(Teksten leses best med en tungfattet, dyster fortellerstemme, noe ala den til ham som introduserer filmer med Nicholas Cage i hovedrollen på TV2)
Norge er kjent for sin manglende drikkekultur. Estimat har vist at alkohol koster samfunnet over tjue milliarder årlig. I helgene konsumerer en gjennomsnittlig nordmann over 1,
- Jeg trodde vi skulle ha taktikkmøte, Nils.
- Men selvfølgelig skal vi det. Kom inn, så skal vi drikke oss ekle.
Nils Christian disponerer en liten kjellerstue som på folkemunne blir kalt for ”hulen”. Definisjoner av huler innebærer ofte et krav om at deler av hulen ikke har dagslys tilgjengelig. Denne hulen derimot, mangler tilgang til ren CO2. Idet vi entrer det aller helligste, har de mest uheldige aller begynt hyperventileringen.
- Rolig Jacob, ikke gjør deg til.
- Dette er en sak for Amnesty! Jeg kveles!
- Slett ikke. Dessuten får vi snart løyve til å kunne regnes som et fullverdig bosted.
- Kluge?
- La oss bare være glad for at det ble en uventet dom i vår favør.
Kveldens vorsdeltakere er kjente og kjære navn fra establissementet, med ett unntak: En lite definerbar, svart skygge nær luftlommen vil ikke med det første la seg til kjenne. Skyggen synes heller ikke integrert i vorsets samtaler og viderverdigheter i noen grad. Skjønt det blir fra uvisse stemmer ofte oppfordret om å spille sanger av det tidligere norske storbandet M2M.
- Mer dyr vin, Kjetil?
- Mulig jeg må ta det rolig i kveld, Nils.
- Nå, jeg husker en gang da noe alltid skulle ned, uansett hva.
- Hold kjeft.
I en annen ende av det nå brukbart intoksikerte rommet tar imidlertid noen det man i visse kretser ville kalt ansvar. Karl-Kristian Bø sitter klar med nok en duggfrisk i høyrearmen, klar for tømming. Ropene om styrting dekker lokalet. Kan Kalle, nok en gang, drikke opp? Han kan da ikke det, vel? Jo, det kan han vitterlig. Han kan jo drikke opp. I et gledesanfall finner Kalle frem en ny pils fra bukselommen og setter i gang en uventet Schumacher-preget feiring av sin egen fortreffelighet. I et øyeblikks galskap treffer han også skapningen inne i hjørnet.
- Korp! Korp!
Undertegnede forstår lite av situasjonen som utspiller seg. På bare tideler har det som kunne vært hva som helst åpenbart seg som Ravn. Han flakser mot vinduet i desperasjon, men det er tydelig at han er truffet av en ølkork i viraken som har utspunnet seg. Et siste skrik er alt som høres før han med et kråkestup faller i bakken for godt. Alkoholen har sett et nytt offer.
* Sett i lys av de siste dagers (for ikke å si ukers, måneders eller års) hendelser, kan det synes mer enn noget hyklerisk å berette om andre mennesker tendens til utskeielser. Til mitt forsvar er imidlertid ikke ”På vors med Kjetil Aksnes” en tittel med schwung over seg. Dessuten er det grenser for hvor spennende et ettmannsvors kan være før vedkommende er tilstrekkelig full. Så for én gangs skyld unngår jeg meg selv med god grunn.
Fotball? Nei, disiplenes høvding Kjetil Pele, har idag bekreftet framfor Tv2 alltid nyheter, at den tidligere fotballklubben nå kun praktiserer fest og sosiale turer til inn og utland. Dette skal ha vært bestemt allerede da disiplene landet på sola flyplass, etter en nokså turbulent uke på Mallorca.
Høstmørket har senket seg over de tusen hjem. Det har gått en stund siden bjørnen gikk i hi, nyttårsrakettene til værs og Beck inn i glemselens verden. De fleste vil hevde at man på denne tiden skal bruke tiden til ettertanke, etter en lang sesong med jakt etter poeng. Hvor har det slått feil, og hva kan man forbedre for å sikre en anseelig mengde poeng til neste år? De fleste av dem som stiller slike spørsmål vil samtidig mene at sesongen er over, og at alle poengmulighetene den nærmeste tiden er forbi. Men så har da heller ingen av disse kommet i kontakt med Kapteinen.
- Nå har vi jogget vel lenge, Laff.
- Hold kjeft, roper Olav tilbake, ulastelig antrukket med kapteinsbindet klistret til en svulmende høyrearm.
- Er dette virkelig nødvendig for poengsankingen?
- Kanskje ikke, men det hjelper sannelig på, svares det med et frekt smil fra kapteinens munn.
- Det går på hvilke poeng man ønsker å hente, fortsetter han filosofisk. Om man vil ta sikre poeng med en stil som er lett å lese kan man saktens få sin andel, men det ligger ingen glede i slikt. Man må også huske på at poengskjemaet belønner dem som våger, og vinner.
Med fare for å bli lynsjet offentlig forsøker undertegnede seg med en innvendig. Poengskjemaet gir da vitterlig ikke bonuspoeng.
- Nå vel, vi får se på det etter helgens hendelser, kommer det selvsikkert fra Laff idet han slurper i seg ytterligere to velproposjonerte proteinshaker.
Etter en lovlig lang joggetur får Laff en viktig beskjed på personsøkeren.
- Vi skal på taktikkmøte i hula i kveld. Still i noe anstendig.
Hvordan vil taktikkmøtet gå? Følg med i neste del.
(denne reportasjen bærer preg av å være skrevet i kjemperus)
Nils, dette må jeg vente med til i morgen. Dessverre.
- Håper du vet hva du gjør, Erik. Eller hva vi gjør.
- Vi har en uskreven regel om alltid å gi oss når blodet blir for ødeleggende for kampen. Vil ikke ha AIDS, vet du.
- Det er jo en fin ting. Er de mange?
- Det kommer an på. Det er ikke sikkert alle stiller i dag. Vi stiller sterkt redusert selv.
- Du mener at vi ikke kommer til å hente inn forsterkninger?
- Nei. Vi er nok, tror jeg. Jeg føler meg sterk i dag, og horoskopet mitt er enig. Det er én god ting ved oss skorpioner; vi vet å bygge opp en positiv aura i prestasjonsrelaterte sammenhenger.
- Men hvor er resten?
- Jeg kan jo ikke gi deg alle svarene heller. Noe må du finne ut av selv. I dag er en ukedag.
- Egentlig ikke, det er en fredag.
- Der har du svaret på spørsmålet ditt.
- Skavlan?
- Riktig.
Når sant skal sies er vi ikke helt alene i bilen. For å få opp gangsterfaktoren innad i laget, eller teamet som Erik insisterer på at vi kaller oss, har han invitert en hardbarket kriminell. Om denne nye ikke er typen til å rane banker, kan han i det minste diske opp med en anstendig dose narkotika dersom man ønsker det. Med en pipe i munnviken presenterer han seg som Vegard L.
- Hyggelig, Vegard.
- Slett ikke. Nå skal vi banke Storhaug-pakket.
- Dette var da en lite trivelig beskrivelse av motstanderne våre? De er mennesker med egne følelser, de også.
- Inntil videre, ja.
En mulig disputt mellom meg og denne nye bekjentskapen blir avbrutt av Eriks stemme fra førersetet. Han har kommet på noe viktig.
- Det er nå en gang slik at vi har avlyst dagens kamp. De kunne bare stille fem stykker, av åpenbare grunner, og i og med at vi i realiteten kun ville ha stilt to, ville det blitt feige lag. Og feige lag betyr ingen kamp. Såpass reale er vi wiggaz.
- Greit, men kutt den lange, vislende z-lyden. Den kler deg ikke.
Idet jeg blir kastet ut av bilen grunnet bråkjekke kommentarer, ser Vegard sitt snitt til å stikke av. I regnværet kan jeg se at han med fråde langs munnen og nedover mot halsen henter frem en kniv og galopperer mot møtestedet vårt. Han mumler noe om å ta opp kampen alene mot jævlene, før han forsvinner ut i de mørke nattetimer.
Torstein har luke på noen meter idet vi bestemmer oss for å ta en matpause. Løpestilen hans minner noe om den til Paul Tergat, mannen med klyvet og en egen evne til å bli nummer to. Etter å ha ligget hakk i hæl på etiopiske Haile Gebreselassie i hele løpet, tapte han imidlertid alltid spurten. Tergat så alltid trist ut, men gikk senere over til terrengløp, hvor han ble blidere, i og med at han ikke lenger hadde Gebreselassie å tenke på. En annen av de kvikke langdistansenegrene er Moses Kiptanui, hindrerløperen som var på toppen av sin karriere rundt Atlanta-OL. Kiptanui vant vel også, om jeg ikke tar helt feil, tre tusen meter hinder i det mesterskapet. Nå har han blitt avløst av andre kenyanere, både han, Tergat og semi-kenyaneren Wilson Kipketer, som dog fortsatt er aktiv. Kipketer er dansk statsborger, og hadde vunnet åttehundremeteren i det allerede nevnte Atlanta-OL hadde han ikke blitt nektet å stille.
- Kjetil?
- Ja?
- Kan du komme til poenget?
- Poenget?
- Du hadde noen spørsmål å stille meg, hadde du ikke det?
- Nei?
- Hvorfor jogger vi så da?
- Jeg ønsket bare å komme i bedre form. Du vet, sesongen er like om hjørnet.
- Å ja. Nå vel, dette er ikke helt i min bane.
- Frekt. Dette er ikke akkurat hva jeg liker heller, men a man's gotta do what a man's gotta do.
- Riktig. Men så løper vi altså i tillegg. Dyktig bruk av apostrof, forresten.
- Jo, takk som byr.
- Men nok løsprat nå. Blir du med på Warpzone?
- Nei.
Torstein jogger lekende lett opp bakken, og etterlater seg få spor. Selv spiser jeg resten av matpakken og vender hjemover. Denne joggeturen har vært fullstendig meningsløs.
Med tanke på sidens lite hyppige oppdateringer og en sesongstart for innendørsfotballen like om hjørnet vil vi besøke kjente profiler fra lokal innendørsfotball for en prat om store og små ting i livet, i såkalte "Hjemme hos"-reportasjer.
Tom-Are Svenning er av mange fremhevet som verdens høyeste, hvite neger. Det sies også at ingen kjellerstue har stor nok takhøyde til å huse midtstoppergiganten, som med sine drøye 2.09 på strømpelesten skiller seg ut i ethvert lystig lag. Hva er da mer naturlig enn å gå utenpå husets fire vegger under intervjuet? Vi ble med Tom-Are Svenning på taket.
Så, Tom-Are, du er høy.
- Alt er relativt.
Men selv relativt sett er du godt over gjennomsnittet.
- Det kan så være. Det er uansett ikke noe jeg tenker så mye på.
Jeg antar motstanderne ikke deler disse tankene?
- Nei, det er sant. Så skal det også sies at jeg gjerne strekker hals under kampene for å virke enda høyere.
Og hals, det har du også til gagns. Vil du si at det er et velkjent trekk ved Svenning-slekten?
- Absolutt. Det er ikke uten grunn at vi har bosatt oss nokså nært havnivå. Muligheten til å strekke seg blir dermed mye større.
Sant nok, men vi må videre på spørsmålene våre. Som en av de få gjenværende fra Kjetils Disiplers spede begynnelse, vil du påstå at utrenskningen man har gått igjennom har vært til det gode for laget?
- Det er å uttrykke seg litt mildt. Jeg vil gå så langt som å påstå at ingen virkelige topplag kan tillate seg å ha spillere som ikke holder nivået man skal spille på, uten at jeg vil nevne navn. Dessuten er Rune for lengst utstøtt fra klubben.
Ingen harde følelser der, med andre ord.
- Jo, men nå snakker vi om det sportslige her.
Enn FK Fardin-konflikten? Det kan ikke være helt positivt å spille for to forskjellige lag, alt etter når det passer seg? Føler du deg som en som selger seg til høyeste budgiver?
- Ja.
Men du er enig i at det ikke er helt gunstig?
- Penger tjent er penger tjent, som ordtaket sier. Dessuten fortjener jeg hvert øre.
Nå vel. Jeg tenker vi avslutter intervjuet her. Det var uansett hyggelig å slå av en prat.
- Det kan jeg tenke meg. For min del var dette en éngangsforetéelse.
Vi har, delvis ufrivillig, blitt påmeldt til en innendørsturnering den 20. februar på Godalen videregående skole, med andre ord kan det bli kjente kulisser for noen av våre spillere. Om vi stiller er en annen sak. Tom-Are har tatt saken i egne hender og meldt oss på uten å konfrontere resten av laget med sin avgjørelse, og turneringsleder Roy Larsen har valgt å melde oss på, til tross for at ikke én av våre ansatt har meldt oss på. Nåvel, både Svenning og Dørheim er ledige til kampen, da FK Fardin, til tross for at de står som arrangør, ikke vil delta i turneringen. Feigt, men mer var vel ikke å vente fra den kanten.
Det skjer ellers lite på overgangsmarkedet. Velkjente Odd Krister Mehus har sammen med Kristoffer Sandvik Monsen og en rekke ukjente navn av medioker kvalitet startet et eget innendørslag, FBK Nøvlenuten Town. Det er noe som sier meg at dette er mer av et PR-stunt enn et reelt ønske om toppfotball, kanskje spesielt i og med at laget skal spille sine hjemmekamper langt inne i skogen, nærmere bestemt Sauda. Dog trenger man kanskje en skikkelig bygdefest der oppe ettersom kinoen stenger tidlig og ISDN har gått en smule av moten, for å si det litt forsiktig.
Myggen er for øvrig like sparsom med kommentarer til hjemmesiden som alltid. Ryktene svirrer rundt hans person, og han blir koblet til den ene europeiske storklubben etter den andre, men han drøyer fortsatt med sin bestemmelse. Blir Disiplene neste stopp, tross alt?
Til slutt vil jeg informere om at mandagstreningene er igang igjen fra og med... mandag. Vel møtt til de av dere som gidder.
Det var vel flere enn meg som satte vrangstrupen i halsen da de leste TV 2 tekst-tv i dag morges. Ikke det at det er feilinformasjon, men jeg undrer over hvilke kilder TV 2 har i denne sak.
Men Anders Kvadsheim "Myggen" Mygland har så godt som takket ja til spill for Kjetils Disipler. Han vet bare ikke om det selv. Vi har drøftet det, og ikke akkurat kommet frem til en løsning, men vi håper fortsatt på positivt svar. Myggen har selv gjort det enklere for oss ved å fake hørselsskade under sesjonen. Dermed har han nå forhåpentligvis tid til å spille én eller to kamper til blodpris og ingen nytte for våre, eller rettere sagt mine, Disipler.
Et bilde kan finnes her. Artikkelen sliter litt med å få de korrekte opplysningene på bordet, og Myggens hår er da vitterlig blitt forlenget, trolig bevisst, men ellers er det meste greit.
For TV 2 tekst-tv: Undertegnede.
Nok en turnering er over og det er tid for refleksjoner og ettertanke. Sett i ettertid var det nok ikke et sjakktrekk med flere av spillerne i halvsvime etter en sen kveld foran sine personlige computere kvelden før, og for målvakten, også kvelden før dét igjen.
Nå vel, tap ble det. Null mot fem, både mot Spielführers og Brødrene Brothers AS. De visste nok ikke hva de gikk til, spillførerne, da de tok oss i hendene og gjorde seg klare til gruppens første kamp. Etter småspill i nesten ett minutt fant de ut hvor begrensede kvaliteter motstanderlaget egentlig hadde. Null og niks ble produsert av sjanser fra både undertegnede og resten av laget i denne kampen.
Mot Brødrene Brothers AS var vi revansjesugne, men akk så tafatte hva reell kvalitet på spillet angår. Sjanser ble imidlertid skapt, og null fremover og fem i hekken var hardt, brutalt og ikke rent lite urettferdig.
Dett var i grunnen dett, etter korte og hektiske timer i Åsenhallen en lørdags ettermiddag. CocaColaCup ga oss bare to kamper, hvilket forhåpentligvis vil være gjenstand for debatt på neste styremøte hos brusprodusentene.
Noe skal de dog ha ros for: Den manglende musikken. I alle tidligere arrangementer i IFS har vi blitt servert gaping og tildels grufulle scener fra høyttalere. I CocaColaCup slapp vi slikt. Ønsker jeg høy og tildels svært dårlig musikk, går jeg heller til Helge.
Klikk her for å komme dit.
Man skulle nesten tro vi har en aldri så liten Oddi-fetisj så mye som han figurerer i våre medier, men det har vi ikke. Tvert imot, det er hovedpersonen selv som stadig opptar unødvendig spalteplass med sine nærmest daglige henvisninger til sår ankel, cupfeber og alskens imaginære sykdommer, bare for å dagen etter bli observert løpende i rask gange rundt det som måtte finnes av turstier og gangbar mark ute i storbyen. Vi tror vi har hørt det siste fra Oddi på en stund, men vi kan aldri være helt sikre, derfor er Oddi først som sist lagt i båsen "Tidligere spillere" på spillerprofilsiden, hvor han er i ikke akkurat celebert selskap med Rune og Simon, våre tidligere unnasluntrere.
Forsterkninger i påvente av ny sesong, sier du? Det har vært et mye diskutert emne innad i klubben (med andre ord, jeg har vurdert det), men troppen består strengt tatt allerede av syv klassespillere. Også Torstein Husebø og Anders Mygland (sistnevnte noe ufrivillig) har meldt sine kanditatur, men inntil videre er planene om kjøpefest før høsten første turnering i november lagt på is. For mer turneringsinformasjon må dere (her: spillerne) ha en varm e-postkonto. Jeg lekker da ikke alt til pressen til enhver tid, selv om ryktespredning står for nesten hele vår hjemmesides innhold.
Nå som oppdateringen nærmer seg slutten erindrer jeg et forslag om egen sang til klubben vår. For glemske sjeler, og de av våre spillere som måtte bedrive sin fritid på andre lag enn vårt: Klubben vår i dette tilfellet er Kjetils Disipler. Dessverre er det nå engang slik at verken jeg eller spesielt ikke Tom-Are stod heeelt foran i køen da toneleie eller talent i noe som helst ble utdelt. Forhåpentligvis disker dere øvrige lojale slitere opp med en melodisk og kunstnerisk hyllest som vil få selv Tor Endresen til å legge alle sine eventuelle Grand Prix-drømmer i grus. Med andre ord; vi satser på verdensherredømme også her, ubeskjedent nok.
Da er vi endelig klare med en nyhetsoppdatering igjen. Som det fremgår av overskriften vil vi endre profil utad. Etter manglende respons på min ubønnhørlige kritikk av Silvio Berlusconis stadige inhabilitet i Italias innenrikssaker, har jeg bestemt meg for å gjøre siden mer ungdommelig. Derfor vil det snarest bli lagt ut en poll hvor SoftShake-elskere kan stemme på sin favoritt av jordbær og sjokolade, og i fremtiden vil samfunnsnyttige debatter som hvorvidt Monica LeWinsky bør kaste seg inn i kampen om David Beckham, være gjenstand for debatt.
Men siden vil fortsatt primært være viet Kjetils Disipler. Som mangt et individ har påpekt gjennom årenes løp; "Kjetil kan mye om sport, men ikke så mye om alt annet". Derfor vil kun en rolle som stand-in for den jævla late kommentatoren Ron Atkinson kunne stå i veien for flere oppdateringer av denne desingmessig heller middelmådige side. Og nyheter skal det bli, for nå har også Espen Blaker sagt seg interessert i å være med på oppturen. Sammen med Nils Christian Wille Kaisen og Øyvind Vollen vil han tilføre nyttig erfaring fra Vaulens juniorlag. Men de to sistnevnte har ikke mye kredibilitet igjen i Disippel-miljøet, for da det var bestemt at Kjetils Disipler skulle stille lag til sesongens siste IFS-turnering, svarte våre to kjenninger med å spille for et annet og mer obskurt lag. I likhet med tre av våre andre profiler, for øvrig. Paradoksalt nok er Judas den eneste som har fremstått med et snev av klubbfølelse i denne harde tiden. De øvrige kan vente seg om ikke pryl, så i hvert fall mental smerte når de forhåpentligvis en gang i fremtiden møter opp på en av våre mandagstreninger.
Til slutt litt herlig toalettlektyre der du sitter med bærbar datamaskin og gjør ditt fornødne:
IFK Fardin - Toppe heile driden 1-4
VK2 Frisør - Toppe heile driden 1-3
Jommen sa jeg sofafavoritter.
Jeg må virkelig beklager de manglende nyhetsoppdateringene fra meg i det siste, men det er traumatiske tider. Det er selvsagt Ivar Dyrhaugs skandaløse striptease på fjernsyn her forleden som gjør meg så inderlig arg. Uten forvarsel fikk vi alle se Dyrhaugs ansikt fullstendig blottet for hårvekst. Og for et syn dét var. Uansett tror jeg ikke Dyrhaug vet hva han begir seg ut på her, for dette er å mildest talt kødde med folks underbevissthet. Alle har nemlig blitt vant med hva de ser når de ser en mann med skjegg, det er nesten blitt en naturlov. Det er bare slik det må være. Ivar Dyrhaug med skjegg. Anne Grosvold uten.
Men jo, hvor var jeg? Det skal jeg si dere, vi har fått to nye spillere. Ikke fra øverste hylle selvsagt, men spillere åkke som. Øyvind Vollen og Nils Christian Wille Kaisen, begge sist sett hos Rainforest Chieftains og Vaulens juniorlag. Dessverre er ikke dette navn som umiddelbart forsterker laget, de kan nok ikke få annet enn betegnelsen stallfyll hos oss. Men nå har vi lag, og det er jo alltids noe.
Vi stiller altså til den neste CocaColacup-turneringen med to nye, og fem gamle slitere. Både Helge Dørheim, undertegnede, Sindre Stokkebø Idland, Judas Iscariot og Tom-Are Svenning stiller. Om det skulle vise seg at Helge må være Reitans slave under det forekommende arrangementet vil vi gjøre alt som står i vår makt for å skaffe oss Trygg Seljevold Methi som erstatter, for ikke å snakke om hans brødre Solid og Sikker.
Søren klype. Det er nok det sterkeste kraftuttrykket jeg kan tillate meg å bruke på en slik familievennlig og sågar offisiell side om Kjetils Disipler som vår side er. Jeg har nemlig fått tekstmelding - eller essemess - fra vår venn i Stryn, Jostein Flo. Og skal vi tro hans mobils ytringer vil han ikke være tilgjengelig for Disippel-spill med det første. "Eg vil heller verte assistenten til Arve Fuglum enn å spele kampar for dykkar", som han omtrentlig ordla seg per tekstmelding.
Og det er jo helt greit. Hvem vil vel ikke være Fuglums assistent, eller attpåtil hans høyre hånd? Flos ambisjonsnivå er beundringsverdig og sågar et eksempel til etterfølgelse.
Jeg er lamslått. Det er jeg, for ikke å si helt sjokkert. Når klubbens leder tror han er i ferd med å etablere en seriøs og sikker bedrift, ender det hele i komplett fiasko og lite entusiasme fra de øvrige medlemmene. Jag är förbannad och besviken, som Beck sier det.
Vi skrur klokken tilbake 14 timer, til nærmere bestemt 04.00 søndag morgen. Årsmøtet var kun en halvtime unna, og daglig leder hadde gjort alt klart til bestemmelser, protester og det som kjennetegner årsmøter flest. Koldtbordet var også klart; 4 toast lekkert dandert med leverpostei og brunost, alt etter behov og ønske. Og likevel møter ikke folk opp.
Derfor ble årsmøtet avholdt av meg selv - helt alene. Det første som ble vedtatt var at Kjetils Disipler - uansett mannskap - stiller lag til den mye omtalte turneringen regissert av Dogbay United. Dernest ble det offisielt klart at Hyrdene vil være Disiplenes offisielle supporterklubb. Sånn offisielt, altså. Det kreves kun 500 kroner i årsavgift fra medlemmene, i tillegg til andre gebyrer og skatter i løpet av sesongen. Pussig at ingen har meldt sin interesse, egentlig.
Jeg har også vedtatt at det vil bli arrangert krone-, eventuelt hoderulling, for å få tak i Jostein og Torstein til klubben. To prima athletes som selv Real Madrid ville ha god bruk for. Ikke rart Strømsgodset er i første når de ikke evner å gi et slikt et talent den rollen og lønnen han fortjener.
Neste årsmøte går av stabelen 26. april, og det blir sikkert et i mai også. Og da ønsker jeg spillerprofilutfylling fra deg levert på desken min, Odd Krister Mehus. Snabbt.
Kjetils Disipler har vært gjennom en revolusjon den seneste tiden, og supporterne har krav på en oppdatering.
Odd Krister Mehus, tidligere kjent som en Judas av verste sort, har nå blitt assistenttrener for Disiplene. For som vi alle husker, selv Judas var en Disippel en gang. Nå blir det uansett Disiplene for hele kollekten for såvel Oddi som en rekke forsterkninger klubben har på sin innkjøpsliste. I ren desperasjon etter nye spillere gikk Oddi rundt med sjekkhefter og lukrative tilbud til dusinvis av bekjente og tilfeldig forbipasserende da det ble klart at han ville bli trenerens assistent. Spillere trenger vi, men vi bør sikte høyere enn å tilby kontrakt til høyst middelmådige spillere, uten at vi skal navngi disse i denne nyhetsoppdateringen.
Vel er Torstein en kraftig plugg, og således en spillertype vi kan ha bruk for, men han er ikke like aktuell som mediene gir inntrykk av. Vi venter tross alt på Jostein. Og da kan Torstein være så god han bare vil, for noen Jostein vil han aldri bli. Selv om det tunge skuddet er en egenskap begge er i besittelse av.
Disiplene har ellers fått invitasjon fra Dogbay United om å delta i en hjemmesnekret turnering på ett eller annet tidspunkt i en eller annen hall. Mye er altså fremdeles på det hypotetiske planet. Likevel gir dette oss en mulighet til å møte IFK Fardin, som også er invitert. Tillat meg å bemerke at Disiplene fremdeles er ubeseiret mot de familiegledefremmende (eventuelt motbydelige, alt etter hvordan man tolker klubbnavnet) spillerne fra Sola. Det har riktignok ikke blitt spilt kamper mellom våre lag, men gudene skal vite at vi gruste dem skikkelig i et imaginært møte forrige onsdag. Sindre scoret to, noe som la en demper på troverdigheten rundt arrangementet.
Etter lang tid med forhandlinger har Kjetils Disipler blitt enige med Tom-Are Svenning og Helge Dørheim om fortsatt spill i Disippel-drakten. Likevel vil ikke noen av dem stille om våre kamper skulle kollidere med IFK Fardins kamper, hvilket gir assosiasjoner til Sol Campbells overgang for nesten 3 år siden. Nok om det.
Med disse to med videre ser det raskt lysere ut for Disiplenes fremtid. Etter et snart tosifret antall treninger med kun én deltaker, har webmaster gått lei den manglende entusiasmen rundt laget. Når man nå har sikret seg forsterkninger vil livet med ett bli langt lysere.
Dette betyr for øvrig at det planlagte kjøpet av Jostein Flo ikke blir noe av. Beklager Jostein, du slet med rykket, for å si det mildt. Men Strømsgodset er sikkert interesserte, slik de alltid er.
I utgangspunktet burde ikke en seriøs fotballklubb med en veldreven internettside legge ut rykter og spekulasjoner på offisielle hjemmesider, men så har vi da aldri vært en seriøs fotballklubb heller. Likevel søker spillere seg til klubben vår, vel vitende om at legendestatus bare er første skrittet på veien mot totalt verdensherredømme, her hos oss.
Jakob Wille Kaisen. Nils Christian Wille Kaisen. Lars Egil Østbø. Du leste riktig. Tre spillere av en sådan kvalitet har sagt seg villige til å spille for oss. Førstnevnte og sistnevnte har sågar tryglet om vår godkjennelse, i klubbens egen gjestebok. Slikt lukter det klubbfølelse av.
Men for å opplyse litt mer om de nevnte spillernes egenskaper. Jakob er dribleglad, rask og med en innstilling selv våre egne spillere kan lære av. Hans storebror Nils Christian er - foruten å være en racer i tysk - i besittelse av en teknikk som vil få Zidane til å måpe når Nils Christian blir verdenskjent. Med skam å melde; det er han dessverre ikke ennå.
Så har vi Lars Egil Østbø. Et ubeskrevet blad, selv om rundetidene rundt Vannassen kan bære preg av at en kommende storspiller er i emning. Like fullt kan dette være en ny Jesper Grønkjær - masse fart, men ellers lite av kvaliteter som er nyttig på en fotballbane. Derfor kan Svenning og Dørheims signaturer være nyttige, om disse spillerne skulle ryke er vi tross alt bare meg igjen. Og Sindre da, men han er et tvilstilfelle. Både på og utenfor fotballbanen.
Create a free website at Webs.com
