Svölk og Orpheus på Fru Lundgreens

Info:

Sted:
Dato: Skribent:Fotograf: Bilder:
Fru Lundgreens, Trondheim
29.03.08
Magnus H. Blystad
Bjørg Udahl
klikk her...

Omtale:

 

Fru Lundgreen hadde en god del gjester allerede en tre kvarter før Orpheus, kveldens første band, gikk på. Men riktig fullt var det ikke. Bandet er fra Sunnmøre men har flyttet base til Trondheim. Klokken 2229 går Orpheus på scena for å levere en saftig dose med heavy metal. Det var litt synd at det ikke var flere som hadde kommet da, for fra første sang så fikk man fete soloer og en veldig god vokal prestasjon av Ingrid Galadriel som står oppført på myspace sida som vokalist.

Under settet kom det en stadig tilstrømming av folk, og etter hvert ble det rimelig fullt inne hos Lundgreens. Stemningen steg da gradvis. Heavy metalen de spilte var variert og gjennomført, og framføringen var veldig proft gjort. De satset på å vise hva de kunne på scena, spesielt i form av soloer. Begge gitaristene fikk briljere og det var vel ca da kveldens første moment oppsto hvor jeg skulle ønske at jeg hadde langt hår igjen.

Vokalisten visste også å vise seg fram med luftgitar og lufttrommer, det så i det store og det hele ut til at hele bandet koste seg på scena og det er jo alltid godt å se. En ting er at publikum skal trives, men bandet burde jo også ha det sånn temmelig ålreit.

Siste låt, Bloodflow var ferdig 2317. Jeg synes det var akkurat passe egentlig, da det skulle gå på et band til også, så jeg var i alle fall fornøyd med Orpheus sin innsats den kvelden. Kvinnelige vokalister som ikke høres ut som alt anna som svever rundt i musikkverdenen er også oppfriskende.

Nå var det også blitt helt så å si helt fullt der inne, som om de alle var klar for å hilse Svölk. Og det var ikke bare svarte klær og hvit sminke. Men så speller ikke Svölk kølsvart dødsmetall heller da. De spiller nemlig stein hard rock. Rock med holdning og aggresjon. De begynner å rigge scena og henger opp noen plakater med bildet av bandets logo eller emblem eller kall det hva du vil. Det var i alle fall en stor bjørn sto på en haug med hodeskaller med blodsprut rundt seg. Ikke akkurat Ole Brum nei. 2346 begynner de, til lyden av bjørnebrøl og barnegråt.

Orpheus var kanskje hakket raskere, men Svölk hadde vekta på sin side. Rytmen i låtene hang tungt i rommet og førte til tilsvarende banging blant publikum. Gjennom settet fikk jeg igjen den følelsen, flere ganger, av at her skulle jeg virkelig hatt langt hår. Musikken var nettopp det, hårete. Og passende til logoen med bjørnen. Det var hardrock på steroider som fikk testosteronet til å koke hos samtlige deltagere på konserten av begge kjønn. Lyden var også god og klar som bidro til å gjøre opplevelsen skikkelig god.

Låt nummer to ble introdusert med ”.. en låt som handler om bjønn!” den het 52 og jeg hadde ikke noe problem med å se for meg brølende bjørner i det de dro i gang igjen. Stemningen reflekterte musikken, den tiltok utover natte timene. Selvfølgelig reflekterte det også inntaket av pils, men det er jo bare naturlig på slike kvelder. Det eneste som la en demper på utførelsen var tekniske problemer med gitarene. Dette ble tatt med godt mot av både bandet og publikum så det var egentlig ikke noe stort problem. Og når det var fikset reiste den store bjørnen seg igjen og satte i gang der den slapp.

Spesielt var det fett å se gitaristene gå sammen på soloene, og etter encoren 0036 var i allefall jeg fornøyd med kvelden. Siste ord fra vokalist var at de lovte å komme tilbake, og det håper jeg virkelig de gjør også.

Med to så bra band, og såpass variert musikk både innad hos hvert band og dem seg i mellom er det klart at jeg rett og slett storkoste meg den kvelden. Det tror jeg også de andre inne hos lundgreen gjorde, det virket i alle fall slik. Forhåpentligvis får vi ser mer til begge bandene i framtida.