Obliteration, Dumhetens Hær og Olm på Kafè Larssen

Info:

Sted:
Dato: Skribent:Fotograf: Bilder:
Kafè Larssen, Trondheim
08.03.08
Magnus H. Blystad
Bjørg Udahl
klikk her...

Omtale:

 

Jeg ankommer lokalet alene og kjøper en pils. Det er relativt rolig ca 1 time før første bandet går på. Kort skanner jeg inventaret på larssen, og tenker for meg selv at det bør komme noen flere om det skal bli noe liv her.

Det går ca en halvtime, når klokka har blitt kvart på elleve begynner det å dra seg på med ankommende. De fleste var sortkledde, men det florerte også med andre ”vanlige” kledte. Klokka tikker videre. Fremdeles sitter jeg ved bordet, da sammen med den nyankomne fotografen. Klokken 2313 (iflg. anmelders klokke) går første band på, Dumhetens Hær, hvis eneste ”annonsering” var lydsjekken. Når de begynte å spille stimlet folk til konsertlokalet bakerst hos larssen. Første låt ble en smule preget av det faktum at vokalen var uhørbar. En teknisk svikt hadde ført til problemer med mikken. Dette ble raskt fikset, og resten av settet gikk relativt knirkefritt. Bandet tok forresten denne lille snublingen med godt mot, og var mer oppsatt på å spille videre. Musikken var aggressiv og gjennomført såpass variert at det var mulig å skille sangene fra hverandre, selv for en som ikke hadde hørt dem før.

Etter settet, som var ferdig 2340, fikk jeg veksla noen ord først med vokalisten, så bassisten. Vokkisen påpekte at formen ikke var helt på topp i dag, og at han hadde hatt problemer med stemmen, men bassisten var svært positiv og syntes det hadde vært en bra kveld. Det vil jeg også si meg enig i, settet låt bra.

Neste band Olm gikk på bare ti minutter etterpå, akkurat like anonymt. Temperaturen senket seg et par hakk da blackmetalen slo gjennom rommet, dessverre var dette settet også preget av tekniske problemer. Her da med trommene og bassen til vokalisten. Dette vedvarte en liten stund, og selv etter å ha prøvd å fikse det så kom det tilbake. Gutta tok det med godt mot, og under en av pausene dro bassist/vokalist noen veldig få men kjennbare strofer fra Super Mario, verden 1-2. Blackmetal er jo en sjanger hvor man helst skal ha hørt litt på låtene, før man drar på konsert med banda, for å få mest ut av musikken. Noen av sangene var kanskje litt like, men de skilte seg fra hverandre med rolige partier. Disse var også den delen av musikken undertegnede satte mest pris på. De kommer snart ut med en demo som jeg anbefaler blackmetalfans å oppsøke.

0029 går Olm av scena. En mann går alene opp etter dem og ramser opp vinnerne av Wacken del battle. Etter han kommer Obliteration på scena, kveldens desidert yngste band, aldersmessig. Men disse gutta viste ingen nåde. De hadde tatt turen fra Kolbotn og så ut til å være på krigsstien. I alle fall vokalisten. Jeg har vel sjeldent sett en musikalsk opptreden med en så engasjert frontmann noen gang. Det første han gjør er å sette ned mikrofonstativet på gulvet foran scena, det tok opp for mye plass. Når han ikke spilte lufttrommer, eller banget i takt med musikken poserte han i en tradisjon som nok varmet mangt et iskaldt blackmetal hjerte, skjønt musikken var mer deathy trash, eller trashy death litt ettersom åssen du ser det. Dette bandet hadde minst problemer med det tekniske. Musikken var rå og kompromissløs, old school death uten noe tull. Og det engasjerte de tilstedeværende. Ja, til slutt dannet det seg faktisk en liten moshpit foran scena, under siste sangen.

Hele kvelden var en musikalsk opplevelse med elementer jeg tror kunne fenget de fleste med interesse av metal. Min personlige favoritt var Dumhetens Hær, men alle banda gjorde virkelig sitt for at det skulle bli en god kveld. Når Obliteration gikk av vil jeg tro de fleste var fornøyde, i alle fall var det svært få sure miner inne på larssens når jeg tuslet derifra og ut i natten.