Publisert: 11. nov. 2006, 06:00 Oppdatert: 11. nov. 2006, 08:04 Pengesløsing i barnevernet http://www.bt.no/meninger/debatt/article314221.ece Vi viser til leder i BT, 5. november, «Ukultur i barnevernet», og vi berømmer leder for å ta opp et eksklusivt problem i barnevernet. At barnevernet sløser med skattebetalernes penger er jo ingen nyhet, til tross for at mange arbeidsfolk har hatt trygge arbeidsplasser så langt. Å bruke 17 millioner kroner på en anstalt som ikke er ønsket fra publikum, er jo heller ingen nyhet. Det er i hvert fall ingen nyhet at barna ikke ønsker å bli plassert på slike inhumane institusjoner. Til orientering er 600 barn på rømmen fra barnevernet. Dersom 17 millioner kroner hadde blitt brukt i familien til disse såkalt skakkjørte barna, er vi sikker på at ansatte ved barnevernet hadde blitt spart for å «beskjeftige seg med annet enn sine egne konflikter». Og det hadde vært en god nyhet! Denne historien er dessverre bare enda et klassisk eksempel på hvor «skakkjørt» barnevernet er. Det ideologisk-pedagogisk opplegget deres fungerer ikke, verken økonomisk, internt eller klientmessig. Vi - uskyldige barn, foreldre, besteforeldre, søskenbarn, tanter og onkler - håper med dette på en snarlig avvikling av barnevernet i sin nåværende form. Randi Lund-Andersen, John Andersen, Trygve Polden, for Gruppen til Familiens Selvstendige Rett.
Forfattet på vårt møte onsdag, den 18. oktober 2006. Barnevernet bekrefter dårlig nettverk Det er med skrekk og gru vi leser BA, mandag den 16. oktober. "En fersk undersøkelse viser at hele 3 av 4 tidligere barnevernsbarn ender som sosialklienter i kortere eller lengre perioder av livet." Hva forteller dette oss om barnevernet? Dette skulle jo aldri ha skjedd, fordi det er jo de som er "til barnets beste"? Og som vi leser her, bekrefter Ann-Marit Sæbønes, direktør i Barne- ungdoms og familiedirektoratet, at barna dessverre ikke får et bedre nettverk av dem. Men var det ikke nettopp gode oppvekstvillkår de skulle gi barna da? Nå vil hun også at flere offentlige personer skal være på jakt etter å gi flere barn muligheten til å starte sin livskarriere på sosialen. Og selvfølgelig vil da enda flere barn miste kontakten med sine foreldre, søsken og øvrige familie. Søsken blir satt i forskjellige fosterhjem og besteforeldre får se barnebarna sine i verste fall 2 timer i året. Hvis de er heldig, får søsken se hverandre 5-6 ganger i året. Barnet mister også kontakten med bestevenner, skolekamerater og gode naboer. Derfor spør vi om det heller hadde vært en ide å hjelpe foreldre og barn i hjemmet sitt, dersom det skulle være behov for det? Trygve Polden, Einar Rikstad, Roar Normann, Else Corneliussen, medlemmer av Gruppen til Familiens Selvstendige Rett
