Miksha + The Hate Colony

Sted:
Dato:
Bilder
Fru Lundgreens, Trondheim
03.11.07
klikk her...

 

Det var duket for min aller første konsertanmeldelse for Icon, og da kan det ikke gå bra, kan det vel?

Undertegnede brukte nemlig altfor, ALTFOR mye tid på å surre rundt i en helt annen bydel enn der konserten skulle gjennomføres. Takket være en kombinasjon av egen sløvhet og Trondheims geografiske udugelighet (ærlig talt, er det ikke i hvertfall litt logisk at Fru Lundgreen burde ligge i Helmer Lundgreens gate?) var jeg ikke i lokalet før tre kvarter etter annonsert konsertstart. Men jeg trengte bare 15 sekunder fra jeg var innenfor dørene til The Hate Colony sin vokalist dro i gang første låt.

 Og første låt satte også standarden for kveldens oppvarmingsband. Trondheimskarene spiller gjennomført USA-metalcore med tendenser til svensk melodic death, men beholder hele tiden en personlig sound like fullt. De gjør sakene sine godt på alle plan, og jeg vil spesielt trekke frem vokalisten og trommisen. Vokalist Morten Mittet har lagt seg på et highpitched snerr av en vokal, og holder en høy standard konserten gjennom. Trommis Thomas Farstad gjør også en meget jobb som skinnpisker. Han bygger oppunder låtene på en veldig god måte, og fremhever de øvrige musikerne fortreffelig. Men siden han strengt tatt bør holde seg bak trommesettet under konserten blir det opp til andre bandmedlemmer å få med publikum, og det gjorde de alle sammen. Gitarist Jon Tore Dombu var sågar helt ut blant publikum mens han fortsatt spilte, og bassisten Christian Kristoffersen og Mittet sto på. Og det betalte seg, stemningen var god og løssluppen og alle i lokalet koste seg. Det kom også en fyr i bar overkropp opp på scenen for å bange sammen med gitaristen, og alt var bare kos. Og da bandet avsluttet med en cover av Lamb of Gods ”Laid To Rest” var opptredenen fullkommen for min del.

 Under omriggingen på scenen før Miksha kom på fikk jeg mulighet til å lukte litt på lokalet, bokstavelig talt. Fru Lundgreen er trangt og lavt under taket, og foran scenen lukta det hest og vel så det. Men det er ikke det minste rart, så mye engasjement som ble framvist under The Hate Colonys opptreden. Det var tilløp til moshpits og det som ”verre” er, så litt lukt er helt forståelig, og nødvendig vil kanskje noen si. For min del gjorde lukten ingenting, jeg synes tvert i mot det bør merkes at det har blitt svettet både på scenen og foran.

 Det tok en 15 – 20 minutter, og det var duket for kveldens headlinere: Miksha. Gjengen kommer opprinnelig fra Finnmark, men har oppholdt seg i Trondheim siden 2002. Og skal man dømme ut i fra hva denne gjengen hadde å diske opp med, så er det vel verdt å følge med videre. Guttene dyrker en sjanger som minner mye om det norske bandet Gothminister, men uten gothtendense og et mye mer ekstremt lydbilde. Bandet entret scenen, og vokalist/bassist Fritz Pettersen fylte scenen på flere måter. Mannen rager et stykke opp fra bakken, og har en personlighet som ytterligere forsterker denne følelsen. Han inviterte til fest, og publikum var ikke vonde å be. Miksha har et veldig intenst sound, fullt av små bruddstykker som til sammen danner et interessant lydbilde. Foruten den ekstreme metallen som egentlig bare er rundt 60 % av bandet, så kryr det også av diverse elektroniske samples og kutt som fyller ut musikken på en veldig god måte. Blant annet hørte jeg flere ”bass bombs”, en metode jeg tidligere har hørt best brukt hos mitt favorittband Strapping Young Lad (sjekk låtene ”Skesis”, ”Shitstorm” og ”Thalamus” for de beste eksemplene). Disse bombene dundret og ristet den gamle fruen i fundamentet på en aldeles herlig måte.

 Miksha har funnet en gyllen middelvei i musikken etter min smak: de har sansen for de gode, groovy riffene, men går ikke av veien for mer tekniske finurligheter heller. Musikken deres inneholder også mye av det som The Hate Colony også har: breakdowns. Disse über-brutale partiene blir man omtrent aldri lei av. Begge band gjorde dette meget bra denne kvelden. Et annet fellestrekk mellom bandene var den avslappede holdningen på scenen. Vokalist Fritz spøkte mye og kom med tørre oneliners som for eksempel: ”På Myspacesida vår er det ei låt… Den handler om NSB!” hvorpå bandet satte i gang med låta ”Locomotive”. Han hadde publikum i sin hule hånd, og visste å bruke det. Hele konserten sluttet for øvrig med at publikum ville ha mer, og de begynte å rope taktfast ”Miksha! Miksha!” Gitarist Mathis Ståle Mathisen stilte denne kvelden med krykker på grunn av en skade i benet, og satt derfor på stol gjennom hele konserten. Han slo en rytme med krykkene sine for å ildne opp publikum ytterligere, og da så Fritz sitt snitt til en ny oneliner: ”Krykka! Krykka! Krykka!”

 Hele showet varte omtrent halvannen time, og den som gikk skuffet ut av Lundgreens denne kvelden tør jeg påstå er rett og slett litt vel kresen. Dette var kort sagt en maktoppvisning av det norske musikkmiljøet, og viste at også små, forholdsvis ukjente band kan dele ut en real omgang med musikalsk juling. Jeg kommer i hvertfall gjerne tilbake!

 

Anmelder: Terje Rustestuen

Fotograf: Bjørg Udahl