Your Logo HereNorsk Galloway
Avlslag for Gallowayfe i Norge

Home | Om Gallowayrasen | Organisasjon | Galloway i Norge | Livdyr, semin og kjott | Bilder | Slakteresultat og veiing


Om Gallowayrasen

Printer vennlig side


Opprinnelse                             Fyldigere informasjon om rasen finner du her:

http://www.gallowayworld.org

 

Gallowaykveget stammer fra stedet ved samme navn i den Sørvestre del av Skottland. Rasen er meget gammel, noen sier den elste i hele Skottland. Som rase er den omtalt p 1500 tallet, men mye av den tidlige historikken gikk tapt i en brann ved Highland landbruksmuseum, Edinburgh i 1851. Fra 1750-årene hadde sørvest Skottland tradisjoner med å drive kveg sørover til ferdigforing for det store markedet i og rundt London. Knappe hundre år senere var denne handelsformen over.
 

Lavlandet i Gallowayregionen ble nå fortrinnsvis brukt til plante- og melkeproduksjon. Og framtiden så mørk ut for Gallowaykveget. Redningen for rasen ble dens nøysomhet og hardførhet som tillot at den kunne nytte marginale beiter i landsdelens høyereliggende områder som tradisjonelt var i bruk for sau. Det er i dette kuperte fjell- og lyngheiområdet med iskald atlanterhavsvind, regn og sludd på vinters tid at vi har fått frem en av verdens mest hardføre og nøysomme storferasene. 

Hardføre dyr

Dyrenes beste våpen mot de klimatiske forholdene er hårlaget. Det består av et ytterlag med lange dekkhår som drenerer vekk nedbør. Under dette laget, nærmest huden er det et tykt lag av tett underull til isolasjon. I en amerikansk undersøkelse om hårlagets evne til å motstå dårlig vær, toppet Galloway listen, kun slått av amerikansk bison.



Bruksegenskaper

Dyrene er kortbeinte og kompakte bygd. Fullvoksne okser veier ca 800 kg. Kyr 500-550 og nyf�dte kalver 32-35 kg.

Galloway er et typisk ekstensivt dyrematriale som ikke har sin sterkeste side p� veksthastighet, men som til gjengjeld kan produsere til lave kostnader. I Danmark ble en tilfeldig Gallowayokse satt inn til test og kom ut med en daglig tilvekst p� ca 1100g. Kj�ttkvaliteten hos Galloway er prima og scorer meget h�yt hos de kvalitetsbevisste slaktere. Rasen har ved flere anledninger dratt av med den ber�mte og prestisjetunge "Butchers Price" p� the Royal Smithfield Show.

Rasens gode evner til � gi slakteferdige dyr rett fra beite uten bruk av kraftf�r er en egenskap som verdsettes i stadig st�rre grad av en mer bevist kj�pergruppe.

 

Ulike varianter


 "Colours of the Galloway" by Margaret Howe, Kelgara, Tasmania.

Det finnes flere fargevarianter av Galloway. Det er den sorte som sies � v�re den mest opprinnelige. Blant de sorte er det enkelte linjer som b�rer gener b�de for en r�d og det som Skottene kaller "dun" en gul eller hvit utgave med sort mule, �rer, sokker og spener. Denne hvite fargesammensetnigen finner vi igjen hos to andre sv�rt gamle Britiske storferaser, Welsh White og White Park cattle.

Sistnevnte stammer fra et viltlevende kveg som vi i dag kjenner som Chillinghamcattle. Det lever fremdeles en flokk av disse i tiln�rmet vill tilstand i skogen ved Chillingham. Det kan v�re sannsynlig at den hvite Galloway er fremkommet etter kryssing med dyr fra denne opprinnelse.

Den kanskje mest i�ynefallende er imidlertid Belted Galloway som er sort med et bredt hvitt belte rundt hele midjen. Det forekommer ogs� dunbelted som da er gulbrun med hvitt belte. Den beltede fargevarianten er fremkommet etter tidligere tiders innkrysning av en Hollandsk rase som het Lakenfelder og var b�rer av denne dominante farges�regenhet. Belted Galloway har entusiaster over hele verden og g�r under kj�lenavnet "belties"

Til sist har vi en meget sjelden variant som i Skottland omtales som "Riggith, Finchback eller Eelstripe". I moderene tid trodde man at denne varianten var utd�dd da de siste eksemplarer forsvant i tiden rett etter innf�ringen av stambok for rasen i slutten av 1870 �rene. Men det viser seg n� at genene for denne s�regenheten hadde ligget latent og slo p� ny ut da to Gallowayavlere i Skottland for en tid tilbake byttet avlsmateriale.

De forskjellige fargevariantene sies � inneha de samme kvaliteter og er utenom fargen temmelig like. Under et bes�k i flere skotske besetninger fikk jeg imidlertid en mer nyansert mening. Det ble bla. hevdet at den sorte var mest hardf�r og at den beltede hadde tanken bedere tilvekst og melkeegenskaper.

 

Krysninger

   st�rre bilde 

Oppdal, sommeren 2003. Far: Belted Galloway, Mor NRF 

Galloway er mye brukt i kryssing fordi den ofte har gjennomslag for mye av sine kvaliteter i krysningsavkommet. S�rlig er krysningsvarianten "Blue Grey" ettertraktet som ammekyr. Disse f�r man ved � krysse Gallowaykyr med Beef shorthorn okse. Kyr etter krysning mellom Galloway og Simmental er ogs� blitt popul�re.

 

Rolige dyr med naturlige instinkter 


Galloway er kjent for et rolig gemytt, samtidig som den innehar mye av sine naturlige instinkter.

Blir den f.eks. truet av rovdyr danner den kringvern lik moskusen. Blir dyrene ytterligere truet angriper hele flokken kollektivt. Lorentz Tilrum fortalte meg at han hadde sett denne kringverntilb�yligheten eng gang han var p� Island hvor det er importert en del dyr. De beitet langt ute i et �pent landskap og reagerte p� fremmedes ankomst med � danne formasjon.

I Skottland er det et vanlig tiltak � plassere et par Gallowaykyr med kalv sammen med sauene hvis det er problem med rev som tar lam. 

 

Vannfaste kyr


N�r det gjelder Gallowayenes hardf�rhet og evner til � overleve vanskelige forhold vil jeg l�ne ordet til den amerikanske bonden Fred Ciaburry som eier en besetning Belties i Kentuky.

Tildragelsen skjedde v�ren 1997 etter at store deler av midtvesten hadde opplevd ekstreme temperaturer p� ettervinteren samt sn�stormer. Da v�ret slo om resulterte det i enorme oversv�mmelser.

Fred Ciaburry:
Kveg og hestene m�tte forlates til seg selv da vi ble evakuert med b�t fra v�re hjem pga. det raskt voksene flomvannet!

Tre dager etter dro Fred og kona Anita med b�t tilbake til sin farm som da sto helt under vann. P� et h�ydedrag i n�rheten av g�rden fant de Gallowayflokken st�ende med bare hodene stikkende opp av vannet.

�verste del av l�ven var over vann og vi fikk hentet noe h�y som vi i de kommende dagene pr�vde � f�re v�re dyr med. I begynnelsen var det fare for at dyrene skulle velte b�ten n�r vi kom. Det var ogs� vanskelig for sv�mmende kyr � f� i seg noe s�rlig mat. H�yet som ikke ble tatt i f�rste fors�k bare forsvant.

I enda fem dager tilbrakte flokken i vann f�r oversv�mmelsen begynte � trekke seg tilbake, noe som avdekket enorme tap av kveg. Himmelen var svart av gribber i ukesvis. Naboen mistet 27 av sine 30 Angus som druknet etter � ha lagt p� sv�m mot noe gr�nt i det fjerne som bare viste seg � v�re tretopper som stakk opp av vannet.

Ciaburry berget alle sine Beltede Galloway og unders�kelser som ble gjort i flomomr�det viste at Gallowaybesetnigne ikke hadde uvanlige tap, noe som blir tilskrevet n�ysomhet, hardet og ikke minst h�rlaget.

O.J. Tilrem

Kilder:
Two hundre years of Brithis farm lifestock
The chance to survive (the rare breeds survival trust)
The Galloway journal
Div. brosyrer og info fra Galloway Cattle Society




Norsk�Galloway�er�et�raselag�tilknyttet�Norsk�kjottfeavlslag

Create a Free Website