Min lille hjerteknuser kom til meg i august i 2006 og var eneste tispe i sitt kull.
Jeg hadde lenge planlagt å anskaffe meg en følgesvenn, men jeg var noe usikker på hvilken rase jeg skulle kjøpe. Jeg ønsket meg en hund som kunne være med meg i skog og mark den ene dagen, mens den andre dagen bare være fornøyd med en kort tur og avslapping i sofaen, samtidig skulle den ha masse energi, et godt lynne og sist men ikke minst måtte den være god på lydighet.
Jeg hadde tidligere hatt to hunder med masse pels og var nå egentlig klar for en røytefri hund. Hundehår i maten, i sengen , sofaen..når jeg tenker etter..var det egentlig hår overalt, ønsket jeg ikke igjen. Jeg visste at kriteriene var mange og jeg regnet med at jeg måtte fire på et krav eller to. Da jeg ved en tilfeldighet kom over en hjemmeside der den Italienske Greyhounden var representert, var jeg ikke snau med å komme meg på utstilling for å studere dem nærmere. Personlig hadde jeg aldri sett en IG i levende live..og jeg gledet meg stort da jeg endelig var på vei til til min første hundeutstilling. Rasen virket svært lovende. Jeg hadde nidlest all informasjon jeg kunne komme over og lesningen var spennende! På utstillingen var jeg så heldig å komme i kontakt med en oppdretter som gav meg masse god informasjon om rasen. I tillegg fikk jeg hilse på to valper som jeg virkelig forelsket meg i. Sååå utrolig søte de var!! Jeg ble solgt der og da!
Tre mnd senere hadde jeg bestilt min lille Sasha. Gjett om jeg gledet meg til hun skulle få komme hjem til meg. Ventetiden var ulidelig lang!
Endelig kunne jeg hente henne- liten og nyskjerrig-ømt omtullet i et rosa teppe fikk jeg henne i armene mine. Kan tro hun var nydelig. En fantastisk følelse!
Hun er utrolig lik sin mamma Talata Gloria. Full av energi, elsker å leke og hun snakker masse:-) Det er kjempe morro å synge synes hun og spesielt til tonene av "you raise me up" Jeg ler meg skakk når hun setter igang..
Hun er også meget lydig, elsker å ligge i "soffen" og under dynen. Å ligge ved siden av en god varm oljeovn, framfor peisen eller på et teppe i steikende sol er det beste hun vet! Da er hun i sitt ess.
Skal jeg dra fram noe negativt ved henne, vil det være at hun er noe var overfor fremmede , men hun tiner sakte men sikkert opp når hun får omgås dem. Unger er hun ikke særlig begeistret for. De er veldig skumle!
Ikke en dag har jeg angret på at jeg fikk henne. Utrolig mye selskap i den lille skapningen!
Og det beste ved det hele! Jeg har fått innfridd alle kravene mine:-) Så utrolig som det høres ut... Rasen anbefales på det varmeste!