt syn, vekst, immunsystemet og for reproduksjon. Kilden til vitamin A i planteriket er grønnsaker som inneholder beta-karoten (for eksempel gulrøtter), som omdannes til vitamin A og absorberes. A-vitaminmangel er sjeldent. Hunder kan lagre vitamin A i leveren, for senere å ta i bruk reservene i perioder der behovet ikke dekkes. For høye doser av vitamin A er giftig, og kan føre til deformert skjelett, vekttap og i verste fall død. For å unngå dette bør ikke vitamin A gis som supplement uten først å ha rådspurt en veterinær.
D-VITAMINER:
Vitamin D er et hormon også, og deltar i mineralisering av skjelettet, samt i absorpsjonen av kalsium og fosfor fra tarmen. Vitamin D tilføres gjennom kosten. Vitamin D er noe som også blir dannet under opphold i solen. Valper som ikke får tilstrekkelig vitamin D kan utvikle rakitt, en sykdom der beinstrukturen ikke har fått tilført nok mineraler og blir myk. Dette kan resultere i at det lett blir brudd. For høye doser D-vitamin kan føre til mineralisering av bløtt vev i kroppen som hjerte og nyrer. Noe som gjør at vevet blir hardere. Forkalkninger er også noe man ser som et resultat av for mye D-vitaminer.
E-VITAMINER:
E-vitaminet er en antioksidant som spiller en vesentlig rolle innen reproduksjon av celler. Oppstår det mangel på E-vitaminer, kan det føre til skader i celleveggen i cellene i kroppen.
K-VITAMINER:
K-vitaminets oppgaver er å, hovedsaklig, bidra til koagulering av blodet. Mangel på vitamin K hos hunder er ikke rapportert.
VANNLØSELIGE VITAMINER:
B-VITAMINER:
B-vitaminene er: Thiamin (B1), Niacin, Riboflavin (B2), Pantotensyre, Pyridoksin (B6), Biotin, Vitamin B12, Cholin, Folinsyre og Inositol. Disse vitaminene er påkrevd i små mengder daglig, og inngår i en rekke funksjoner i kroppen. Selv om de selv ikke inneholder energi, bidrar de til metabolisme av proteiner og fett som gir energi. Vannløselige vitaminer lagres, i motsetning til fettløselige, ikke i kroppen. De må tilføres gjennom kosten daglig. B-vitamin er også viktig for oppbygging av hud, hår og negler.
B-vitamin mangel er sjelden hos hunder, men mangel av et eller flere B-vitamin er observert hos hunder som har fått hjemmelaget mat. Symptomer på mangel kan være tap av appetitt, dårlig vekst, svakhet, vekttap og til og med død. Rå egg kan føre til mangel på B-vitaminet biotin, da rå egg inneholder et enzym som ødelegger biotin.
C-VITAMINER:C-vitamin, eller askorbinsyre, er involvert i produksjon av kollagen, og er en av kroppens viktigste antioksidanter. C-vitamin inngår i 300 ulike livsviktige kjemiske reaksjoner i cellene og er nødvendig for dannelse og vedlikehold av bindevev og styrking av immunforsvaret. En ung og frisk hund produserer under normale forhold tilstrekkelige mengder med C-vitamin. Dersom for eksempel hunder utsettes for fysisk belastning (trekkhunder, jakthunder, konkurranse- eller tjenestehunder), sykdom eller økt alder, så vil behovet for C-vitamin øke utover egenproduksjon. Hunder har dårlig evne til å øke sin egenproduksjon ved behov. Tilskudd av C-vitaminer er vanligvis helt bortkastet.
MINERALER
Mineraler er relativt enkle molekyler sammenlignet med andre næringsstoffer. Hundefôr bør inneholde en passende balanse av de ulike mineralene hunden trenger. Mineraler deltar i flere funksjoner i kroppen som styrking av tenner, ben og brusk, enzymatiske reaksjoner, opprettholdelse av væskebalansen, transport av oksygen i blodet, normal muskel- og nervefunksjon og produksjon av hormoner. Tilførsel av et spesifikt mineral kan føre til ubalanse i kosten, og påvirke hundens ernæringsmessige helse. For små mengder av mineraler i kosten kan gi mangler hos hunden, mens for store mengder er skadelige.
Det er derfor viktig å finne et for som har riktig sammensatt mengde av mineraler.
Mineralene deles inn i to grupper; makromineraler og mikromineraler. Makromineraler er mineraler det er behov for i større mengder i fôret, og som er funnet i større mengder i kroppen enn mikromineraler.
|
Makromineraler:
|
Mikromineraler:
|
Kalsium og fosfor:
Kalsium og fosfor er nødvendig for normal utvikling av skjelettet. Disse mineralene gjør tenner og bein sterke, medvirker til normal blodkoagulering og bidrar under kontroll av væske gjennom celleveggene. Underskudd av kalsium eller fosfor, spesielt i valpens første leveår, vil føre til svakheter i benstrukturen eller alvorlige skjelettdeformasjoner. Skjelettet inneholder også små mengder av andre mineraler som magnesium, natrium, fosfor, klor, fluor og andre sporelementer. Kalsium og fosfor skal inngå i kostholdet i et forhold der 1 til 2 deler kalsium følges av 1 del fosfor per vektenhet. Overskrider fosforet i kosten mengde kalsium i kosten kan føre til unormal skjelettstruktur.
Natrium og klor:
Disse to mineralene bidrar til å regulere væskebalansen mellom utsiden og innsiden av celleveggene. Natrium deltar i transporten av næringsstoffer til cellene, transport av overflødigt materiale og opprettholdelse av vannbalansen i vev og organer. Klor er nødvendig for dannelsen av saltsyre (HCl) som finnes i magesekken, og bidrar til fordøyelsen av protein. Mangelsykdommer på grunn av manglende tilførsel av natrium og klor er svært sjelden fordi de fleste hunder i dag fôres på kommersielle hundefôr. Diaré og/eller oppkast over lang tid eller kronisk kan føre til mangel. Tilførsel av for mye natrium og klor vil, for det meste, føre til at det blir passerer gjennom nyrene og skilles ut i urinen.
Kalium og magnesium:
Kalium er funnet i høye konsentrasjoner inne i cellene, og er påkrevd for tilfredsstillende enzym-, muskel- og nervefunksjoner. Kalium bidrar også til å holde væskebalansen i kroppen. Mangelsykdommer på grunn av for lite kalium er svært sjeldne i dag. Kaliummangel kan imidlertid opptre hos hunder som har kronisk diaré og/eller oppkast eller andre sykdommer. Mangelsymptomer viser seg som dårlig vekst, tap av appetitt, tretthet, vekttap og dehydrering. Magnesium er en viktig komponent i både muskler og bein, og spiller en viktig rolle i mange enzymreaksjoner i kroppen. Magnesiuminnhold i hundefôr avhenger av ingrediensene, og tilsettes vanligvis ikke som supplement. Normalt inneholder hundefôr 0,05 til 0,2% magnesium.
Jern:
Hundekroppen inneholder bare omtrent 0,004% jern, men likevel spiller jern en viktig rolle i livsprosessen. En liten del av jern (heme) kombinert med et stort protein (globin) gir hemoglobin, som er den oksygen-bærende komponenten i de røde blodcellene. Jern er også en komponent i de enzymene som er nødvendig for utnyttelsen av energi. Anemi er en kjent sykdom som skyldes jernmangel. Ved anemi er antallet røde blodceller redusert. Endringer i hemoglobin kan også oppstå. Symptomer på anemi er redusert vekstrate, tretthet og økt mottagelighet for stress og andre sykdommer. Anemi som følge av for lite jern i kosten er svært uvanlig da de fleste hunder får fullkostfôr. Dersom en drektig tispe får tilført for lite jern gjennom kosten vil dette påvirke jernreservene hos de nyfødte valpene. Å gi en tispe med valper jerntilskudd er ikke nok, da dette ikke øker jerninnholdet i melken. Jern, kopper og B12 er alle essensielle for å forhindre anemi hos hunder. De fleste kommersielle hundefôr innneholder jern i tilstrekkelig grad slik at supplement ikke er nødvendig. For mye jern i en diett kan påvirke opptaket av fosfat ved å danne uløselige fosfatkomplekser.
Sink:
Sink er viktig for produksjonen av proteiner og et funksjonelt immunsystem. Noen enzymsystemer er også avhengig av sink, spesielt det enzymsystemet som beskytter celler mot å bli ødelagt av oksidasjon. Sink finnes naturlig i mange ingredienser i hundefôr, men tilgjengeligheten og det lave innholdet gjør at hundefôr normalt må tilsettes ekstra sink. Sink absorberes i tynntarmen, men bare 5-40% av sinken i fôret absorberes. Sinkmangel er sjelden observert hos hunder. Sink er ikke ansett å være giftig, men ekstra tilskudd av sink anbefales ikke uten konsultasjon med veterinær. Overskudd av sink kan over tid føre til redusert absorpsjon og lagring av kobber.
Mangan:
Mangan finnes i kroppen hovedsakelig i leveren, men er også tilstede i vesentlige mengder i nyrer, bukspyttkjertel og i skjelettet. Mangan er involvert i protein- og karbohydratmetabolisme og i reproduksjon. Mangan virker som en aktivator på enzymsystemer som produserer energi, syntetiserer fettsyrer og i aminosyremetabolismen.
Kopper:
Absorpsjon av kopper er større (60-70%) i unge dyr enn i eldre dyr (10-20%). Kopper er absorbert i magen og i tynntarmen, og lagres i leveren, nyrene og hjernen. Behovet for kopper varierer fordi det er involvert i dannelse av kollagen og elastisk bindevev, dannelse og modning av røde blodceller, antioksidant-funksjoner samtidig som det bidrar til pigmentering av hår og ull. Koppermangel er ikke vanlig. Noen raser har høyere frekvens av problemer med koppermetabolisme enn andre. Bedlington terriere, West Highland White terriere og Doberman har ofte vært plaget av denne arvelige defekten som fører til at kopper akkumuleres i leveren.
Selen:
Selen vil hovedsakelig virke sammen med vitamin E slik at de danner antioksidanter i kroppen. Dagsbehovet for selen er ikke stort, og mangel sees sjelden. Høyproteinplanter som korn er bedre kilder for selen enn frukt og grønnsaker. Kjøttprodukter inneholder også selen. Selenforgiftning er ikke normalt, men kan oppstå dersom hunden får mer enn 2 ppm (parts per million)i fôret over en lang periode. Tegn på forgiftning vil da være hårtap, tretthet, ømhet og anemi.
Jod:
Den eneste kjente oppgaven til jod i kroppen er at det inngår i produksjonen av hormoner i skjoldbruskkjertelen. Disse hormonene regulerer blant annet hvor fort en hund skal bruke opp energien. Dersom skjoldbruskkjertelen eller hormonene den skal produsere ikke fungerer vil hunden vokse dårlig, miste pels, tape vekt og bli ekstremt svak.
Create a free website at Webs.com