Rehab Royale + Ronni Pøbel

Info:

Sted:
Dato: Skribent:Fotograf: Bilder:
Fru Lundgreens, Trondheim
26.01.08
Magnus H. Blystad
Bjørg Udahl
klikk her...

Omtale:

 

Konsertstarten var satt til kl 2200, men man regner jo ikke med at konserten skal begynne da. Og denne kvelden var ikke noe statistisk unntak, Rehab Royale gikk på scena 2302 i følge klokka mi. Dette er et lokalt punkband som spiller ”arbeiderklassepunk” i følge dem selv. Bandet inntok scena og satt inn høygiret fra første låt.

 De fyrte på med intense punklåter som fikk samtlige av menneskene hos lundgreen til å trekke på smilebåndet og nikke i takt. Det er utrolig godt å se relativt ukjente band ta av på den måten, og spesielt når de klarer å fyre opp under publikum som de gjorde. Settet var riktig nok ikke så veldig langt, bare en drøy halvtime faktisk, men de holdt hele tiden koken, og det var aldri et kjedelig øyeblikk. Eneste negative måtte være at vokalen ikke kom sånn veldig godt gjennom. Men dette satte ikke noen demper på stemninga.

 Etter begge konsertene fikk jeg veksla et par ord med vokalisten. Han fortalte at han var fornøyd med kveldens show og sa at de i lang tid hadde vært fan av Ronny Pøbel. Influensene kunne også synes, selv om de stilmessig sto litt i fra hverandre. På scena kommenterte han at trommisen, Shitbag, bare hadde spilt i et og halvt år, og etter på sa han at han selv var relativt fersk som vokalist. Før han, hadde de hatt en kvinnelig sanger, men ikke noe av dette var særlig merkbart på scena. Det låt bra!

 Et kvarter etter at Rehab Royale gikk av, gikk Ronny Pøbel på. De fortsatte rett der som Rehab Royale slapp, men satte tempoet opp enda et par hakk. Ronny Pøbel bar sterkt preg av erfaring, det var en fryd å se dem på scena rett og slett. Medlemmene her har jo også drevet på en stund lengre enn Rehab Royale, og vært med i mange forskjellige musikalske prosjekter. Musikken den kvelden var hardtslående med emner som sentrerte rundt de viktige tingene her i livet, dvs øl, fyll og samfunnskritikk.

 Her var lyden litt bedre enn hos Rehab Royale, og det var mulig å høre hva Ronny Pøbel sang om, ja, ikke at det var verdens mest sofistikerte tekster, men det er snakk om punk her. Det skal da vel faen ikke være sofistikert. Det skal være rått, hardtslående og kritisk til alle former for struktur og organisering. Dette klarte de å få fram veldig, veldig godt. Noe som var merkbart iblant publikum, som Ronny Pøbel hadde i sin hule hånd.

 Personlig var kveldens favoritt julesangen, som de kalte den, ”Penga Går Som Faen”. Den hadde den punchen som punken skal ha. Skjønt, det å skille denne sangen fra de andre blir nesten litt dårlig gjort for det var ikke et rolig, eller dårlig, øyeblikk på setlista. Konserten var som en storm, som dro gjennom Fru Lundgreens og pisket opp samfunnshat og opprør. Og som stormer flest var det hele over, omtrent like fort som det hadde begynt. Hele konserten til Ronny Pøbel varte i omtrent en halvtime.

 Begge bandene gjorde sitt for at kvelden skulle bli bra for de som hadde kommet, og jeg tror du skulle være ganske så bitter og kjip for å ikke å ha hatt en ålreit stund på Fru Lundgreens den kvelden. Om du vil ha kompromissløs norsk punk anbefaler jeg å plukke opp skiva til Ronny Pøbel ”Føkk Døkk”. Rehab Royale har ikke noe ute, men forhåpentligvis kommer det noe om ikke så alt for lang tid. Oppsummert var dette en jevnt over dritbra kveld, som satte smil på munnen til selv den argeste blitzeren i blant de tilstedeværende.