Salukis of Norway

Malgorzata Szmurlo, mynde-entusiasten! 

Hvordan ser du på myndene, med en dommers øyne?

 

Som dommer ser jeg på myndene med erindringen i tankene om at for ikke så veldig lenge siden hørte de innunder brukshundene.

Helt ærlig, så mener jeg at nåtidens siviliserte livsstil mer skader enn gjør godt for våre dyr og spesielt mynders krav til eksistens.

 

 Selvfølgelig liker myndene å nyte bekvemligheten på sofaen, men er de skapt til det?

Det er nok andre hunderaser som egner seg bedre som pynt, men dyrene har jo alltid vært tilpasningsdyktige…

 

Så! Når jeg bedømmer i ringen ser jeg på hunden fra et yrkesfaglig synspunkt, som veterinær.

 Lynraskt finner jeg alt som ikke er anatomisk korrekt, men jeg henger meg ikke opp i bagateller som en skjev tå eller en for liten krøll på halen.

Det viktigste for meg er at hunden har en sunn og frisk anatomi, og er i stand til store fysiske anstrengelser.

Fordi myndene er jo skapt til det, det er slik den skal være. Det er en hund som utvikler stor hurtighet,

uten at den etter kort tid dør av hjerteinfarkt.

Ikke minst må mynden være i stand og forberedt til kanskje 2-3 lange/store anstrengelser i løpet av en dag i et mangfoldig

og variert terreng, uten å rive i stykker sine sener,

uten å skade seg.

Derfor, og fra denne vinkelen ser jeg på myndene. Og ut fra det jeg kjenner til, fra samtaler med mine dommerkolleger,

 er denne måten å bedømme på meget sjelden nå fortiden.

De fleste av dem jeg snakker med har en oppfatning om at mynden er en ren show-dog!

Men ikke for meg!

 

photo:linda Bovang

For meg skal mynden være selvsagt og klart rasetypisk, selvsagt typelik, klart elegant og smidig.

 Men først og fremst må hunden være en sunn og frisk sportsutøver, fordi det har myndene alltid vært, og burde forbli.

Det jeg mener kan vi spesielt se hos utstillingsgreyhounds, som i sin tid ikke var i stand til å galoppere fordi de hadde så høyt tyngdepunkt,

at de hadde problemer med å beholde likevekt/balanse.

Dette er direkte avl og oppdretters feil (menneskets feil!), dette er ingen ekte, ingen virkelig mynde.

En ekte mynde fryder seg og nyter livet mens den springer og galopperer.

Vi må alle huske at myndene er praktfulle og storartede dyr.

Disse skapningene oppsto på de uendelige vidder, og hver og en mynderase formet og utviklet seg i forhold til området og klimaet de dannet seg i.

De urgamle myndene var forskjellige til dagens mynder, der flere er påvirket av menneskenes utvalg og avl. (whippet og greyhound).

 

 

Jeg mener at mynden ikke nødvendigvis bare er en lett hund å omgås. En mynde er ikke en hund for et tilfeldig valgt menneske på gaten

 Først og fremst må man lære seg om hund generelt, for ikke å snakke om mynder spesielt!!

 Man må vite om forskjellige individuelle typer karaktertrekk, oppførsel og særegenheter som finnes i dem.

Dette for i det hele tatt å tenke på å eie en mynde…

De siste 30 år har jeg vart myndeoppdretter og jeg har ikke i hensikt å slutte.

I det øyeblikket myndene lærte meg hvordan de er å leve med og hvordan skal jeg elske de, siden det øyeblikket har de blitt mitt livs lidenskap.

  

Mange spør meg ”hvorfor er du kun myndedommer?”

 

Muligens mine synspunkter ikke er så populære,

men jeg blir forbauset over dommere som utvider autorisasjonen til mange grupper som ikke har noen sammenheng med hverandre.

Min mening?!

Dommere møter i ringen hundene i forskjellige livsfaser, ikke bare voksne og ferdig utviklede individer (for de er veldig lette å bedømme).

Men! Det finnes en standard som dommeren må ha grundig kjennskap til.

En bør observere mange typer av samme rase og sammenligne de med virkeligheten

og det en møter i utstillingsringen.

Dommer må ha kunnskap til alle faser i rasens utvikling, begynnelsen er med valper, så en ”kantete” juniorklasse,

og ikke minst bør en dommer fornuftig, med riktig overveielse og resonnert blikk se på en godt voksen veteran.

Skal en kunne alt dette, må en virkelig observere rasen, betrakte hvordan de vokser og utvikler seg,

se hva som vokser ut av denne hunden når den er ferdig, og hvordan den eldes.

Og alt dette for at dommerens vurdering skal bli korrekt og ha sammenheng med virkeligheten.

Jeg kan ikke forestille meg at en er i stand til og klarer å forholde seg til veldig mange ulike hundegrupper /raser på denne måten.

 

Det er mange måter å se på myndene, og hva er en vakker mynde?

  

Som dommer velger jeg de hundene som er velbalanserte, og jeg er overbevist at de er i stand til bevegelse, trav og galopp.

Derimot blir jeg skremt av det som skjer med myndene i det siste.

 Fordi fra mine observasjoner, er myndene på de fleste europeiske utstillinger behandlet som utstillingsmarionetter,

 der ingen ofrer det en tanke at de ikke kan fungere som en mynde.

 Hvem av de kan galoppere og drepe i et vanskelig terreng?!

 

photo:C.Bjermo

 

I stedet vinner myndene som er meget elegante, med overdrevenhet i sine bevegelser, vinkler og raffinement.

Etter min mening er dette ikke en hund som kan galoppere, fordi den rett og slett ikke er i stand til riktig galopp.

Dette fordi i ringen bedømmes og berømmes en hund med godt driv og overdrevent lift i travet.

Derfor blir dommere etter hvert like infiltrert av dette synet, en standard som blir skapt av vår svakhet for skjønnhet.

Dommeren setter opp og bedømmer et todimensjonalt ”bilde” av en hund.

En dommer som vil ha en levende marionett, er muligens ikke engang i stand til å gjenkjenne en hund som virkelig er,

og ser ut som en god raserepresentant.

En virkelig mynde og ikke en dukke!

Min mening om denne saken er; Denne type bedømming fører til myndenes degenerasjon, og uttæring av de!

                              ***************************** 

Vi som mennesker, må gjennom kunnskap om naturens egen visdom,

den virkelige forståelsen av den,

gi dyrene den frihet som er deres opprinnelige sannhet.

 

Vennlig hilsen Malgorzata Szmurlo

(Oversatt av Joanna Engvik og  Iris Gattermann Olsen)

Sahara, Tassili n` Ajjer 8-6000 år f.Kr

 

 

”Du skal se mindre på de vakre former, men mer på egenskapene. Du skal finne en hund som aktsomt leter opp sitt bytte. En hund du kan bruke til å jage i åpent landskap der hunden bruker sin gave av smidighet, utholdenhet og jaktlyst. En gave som er skjenket den fullkomne jeger. Ufølsomme for vinden og naturens kraft løper de synlig uttømmelig for krefter.Det er vår Chart.”

Skrevet på 1800-tallet i jakttidskrift fra Polen/Litau

 

 

 Chart –hund- vind….

Smidig, rask og myk. Så elegant og uovertruffent raffinert i sine former er myndene. Så annerledes enn andre hunder. Så mystiske at til og med Koranen nevner deres adelighet.

Hvorfra kom de? Når forente historien disse vindens hunder med menneskets hånd? Hvordan levde de før dagens virkelighet, før veddeløpets tidsalder?

I de nordlige deler av Sahara, Tassili n` Ajjer, er det funnet rissninger i fjellet som stammer fra år 8-6000 år f.Kr, som viser en jeger med maske, i selskap med en myndehund med rettoppstående ører. Den mynden åpner døren til myndenes historie.

3000 år senere i Mesopotamia dukker det opp en annen mynde med hengende ører- stamfar til nåtidens asiatiske mynder. Begge typene, asiatisk og afrikansk, spredde seg i områdene fra Atlanterhavet til Kinahavet; Sahara, Arabia og Asia.

Mynden av afrikansk type var stamfar til Pharaohund, Podenco Ibizenco og Podenco Portugales.

Like høyt verdsatt var mynden av asiatisk type; Saluki og Sloughi. Til og med i gamle Kina var jakt med mynder ikke ukjent. De eldste tegningene fra jakt på dådyr oppsto under Keiser Quin Shi Huangoli, det vil si like gamle som Den Kinesiske Muren.

Daværende Saluki, som spredde seg fra Lille-Asia til Asia og Europa, har gitt opprinnelsen til de fleste nålevende europeiske mynderaser, bl.annet engelsk greyhound, ungarsk agar, spansk galgo og Chart Polski.

I samme epoke hadde engelskmenn utviklet sine hunder (greyhound), som hurtig kunne jage kaniner over store områder. Samtidig ble i de nordlige deler av Polen de samme asiatiske mynder brukt til jakt på all slags bytte, til og med ulv og rev. Polakkene krevde av sine hunder styrke, utholdenhet og smidighet.

 

Chart Polski trengte ingen kryssninger for å tilpasse seg sitt nye hjemland.

 

  

 

Har vi da funnet stamfedrene til polsk mynde?

Polsk mynde som vi kaller den, har eksistert som egen rase i Polen fra tidlig på 1500-tallet, men omtales allerede 700 e.Kr av den første polske krønikeren Gall Anonim. Han nevner i sine skrifter om betydelige kongelige utgiftsposter grunnet myndehold. De tidligste beskrivelser av rasen kommer fra 1600-tallet (Gostomski), og hunden var tema i de fleste kunstverk gjennom hele 1800-tallet. Rasens popularitet var varierende under århundrene.

Chart polski viser flere fellestrekk med saluki, bl.a farge kombinasjonene, som du ikke finner hos andre sletthårede mynder, som for eksempel particolor, tricolor, black and tan og grizzle

 

 

 Chart Polski har levd i polakkenes hjerter i århundrer. Hvis vi titter inn i historien gjennom1800-tallet, finner vi lidenskapelige betegnelser om myndens uvurdelelige verdi i opprettholdelsen av livet. Jakten ble beskrevet som under ledelse av Chart Polski, der hesten måtte oppfylle store krav for i det hele tatt å kunne brukes i samarbeide med denne vannvittige jaktmaskinen. Slik fortsatte det gjennom og forbi 1. verdenskrig, der godseiere og adelsmenn brukte myndens slik de alltid hadde gjort.

 

Vi ser nå inn i Polen etter 2. verdenskrig.

Det sies at polakkene ble godt trenet i ”konspirasjon” under den tyske okkupasjonen, noe som kom godt med under arbeidet med å bevare rasen etter krigen. Den polske mynden ble brakt under jorden. USSR forbudte all jakt med myndene, og gjorde tilsynelatende myndene ubrukelige for det polske folk . Store godseiere ble jaget fra hus og hjem, og Stalins arme innlemmet landet i den kommunistiske planen. Men noen av de som ble tildelt jordstykker og bosatte seg ved forlatte gårdsbruk, fant ofte overgitte mynder og tok vare på dem. De så selvfølgelig verdien i disse jagende myndene, og de ble brukt av befolkningen til å livnære seg på lovlig og ulovlig vis. Man trengte nemlig spesiell tillatelse for å eie en mynde. Du kunne ikke bevege deg utenfor husets fire vegger uten et slikt dokument, ellers ble mynden skutt på stedet. Vi kjenner alle utviklingen i Øst-Europa under den kalde krigen. Den polske befolkningen var i de neste tyve årene smertelig klar over hvor verdifull denne mynden var, og på tross av det ble gjort store bestrebelser på å ødelegge rasen, ble avlen nøye planlagt, og ildsjelene som satte denne hunden i høysetet arbeidet under vanskelige forhold og med fare for å bli oppdaget.

Disse Chart Polski hadde ingen stamtavler, noen av dem er kun kjent under kallenavn.

 

 

Ingen verdi som polsk..

Under Sovjetunionens ledelse ble de polske mynder sett på som bastarder, og fikk ingen mulighet til å registreres før sent på 1970-tallet. I forkant av dette var det noen som hadde importert eksemplarer av Chart Polski som ble prøvet å registrere under rasens riktige navn. Etter flere forsøk ble de som kjempet for å få registreringen godtatt, tilskrevet av lederen for Den Kynologiske Klubb i Polen. Alle offentlige organisasjoner var selvfølgelig instruert av det sovjetiske maktsentrum. Dermed ble denne lederen svært opprørt over dette som de anså som en slags tvang for å få registrert ”chartaja borzaja” - den russiske korthårede mynden - som Chart Polski. Men ved sammenblanding av russisk og polsk, ble den gamle polske mynden Chart (det opprinnelige navnet som betyr mynde), navngitt som Chartaja Borzaja (borzaja betyr og så en mynde). Begge disse ordene betyr ”hurtig løpende hund = mynde” på hvert sitt språk. Ergo Myndenes Mynde! Det skulle ikke være noen grunn til å bli så opprørt, når det var en og samme rase det var snakk om!

Tross all motgang var det under hele 70-tallet mennesker som ikke gav opp håpet om å bygge opp rasen. De hadde bestemt seg for å ta vare på en viktig brikke i historien. Mange, deriblant søstrene Szmurlo, reiste rundt i gamle polske områder og Ukraina og plukket frem eksemplarer under nøye utvelgelse. Og ingen vet hvordan rasens utvikling hadde kommet seg videre uten en spesiell mann, Maciej Mroczkowiak, en meget vel ansett kynolog, som satte i gang ”redningsaksjon Chart”.

 

Celerrimus Kennel

 

 

 

Hvordan kunne de vite hva som var riktige eksemplarer og hva som var feil? Under sine reiser for å finne Chart, fikk søstrene Szmurlo uvurdelig hjelp av en veterinær som var med på alle reisene, og de fikk utdelt gammelt bildemateriale som var ivaretatt av gamle mennesker. Men de samme gamle menneskene sørget også over sannheten om at de beste eksemplarene fra Polen nok var likvidert etter mange år med nedslakting under Sovjetunionen.

Søstrene har importert tre Chart Polski fra Ukraina. Disse gav de aller første registrerte kull av rasen. En av tispene bar navnet Daria, og hun ble igjen mor til bl.a. Gracja Celerrimus, eid av søstrene Szmurlo. Gracja kommer fra det første registrerte valpekullet i Polen, født 1974, men ikke registrert før 1977.

I 1972, etter at den vel ansette kynologen Mroczkowiak hadde startet krangelen, ble det endelig etter 9 år, i 1981, stadfestet fra den kynologiske klubben at stridsøksen var begravet! 25. januar 1981 ble det påbegynt et innledende sammenfattende verk for Chart Polski. Alt ble endelig registrert. Det ble skrevet inn 30 hunder den første dagen! Antallet av Polsk Mynde vokste veldig sakte, og det kan forklares med bl.a. dårlig økonomi blant befolkningen. Få hadde mulighet til å investere en mynde, langt mindre å starte avl. 

 

FCI i Helsinki fastsatte standarden for Chart polski (nr.333) i 1989.

 Joanna Engvik og Iris Gattermann Olsen

 

Create a free website at Webs.com