Brukt på riktig måte i riktig sammenheng er de fleste metoder nyttige redskap.Dette kan sammenlignes med skytevåpen-brukes de til jakt for å skaffe mat er de ett nyttig redskap men i hendene til feile personer kan disse bli ett redskap kun brukt i det formål å skade eller å drepe. Slik er det også,dessverre, med en del metoder som brukes i dagens barnevern. Heller er ikke alle metoder ment å undersøke "alt" noe som ofte går igjen i beskrivelsene av selve metoden og de fleste har en kvalitetssikring som skal være med å forhindre at metoden/redskapet blir brukt feil,bl.a Webster-Stratton’s "De utrolige årene" (DUÅ) Dessverre er det slik at de fleste av disse metodene blir brukt i barnevernssammenheng av ukyndige personer i feil sammenheng og resultatet blir også dermed feil. Disse feilene blir dermed brukt som "bevismateriale" i mange saker om omsorgsovertakelser. Dessverre får de så alt for ofte gehør,kanskje nettopp fordi at dommere som skal gjennomgå disse "bevisene" også er ukyndige når det gjelder metodenes formål og bruk av disse og hvilke krav det stilles for at metoden/redskapet kan sies å gi riktig resultat.Allerede 6/12- 1995 fremla daværende stortingsrepresentanter Carl I Hagen og John Alvheim ett forslag til stortinget om tiltak for å gjenopprette tilliten til et barnevern i tillitskrise,hvor de bl.a setter søkelyset på Kari Killéns prediksjonsmetode for fremtidig omsorgssvikt.
Her står det bl.a :"Våger foreldre å opponere mot det skjønnet som barnevernarbeiderne utøver, tas dette ifølge Killén som en bekreftelse på dårlig omsorgsevne. I et brev til tidligere sosialminister Tove Veierød tar psykolog Lise Valla opp et slikt konkret eksempel. I brevet som er datert 27. desember 1991 skriver Lise Valla blant annet:« Det het videre at mor heller ikke lyttet til råd. Og realitetene i dette var at mor - i en tidligere barnevernsak om to eldre sønner - hadde hatt bestemte meninger om hvordan hun ønsket at forholdene skulle legges til rette. Det var altså slik at tidligere uenighet om løsninger på et problem ble sett på som grunnlag for omsorgsovertakelse av et nyfødt barn flere år senere. »
I dag 12 år etterpå er slike "våpen" fremdeles i bruk og tilliten blir mindre og mindre mens fler og fler barn og familier skades av disse fordi metodene/våpnene havner i feile hender.
Dok.nr.8:999 (1995-1996)
Forslag fra stortingsrepresentantene Carl I Hagen og John Alvheim om tiltak for å gjenopprette tilliten til et barnevern i tillitskrise.
http://www.stortinget.no/dok8/1995/dok8-199596-999.html#map14
Av langora:
"Marte Meo er det redskapet barnefjernet tok i bruk på begynnelsen av 90-tallet. Denne metoden er en "veiledningsmetode" som ble utviklet for ca 25 år siden av nederlandske Maria Aarts. Som det så fint høres ut skal denne metoden være "hjelp til selvhjelp" og brukes forebyggende i helsestasjonssammenheng og som tiltak/behandling innenfor barnevern, fosterhjem, barne-og ungdomspsykiatrien og habiliteringen (barn med spesielle behov).
Denne metoden har en utstrakt bruk av videofilming som de såkallte "terapauter" analyserer etter opptak,gjerne i samråd med barnefjernere og helsesøster. Ofte blir dette "tilbudet" gitt foreldrene av helsesøster etter en tlf eller to med barnefjernet.
Her er noen av de nyttige idioter for samfunnets overgrep:
http://www.olaviken.no/default.asp?k=12&id=28&aid=246Det går så sent "rundt" at det trengs 2 år på å lære disse det de fleste foreldre allerede vet:
http://www.unifobhelse.uib.no/index.php?Gruppe=2&Lang=nor&ID=Prosjekter&counter=110Pilotstudien var en pre-post undersøkelse av effekten av Marte Meo-behandling. Åtte mor-barn-par, som var i kontakt med barnevernet, deltok:
http://dbh.nsd.uib.no/nfi/rapport/?Keys=24304&language=noDENNE METODEN ADVARES DET PÅ DET STERKESTE MOT!BLIR DETTE TILBUDT-TAKK NEI,GÅ HJEM OG PAKK REIS UT AV LANDET TIL ETT STED BARNEFJERNET IKKE FINNER DEG !"
http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=2375&highlight=marte+meoAv Agrippa:
"Marte Meo krever et stykk videokamera, en godtroende forelder, ett stykk barn og en skruppelløs, tomhjernet psykolog. Deretter kan videosnutten tolkes av den spesialutdannete psykologen like sikkert som en spåkone tolker tegn i kaffegruten. Psykologen vil ganske sikkert "se" at noe er galt med samspillet mellom barn og foreldre, for det har den store barnevernsguruen Kari Killén fortalt dem. Utstyrt med videokamera har denne sjarlatenen sørget for å frata tusenvis av barn deres trygghet. Kari Killén hevder også å ha utviklet en metode for å predikere hvordan det vil gå med barna og foreldrene i fremtiden. Lik en spåkone som sitter og gransker spåkulen sin, sitter Kari Killén og gransker videofilmer av mor og barn.
"Bevismaterialet" i form av rapport og videofilm vil inngå i en saksmappe full av store ord som "alvorlig bekymring", "manglende omsorgsevne", "dårlig tilknytning", "samspillsproblemer" etc. Kan man i tillegg klare å få foreldrene stemplet som enten ustabile eller avhengige av rusgifter, så er tvangsfjernelsen av barnet fra dets foreldre i boks. Påstandene trenger ikke bevises. Det er tilstrekkelig at barnevernet skriver at de "stiller spørsmålstegn" ved foreldrenes psykiske helse eller rusuavhengighet. Det er enkelt for barnevernet å kjøpe en uttalelse fra en av sine egne sakkyndige psykologer. Den sakkyndige vil gi barnevernet det de ber om.
Barnevernsrapporter er som oftest rene bestillingsverk. Også psykologene avhenger av barnevernet for sitt levebrød."http://forum.r-b-v.net/viewtopic.php?t=510&highlight=marte+meo
I Danmark er det som oftest legene som sender foreldre til helt normale barn til denne "behandlingen" men i Norge er det gjerne helsesøster som "har ei venninde som vil vise hva hun har lært" og som hun gjerne vil "prøve ut" på foreldre som må takke ja til "frivillige hjelpetiltak":
http://www.mpl.dk/composite-266.htm?ArticleId=8382De fleste norske kommuner har nå tatt i bruk denne metoden for å få kartlagt barn i "risikofamilier":
http://216.239.59.104/search?q=cache:CVVotqhH9SMJ:www.eigersund.kommune.no/content/download/2969/23772/file/+Marte-meo&hl=no&ct=clnk&cd=57&lr=lang_noÅ bruke video som verktøy krever høy etisk, faglig og personlig integritet.
Video er et kraftfullt media. Veiledningen gir effektfulle endringer for samhandlingen når vi kan SE at kontakt skjer. Å SE det enkle kan være en komplisert oppgave som utfordrer veilederens refleksjonsevne. Ved å kommunisere på en undrende og anerkjennende måte med mestringsområdene i fokus bevisstgjøres nye ferdigheter for de involverte. Vi er så heldige å kan "ta andre på fersken med å lykkes!".
Det finnes mange beskrivelser av Marte Meo-prinsippene og forskjellige faggrupper bruker sine egne formuleringer ut ifra det de synes er hensiktsmessig. Noen bruker "prinsipp" som begrep når de deler dialogen i forskjellige deler, andre bruker begrepet "elementer" når de skal analysere samspillet. Reidun Hafstad, som er Licenced supervisor, skrev i 2002 en oversikt over de naturlige elementer i et samspill. Beskrivelsen egner seg som utgangspunkt for analyse uansett hvilken faggruppe vi tilhører. Du finner den HER.
REIDUN HAFSTADS NATURLIGE ELEMENTER:
1. BLIR BARNET SETT I SITT FOKUS SLIK AT OMSORGSPERSONEN FÅR INFORMASJON OM HVOR BARNET HAR SIN ENERGI. BARNETS FOKUS KAN VÆRE RETTET MOT ANDRE PERSONER, OBJEKTER/FENOMENER ELLER
I BARNET SELV SOM EMOSJON, REFLEKSJON ELLER BEHOV.
2. KAN BARNET ERFARE/OPPDAGE SEG SELV OG AT DET ER RELEVANT FOR DEN VOKSNE VED AT DEN VOKSNE REAGERER:
– VERBALE OG NON-VERBALT, MED FØLELSESMESSIG INNTONING, TILPASSET RYTME OG INTENSITET PÅ BARNETS INITIATIV/FOKUS OG FØLELSER.3. FÅR BARNET TID/ROM TIL Å REAGERE SLIK AT DET OPPLEVER SIN REAKSJON SOM RELEVANT OG RYTME MELLOM "MEG"/"DEG" KAN OPPSTÅ.
4. FÅR BARNET STØTTE TIL KONSENTRASJON/SELVREGISTRERING OG SPRÅK VED AT DEN VOKSNE SNAKKER OM DET BARNET GJØR OG OPPLEVER
5. FÅR BARNET HJELP TIL STRUKTUR/FORUTSIGBARHET VED Å FÅVITE HVA SOM SKJER, HAR SKJEDD, SKAL SKJE OG HVA SOM OPPLEVES, HAR BLITT OPPLEVD OG SKAL OPPLEVES
– VED AT DEN VOKSNE SNAKKER OM DETTE UT FRA BARNETS BEHOV.6. FÅR BARNET HJELP TIL Å MESTRE NYE SITUASJONER VED AT DEN VOKSNE I PASSENDE SKRITT SIER HVA BARNET KAN GJØRE OG HVA SOM ER MÅLET
7. FÅR BARNET VITE AT DET ER PÅ RETT VEI VED AT DEN VOKSNE GIR ANERKJENNENDE SIGNALER NÅR BARNET MESTRER- SLIK AT BARNET KAN OPPLEVE MESTRING/POSITIVT SELVBILDE OG FÅ ENERGI TIL Å GÅ VIDERE
8. FÅR BARNET HJELP TIL Å OVERKOMME NØDVENDIG UBEHAG VED AT DEN VOKSNE BENEVNER BARNETS FØLELSER OG HVORDAN BARNET KAN FORHOLDE SEG SKRITT FOR SKRITT
9. FÅR BARNET STØTTE PÅ SITT NIVÅ TIL Å PRESENTERE SEG SOSIALT ADEKVAT OG TIL Å REAGERE ADEKVAT PÅ ANDRE
10. FÅR BARNET STØTTE TIL FULLFØRING OG DERVED MESTRING VED AT DEN VOKSNE LESER BARNETS STOPPSIGNALER OG STØTTER TIL FULLFØRING ELLER HJELPER BARNET VED Å FORBEREDE AVSLUTNING
ADVARSELEN STÅR VED LAG!
Sammenslåing ingen løsning
Barnevernet bør se på sine egne metoder og satse mer, både på forebyggende arbeid og på å støtte familiene. Å slå sammen barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien er ikke noen løsning på det manglende tilbudet til barnevernets barn.
Av Athar Ali, klinisk sosionom Publisert 16.08.2005 - 15:06 Oppdatert
16.08.2005 - 15:07 Tips en venn om denne saken Skriv ut denne siden Barnevernpedagog Svanhild Widen mener at barnevernsbarn ofte blir avvist av
barne- og ungdomspsykiatrien (BUP). Konsekvensen av dette må etter hennes mening være en felles organisering eller sammenslåing av BUP og barnevern (Fontene nr. 3/2005). Hun kritiserer også BUPs arbeidsmetoder.
På et punkt har hun rett. Jeg mener også at BUPs terapiformer bør bli mer fleksible. Det å møte barn på deres arena gir ofte bedre kontakt og grunnlag for samarbeid. Det er i alle fall min erfaring etter å ha jobbet en del år i
barne- og ungdomspsykiatrien. BUP bør i større grad gi et behandlingstilbud til barn selv om omsorgssituasjonen ikke er avklart.
Å slå sammen BUP og barnevern er et gammelt tema som kommer opp med jevne mellomrom, ofte etter initiativ fra barnevernet. På midten av 90-tallet ble byomfattende barnevern og BUP organisert under barne- og familieetaten i Oslo. Det er vanskelig å se at denne organisering har vært noen styrke, verken for barnevernet eller BUP.
Jeg mener at det er flere argumenter for å gå imot en evt. sammenslåing eller felles organisering. For det første er BUP et frivillig tilbud, mens barnevern er både kontroll og hjelp. Vår historie, ideologier, roller og arbeidsmetoder er forskjellige på flere måter selv om begge instansene skal jobbe utfra barnas beste. Slik bør det også være.
BARNEVERN KAN MANGE GANGER FRAMSTÅ først og fremst som et kontrollorgan, og det kan prege samarbeidet med familiene. Det er ikke uvanlig at familier kan ha store samarbeidsproblemer med barnevernet, men har et langt bedre forhold til BUP. En evt. sammenslåing vil innebære at BUP kan bli oppfattet som barnevernets forlengede arm. Det vil skje på bekostning av frivillighet og samarbeid.
For det andre driver BUP hovedsakelig terapeutisk arbeid med barn og familier. I terapien er relasjon, terapeutisk allianse og samarbeid avgjørende. Det krever bl.a. evne til å lytte, empati, og evne til å være i en reflekterende dialog med klienten. Jeg har ingen tro på at endring kan skje under tvang eller press. Forskningen viser også at endring skjer hvor terapeuter klarer å bygge en relasjon til klienter. Jeg mener ikke at barnevernet generelt ikke legger vekt på samarbeid, men det er en klar forskjell mellom å drive relasjonsarbeid og å ha en kontrollfunksjon.
Jeg tror ønsker om samorganisering ofte er et symptom på utilstrekkelighet i barnevernet. Det kan ha sammenheng med for lite ressurser og/eller mangel på kompetanse. Løsningen på det er ikke å gjøre BUP til en del av barnevernet.
Det må gjøres noe med barnevernets ressurser. Dette er et politisk spørsmål.
Barnevernets kompetanse kan styrkes ved for eksempel å ansette flere personer med ulik fagbakgrunn og terapeutisk kompetanse. Det kan bli et tettere samarbeid med BUP blant annet i forhold til veiledning og kunnskapsformidling.
Det er behov for å se nærmere på barnevernets arbeidsmetoder slik BUP og andre også bør gjøre. Barnevernet skal ivareta barns interesser, men et samarbeid med foreldrene er i de fleste sakene avgjørende for å hjelpe barnet.
DET BØR ETTER MIN MENING LEGGES STØRRE VEKT PÅ å styrke foreldrene, både som omsorgspersoner og sosio-økonomisk. Det gjelder blant annet familier med minoritetsbakgrunn, hvor forholdet til barnevernet ofte er konfliktfylt.
Det er behov for å ha en helhetlig politikk i forhold til plasseringer.
Barnevernet må bli flinkere til å se hva som skjer med barna også etter en omsorgsovertakelse. Det er for eksempel svært uheldig at barn utsettes for mange plasseringer i løpet av relativ kort tid slik som beredskapshjem, institusjoner, fosterhjem etc. Det er i strid med barns behov for stabilitet og kontinuitet.
Barnevernet må i mye større grad legge vekt på forebyggende arbeid. Dette er en lovpålagt oppgave, men skjer i liten grad.
KARL MARX SA ENGANG at det barna må beskyttes mot, ikke primært var foreldrenes, men derimot industriens mishandling. Man kan si at han snakket utfra sin tid. Likevel hadde han utvilsomt et poeng. Barnevernet bør også i dagens samfunn holde øye med barns livsbetingelser. Det vil kanskje gi barnevernet større legitimitet og et bedre grunnlag for samarbeid med foreldrene.
Multisystemisk terapi (MST) er en meget populær metode til at behandle kriminelle eller adfærdsvanskelige unge, både i USA og i Norden. Men metoden er hverken bedre eller dårligere end andre behandlingsmetoder for unge med massive problemer.
MST er en behandlingsform, som oprindeligt blev udviklet i USA som alternativ til f.eks. anbringelse uden for hjemmet. Det er en intensiv terapiform, som kun varer mellem tre og fem måneder. Formålet med terapien er, at forældrene selv skal blive i stand til at løse vanskeligheder med opdragelse, og at den unge lærer at tackle problemer med familien, kammeraterne deres skolelærere osv.
Hverken bedre eller dårligere
Campbell-reviewets mål er at vurdere effekten af MST for de adfærdsvanskelige unge. Efter en gennemgang af alle tilgængelige internationale undersøgelser af MST’s effekter blev der kun fundet otte, som var af høj nok metodisk kvalitet til at komme med i Campbell-reviewet. De er gennemført i Norge, Canada og USA. Effekten af MST vurderes ved at gennemgå en lang række faktorer, fx omfanget af anbringelser på institution, anholdelser og stofmisbrug hos de unge efter et behandlingsforløb. Der er ud fra de otte udvalgte undersøgelser ikke noget, der tyder på, at MST er bedre for de unge end alternative behandlingsformer. Der er dog heller ikke tegn på, at MST er dårligere.
”Da MST blev indført i de nordiske lande, havde enkelte undersøgelser vist, at MST havde positive effekter. MST blev altså indført på baggrund af forskningsmæssig viden til forskel fra næsten alle andre behandlingsmetoder, der er taget i brug”, fortæller programleder Tine Egelund fra Socialforskningsinstituttet. ”Campbell-reviewet, som er baseret på alle de bedste undersøgelser, viser så nu, at MST faktisk ikke har bedre effekter end andre behandlingsformer. Det er et eksempel på, hvor vigtigt det er til stadighed at forbedre vidensgrundlaget for de socialpolitiske beslutninger.”
Julia Littell, der har udarbejdet Campbell-oversigten, peger på, at det sandsynligvis er begrænset, hvilke resultater der kan opnås gennem kortvarige, individuelle og familie-fokuserede behandlingstilbud i betragtning af de massive sociale problemer, den unge målgruppe har. Måske kræves der mere dybtgående sociale indsatser, hvis man skal gøre sig håb om effektivt at forebygge disse unges sociale marginalisering.
Yderligere oplysninger:
Programleder Tine Egelund, tlf. 3348 0821, e-mail: te@sfi.dk eller
Associate professor Julia Littell, Brynn Mawr College, Pennsylvania, USA, tlf. +1 6105202619,
e-mail: jlittell@brynmawr.edu
Status
Forskningsoversigten er godkendt i Campbell Collaboration og Cochrane Collaboration
Forskere
• Julia Littell jlittell@brynmawr.edu Lektor, Bryn Mawr College, University of Chicago, USA
• Melania Popa mpopa@brynmawr.edu PhD-studerende, Bryn Mawr College, University of Chicago, USA
• Burnee Forsythe, PhD-studerende, Bryn Mawr College, University of Chicago, USA
Innledning
Prosjektet "De utrolige årene" tok sikte på å utprøve Webster-Strattons behandling i Norge, med en stringent evalueringsdesign som oppfylte internasjonale krav til dokumentasjon av behandlingseffekt. Prosjektarbeidet tok også sikte på å senke terskelen for henvisning av barn under 9 år, som var rammet av atferdsforstyrrelser. I et delprosjekt tok en sikte på å kartlegge utbredelsen av atferdsforstyrrelser i aldersgruppen 4-12 år. En mindre kvalitativ studie er satt i gang for å se nærmere på forhold som kan ha betydning for familier med atferdsforstyrrede barn, f.eks. hvilke hjelp og ressurser de kan dra veksler på, og hvilke barrierer som kan hindre at de søker hjelp.
Under et møte med Sosial- og helsedirektoratet i februar, ble vi bedt om å utarbeide en plan for implementering av Webster-Strattons metoder på bred basis. Et hovedpremiss for planarbeidet skulle være at Regionsentrene for barn og unges psykisk helse i Midt-Norge og Nord-Norge påtok seg et hovedansvar for implementering. Det ble også presisert følgende:
1. De øvrige regionsentrene skal få anledning til å kvalifisere seg i Webster-Strattons metoder slik at de på sikt kan delta i implementering. Prosjektlederen ved RBUP Nord-Norge har gjort avtale med Regionsenter Øst og Sør og Regionsenter Vest i samsvar med dette krav dra Direktoratets side.
2. Webster-Stratton-prosjektet og prosjektgruppen knyttet til Psykologisk institutt, UiO, som har arbeidet med innføring av metodene PMT og MST ble oppfordret til å drøfte koordinering av innsats i tiden fremover. Willy-Tore Mørch og Graham Clifford hadde møte med prosjektgruppen i april, der en ramme for fremtidig smarbeid og utveksling ble avtalt.Resultater og erfaringer
Behandling
Utprøving av Webster-Stratton’s "De utrolige årene" (DUÅ) er gjennomført i tidsrommet 010101
– 300603 med ett års oppfølging slik at prosjektavslutning var 30.06.04 . Evalueringsmaterialet som ble samlet omfattet 127 barn ved behandlingsforsøkets avslutning. (Det egentlige tallet på barn som har fått behandling er betydelig større: barn som fikk hjelp i tidsrommet der terapeutene fikk sin trening, samt en del barn som ikke oppfylte inklusjonskriteriene, er ikke blitt tatt med i forskningsmaterialet).Behandlingsresultatene som er registrert i Norge er svært lik de som ble rapportert fra Webster-Strattons opprinnelig behandlingsstudie i USA tidlig på 90-tallet. Dette var resultater som vakte internasjonal oppsikt, som den første dokumentert behandling med klar positive utslag for mindreårige barn med Oppsitional Defiant Disorder og Conduct Disorder. En kan konkludere med at disse behandlingsformer vil gi sikre gevinster i form av betydelige reduksjon av avvikende atferd hos barn i målgruppen, under norske forhold.
Behandling rettet mot grupper av barn (Dinosaurus-skolen) har også gitt gode resultater i prosjektet (Se Rapport DUÅ 2001-2003). Resultatene er nå under publisering.
Trening av terapeuter innenfor programmet har oppfylt de stringente kravene som gjelder for manualisert behandling, og vår vurdering er at det er lagt et godt grunnlag for implementering av metodene på bred basis i Norge.
Henvisning til behandling
Et sentralt mål i prosjektet var å senke tersklene for henvisning av barn med atferdsforstyrrelser. Det viste seg at en måtte arbeide hardt for å rekruttere barn til behandling. Både foreldre og fagfolk er nølende når det gjelder henvisning, og dette gjelde spesielt barn under skolealderen. Det er et stort skritt å be om hjelp fra psykiatrien.
Når familiene har tatt dette skrittet, er det meget få som frafaller, og dette henger sammen med de nærmest utelukkende positive erfaringer foreldre har fått med seg under behandlingsopplegget. Fremtidige Webster-Stratton tilbud må ha gjennomtenkte strategier for å rekruttere barn fra målgruppen.
Det er tydeligvis ikke nok å satse på informasjon og forholdsvis enkle inntaksprosedyrer. Foreldre treneger personlig kontakt med fagfolk som kan forklare hva hjelpetilbud går ut på.
Forekomst av alvorlige atferdsforstyyrelser
I den internasjonale forskningslitteraturen har en registrert ulike funn og estimater på forekomsten av de alvorligste atferdsforstyrrelser, i størreølsesorden 4 -7%. Resultater fra en normeringsstudie utført ved RBUP Nord-Norge, og en større epidiemologisk studie utført ved BUS i Trondheim, tyder på en lavere forekomst av slike problemer her i Norge, ca.2.5%. Det er derfor grunn til å tro at vi i Norge står overfor noe mer overkommelige utfordringer på dette område, hvis det lar seg gjøre å implementere effektive behandlingsmetoder.
Tiltak i skolen
Et opplæringsprogram rettet mot lærere og førskolelærere har vært initiert
som del av prosjektet vårt, og erfaringene er gode. Tiltaket er ikke evaluert i Norge.Denne del av Webster-Strattons program vurderes som viktig, fordi en regner med at utbredelsen av gode tilnærminger til problematikken i skole og barnehage kan ha stort forebyggende potensiale.
Mål for implementeringsarbeid
Implementeringsfasen har en varighet på fem år dvs. frem til årskiftet 2008-2009.
1. 1.I løpet av perioden tar en sikte på å bygge opp kompetansen slik at det skal være mulig å etablere et Webster-Stratton tilbud ved alle større lokale sentra i landet. Prosjektet har skaffet seg gode erfaringer med tilrettelegging av behandlingstilbud flere steder f.eks. i Kristiansund,
Silsand i Troms fylke, og i Stavanger. Tilbud bør omfatte foreldregrupper ved barnepsykiatriske klinikker eller etablert i samarbeid mellom BUP og instanser i 1.linje, tilbud om forebyggende grupper, og opplæringstilbud til skole og barnehage. I praksis betyr dette at alle lokale helseforetak bør få tilbud om opplæring, i samarbeid med 1.linje der dette er aktuelt.
2. Regionsentrene skal aktivt delta i implementeringen av DUÅ
3. Tilbud om opplæring til skole og barnehagepersonale skal være fullt utviklet. Samtaler mellom vårt prosjekt og gruppen som arbeider med PMT ved Atferdssentret i Oslo, har konkludert med at det er så store behov for opplæring i skole og barnehager at PALS og Webster-Stratton skoleprogrammene kan tilbys side om side. Prosjektgruppene vil koordinere sin virksomhet.
4. Webster-Strattons skoleprogram og de nyutviklede forebyggende tilbud (Universaltiltak) skal evalueres i løpet av perioden.
Organisering
RBUP Nord-Norge i Tromsø og RBUP Midt-Norge i Trondheim vil være ansvarlig for implementeringsprogrammet. De regionale helseforetakene i begge landsdeler har forpliktet seg til å opprettholde klinisk virksomhet, som kan fungere som base for den videre spredning av metodene. For RHF Midt-Norges del har en opprettet en klinikkavdeling i Trondheim med ny ansatte. Et mindre team med fire fagstillinger tilbyr Webster-Stratton behandling i Kristiansund.
Implementeringsprosjektet ledes av RBUP Nord-Norge i Tromsø i nært samarbeid med RBUP i Trondheim (Se DUÅ hjemmesider:
www.deutroligearene.no).Prinsipielle betrakninger
I 2003 ble De utrolige årene igangsatt ved noen nye institusjoner for å få erfaring med igangsetting utenfor Tromsø og Trondheim. Valget av nye institusjoner ble basert på henvendelser fra institusjonene. Fra 2004 vil prioriteringen av nye organisasjoner bli gjort til gjenstand for vurdering hos styringsgruppen og rammebetingelsene ved den innsøkende organisasjon vil bli vurdert for å sikre at programmet vil bli levert etter gjeldende kvalitetskrav (Se "Oppstart av De utrolige årene i din organisasjon" på programmets hjemmeside).
Den nasjonale implementeringsfasen vil strekke seg over 5 år (01.01.04
– 31.12.08).Rekrutteringen av nye organisasjoner vil være basert på en kombinasjon av søknader fra fagfeltet og aktiv rekruttering fra prosjektledelsen. Det vil bli tatt hensyn til geografisk spredning, fordeling mellom første linje og spesialisttjeneste og en fordeling mellom behandlingsarenaer (poliklinikker) og forebyggingsarenaer (kommunale tjenester) og PPT.Det tas sikte på å etablere forelderprogrammet i De utrolige årene i mellom 30 og 40 nye organisasjoner pr. år. Blant de organisasjoner som har etablert forelderprogrammet vil barneprogrammet (Dinosaurusskolen) bli etablert i mellom 15 -20 organisasjoner hvert år.
Hvilke barn kan tilbys De utrolige årene?
Barn i alderen (3) 4 år, til og med 8 år som har alvorlige atferdsforstyrrelser. Alvorlighetsgrad kan vurderes med forskjellige instrumenter, for eksempel at barnet skårer i klinisk område på CBCL for eksternaliseringsproblemer (aggresjon og kriminalitet), skårer over 90 percentilen på Eyberg Child behavior Inventory (norske normer) og at barnet møter kriteriene for Atferdsforstyrrleser (ICD-10). I tillegg inkluderes de vanligste tilleggsproblemene (ADHD, depresjon og angst).
Atferdsproblemer kan forebygges ved å tilby BASIC forelderprogram (med noen modifikasjoner) når barnet har begynt å vise atferdsproblemer uten at det skårer innenfor de kliniske områdene for de forskjellige instrumentene.
Forebyggingsprogrammet kan også tilbys når barnet lever under omsorgsbetingelser som representerer risiko for utvikling av atferdsforstyrrelser. De vanligste risikofaktorene er lav sosioøkonomisk status hos foreldre (arbeidsløshet, dårlig økonomi, lav utdannelse), stoff- og alkoholmisbruk, straffende oppdragelsespraksis, svak monitorering av barnet, vagabondering, psykiske lidelser hos foreldre (depresjon hos mor, personlighetsforstyrrelse hos far). Akkumulering av risikofaktorer øker sannsynligheten for utvikling av atferdsforstyrrelser hos barnet.
Noen ganger er barnet spesielt sårbart for utvikling av atferdsproblemer (for eksempel sterkt temperament, høy affinitet til forsterkere, egosentrisitet). Foreldrene kan i disse tilfellene ha normal omsorgskompetanse og risikofaktorene som er nevnt ovenfor kan være fraværende. Likevel kan foreldrene ha nytte av et forebyggende tilbud.
Barn som faller utenfor DUÅ
Det finnes ikke empiri som støtter De utrolige årene brukt på barn med utviklingshemming eller autisme og andre komplekse nevrologiske dysfunksjoner. Andre psykiske problemer som internaliseringsproblemer (depresjon, innesluttet), fobier, angst, spiseforstyrrelser, osv er kontraindisert. Forskningen støtter heller ikke at De utrolige årene stanser seksuelle overgrep og behandler følgetilstander av seksuelle overgrep overfor barna.Foreldrene kan ikke være utviklingshemmet eller ha alvorlige psykiske lidelser for eksempel en aktiv psykose.
Kvalitetssikring
Det er av avgjørende betydning at De utrolige årene blir gitt med høy kvalitet og etter hensikten. Det anbefales derfor sterkt at gruppelederne sertifiseres. Det anbefales ikke at De utrolige årene kortes ned i tid eller omfang eller modifiseres eller integreres i andre tilnærminger og metoder.
Barnevernsmodellen som Bergen Ungdomssenter og fire andre tilsvarende sentre bygger på, er ikke prøvd ut i praksis noen andre steder i verden.
http://www.bt.no/innenriks/article339653.ece
Lokker unge med skoleplass
Barnevernet går nye veier for å rekruttere unge til institusjoner som åpenbart må gå dårlig for tiden?
Oslo – sfm.no. Publisert 07.05.2007.
http://www.sfm.no/Arkiv-2007/Art-Mai-07/07.05.2007.Lokker_unge_med_skoleplass.htm
Create a free website at Webs.com