Nuffene er herlige familiehunder. De trenger oppmerksomhet og vil være blant familien ganske mye. Det bør de få lov til også, ettersom de er her for å beskytte oss og de bryr seg om oss. De har en tendens til å være ganske sta, men er ganske klok og akkurat like snill som de er stor.
I gjennomsnitt er hannhundene 68 kilo og 71 i skulderhøyde. Tispene er i gjennomsnitt 54 kilo og 60 i skulderhøyde.
Nuffene er vannhunder. De har som instinkt å redde folk og ting som faller i vann eller holder på å drukne. De er villig til å svømme i flere timer i storm og uvær for å redde èn person. Som dere sikkert forstår, er de villig til å gjøre hva som helst for oss. Vi er heldige som har disse utrolige dyrene og må ta vare på deres egenskaper så godt som mulig.
Hvis du er interessert i nuffe, kan du gå inn på: www.nnk-newf.com der finner du alt du vil vite om nuffer. Jeg har kopiert en rasestandard fra www.canis.no som du finner lengre nede på siden. De har også en liggende på www.nkk.no
Her er litt smått og godt:
- På øya Newfoundland (der de stammer ifra) ble de brukt til å dra vogner med fisk, melk og post.
- De drog også trosser, garn og hjalp til på båtene, i hus og med barn.
- En hund har trykk i kjeven til å knuse 1 tonn, en hel bil, med bare de bakerste tennene i munnen. Så pass fingrene dine!
- Den langhårede St.Bernhard stammer ifra nuffene. (Munkene blandet korthåret St.Bernhard med nuffe.) Berner Sennen (varianten vi har idag) er også en del av nuffen, ettersom de blandet inn Newfoundlandshund-blod i 1960 ca.
- Nuffene var Indianernes (urfolkets) beste venn.
- En nuffe er avlet opp til å klare å bryte igjennom is for å redde noen.
- Noen mener at nuffene stammer fra de utdødde svarte, Amerikanske ulvene.(Her har jo kanskje vi alle sett likheter.)
- Landseer ect. (Europeisk kontinental type) er i Europa en egen rase, som er litt forskjellig fra nuffen. De er blant annet mer høystilt og mer aktiv. De har også mindre pels og et litt annet uttrykk enn nuffen og gjennomsnittsvekten deres ligger på mer enn nuffen sin. Men i Amerika og England regner de Landseeren som en svart/hvit nuffe, ergo, det finnes ingen Landseer RASE der. De bare kaller den svart/hvite nuffen for Landseer fordi det var en Engelsk maler som het Sir.Edwin Landseer som gjorde denne typen kjent ved de flotte maleriene sine av den ukjente varianten. Egentlig forstår jeg meg ikke helt 100% på dette, altså hvorfor det er en egen rase i noen land og i andre land bare en type som hører til nuffen, MEN det jeg kan si er at jeg ville aldri kalt det for èn og samme ting. De er ganske forskjellig, og det er viktig å ikke ta feil. Landseeren er en kjempeflott hund, men om du ser på amerikanske videoer så ser du at når de snakker om Landseer så blir det for oss (på de videoene altså) en helt vanlig svart/hvit nuffe, om du skjønner.
Pga at vi er så heldig og har begge rasene.
Hvis du er interessert i å se en Landseer på bilde, så har jeg et av en Landseer og meg liggende på "bilder fra hundepensjonatet." Det er en svært sjelden rase, og er veldig få i Norge.
Nuffene kan fremdeles være like hjelpsom. Selvsagt er evnen svekket litt, men de er utrolig flinke med barn, og om du har en nuffe eller har tenkt å skaffe deg en, anbefaler jeg på det sterkeste å bruke hunden så mye du kan. Det er en hund til nytte og glede! Tren den i vann om du har mulighet, kjøp en vogn som den kan dra med forskjellige saker oppi, kjøp kløv o.l
Dette var bare noen av mulighetene dere kan utføre med nuffene deres. Husk at en hund er virkelig verdens beste venn!
Det finnes idag 3 typer nuffer. Den mest vanlige, svart.
En litt mer sjelden, brun.
Og aller mest sjelden, svart/hvit.
Vann-aktiviteter |
|
De fleste som har nuffe, velger å bruke dem en del i vann. Tilbake til saken; altså, Hvis du lurer på hva SoR betyr, så er det Svømme og Rednings-prøve. Den er delt i 2 og går ut på: 1.Hunden må klare å svømme fritt 50 meter ut. 2.Hunden må klare å hente føreren og redde den inn til land,
Colin har endelig tatt SoR-prøven, |
Her er oppgavene som hører til VP1:
Enkel apportering
Søksapportering
Hente figurant
Buksering av båt
Svømme med fører
Helhetsinntrykk
Også får du da en sum helt til slutt som avgjør om du får opprykk til VP2 eller ikke.
Rasestandard for Newfoundlandshunden.
(kopiert fra canis.no)
Str:
Stor
Aktivitetsbehov:
Middels
Pelslengde:
Langhåret
Behov for pelsstell:
Middels
Allergivennlig:
Nei
Generell omtale:
Historisk sett hører newfoundlandshunden og vann sammen. I det meste av den litteratur som beskriver rasen vil man finne mange historier om hundens redningsbragder i vannet og om dens store evne til å utføre oppgaver i vann. Mange har tilsynelatende blitt reddet fra drukningsdøden av en newfoundlandshund.
Opprinnelig var rasen en arbeidshund på øya Newfoundland utenfor Canadas østkyst. Der ble den bl.a. brukt til å dra tømmersleder og hjelpe fiskerne i vannet med å trekke trosser og garn. Den var en helt naturlig samarbeidspartner på fiskebåter og andre steder hvor det var naturlig for dem å delta i det daglige arbeidet.
Selv om newfoundlandshunden ikke lenger blir brukt som aktiv arbeidshund, ser vi at den fortsatt har evnen til å arbeide hardt i vann. Dette ser vi ved at den alt fra valpestadiet har en spesiell dragning til vann. Den går sjelden utenom en vannpytt og benytter enhver anledning til å komme seg ut i eller legge seg i vann. Mange har nok den erfaring at hunden blir urolig når et familiemedlem beveger seg for langt utover vannet en sommerdag. Da vil den gjerne svømme etter og få personen på land igjen.
Flere forhold gjør newfoundlandshunden spesielt egnet til dette arbeidet. Den har en spesiell kvaliteten i pelsen som beskytter den mot vann og kulde. Dette gjør at den kan oppholde seg lenge også i kaldt vann. Den store overflaten på potene, som også har godt utviklet svømmehud gjør at den kan skyte god fart fremover. I tillegg har newfoundlandshunden stor muskelstyrke som gjør at den kan arbeide med svært tunge gjenstander i vannet. Den store styrken kom vel med når de skulle dra trosser fra båtene, og også dra båter inn til land.
Vannprøver er spesielle øvelser i vann som hunden skal utføre på kommando. Det kan sammenlignes med andre konkurransegrener med hund som f.eks. jaktprøver, spor, rundering, agility eller lydighet hvor det er visse momenter som skal gjøres på bestemte måter og innenfor en viss tid og hvor kvaliteten på utførelsen gir poeng.
Rasestandard:
Opprinnelsesland: Canada. Newfoundlanshunden er en massiv, kraftig og muskuløs hund med godt koordinerte bevegelser. Utrykket gjenspeiler vennlighet og mykhet. Med sin verdige munterhet og oppfinnsomhet er den kjent for sin mildhet og sinnsro.
Massivt hode. Tispens hode har samme form, men mindre massivt enn hannhundens.
Skallen er bred med en godt utviklet nakkeknøl. Tydelig, men ikke overdrevent markert stopp. Stor, godt pigmentert nesebrusk og godt utviklede nesebor. Øynene skal være relativt små, dyptliggende og plassert langt fra hverandre. Fargen skal være mørk brun hos sorte og hvit/sorte, lysere nyanser er tillatt hos brune. Ørene skal være relativt små og trekantede med avrundete øretupper.
Halsen til en nuffe er kraftig, muskuløs og går naturlig over i skulderen. Forlemmene er rette og parallelle både i gående og i langsom bevegelse. Potene er store og i proposisjon til kroppen. Og de er avrundede og sluttende med faste og kompakte tær. Svømmehud.
Tvers igjennom massivt skjelett. Sett fra siden har en nuffe dyp og kraftfull kropp. Overlinjen er rett og fast fra manke til kryss Med bred rygg og sterk og muskuløs lend. Underlinjen er nesten rett, aldri opptrukket. For å være sterk nok til å trekke og svømme og for å få effektive bevegelser er en sterk bakpart viktig. Bekkenet (krysset) sterkt, bredt og langt. Lårene er brede og muskuløse. Knærne er godt vinklet, men ikke så mye at det gir inntrykk av krypende gange.
Halen brukes som ror når hunden svømmer og den er derfor sterk og bred ved basen. I stående henger halen rett ned, noen ganger med lett buet haletipp. I bevegelse eller når hunden er ivrig bæres halen rett ut med en lett bøyning av halespissen. Aldri rullet over ryggen eller klemt mellom bena.
En nuffe skal ha kraftfulle og uanstrengte bevegelser med god steglengde og godt driv bak. En lett rulling med ryggen er naturlig.
Når farten øker tenderes til snoring mens ryggen forblir rett.
Pelsen er dobbel og vannavstøtende. Overpelsen skal være rett og moderat lang uten krøller men en antydning til bølger er tillatt. Underullen er myk og tett, tettere om vinteren enn om sommeren. Pelsen på hodet, snuten og ørene er kort og fin. For- og bakben har beheng. Halen er dekket av tett pels uten at det dannes fane. Tillatte farger er sort, hvit/sort eller brun. Den vanligste fargen er sort. Så jevn som mulig, men et lett anstrøk av solbrenthet (bronse) er tillatt. Hvitt i brystet, tær og/eller haletipp tillatt. For en hvit/sort nuffe er det foretrukne mønsteret sort hode, helst med hvitt bliss og snute, sort sadel med jevn tegning. Sort over kryss og halerot. Resten må være hvitt, kan ha et minimum av «ticking».
Brunfargen kan være alt fra sjokolade til bronse. Hvitt som på den sorte varianten.
Store hunder foretrekkes, men ikke på bekostning av harmoni, sunnhet, substans og korrekte bevegelser. Mankehøyde: hannhunder: gjennomsnittshøyde 71 cm., tisper: gjennomsnittshøyde 66 cm. Vekt:
hannhunder: gjennomsnittsvekt 68 kg., tisper: gjennomsnittsvekt 54 kg.
Andre kommmentarer:
Å trene med hunden i vann vil blant annet bidra til å ivareta rasens opprinnelige egenskaper. I tillegg vil det gi en svært positiv effekt på hundens mentale utvikling ved at den må bruke sin store evne til problemløsning. Hunden vil også oppleve å bli aktivisert på en allsidig og morsom måte. I tillegg gir svømmingen hunden god mosjon.
Sangen på denne siden er:
Lykkeliten, fra norske barnesanger.
