Jeg heter Brita og er født og oppvokst på Sparbu, bor på Mære sammen med sønnen min, Sindre, som er 12 år. Jeg er utdannet Høgskolekandidat i husdyrbruk ved HiNT og jobber som fagkonsulent svin i Nortura (Gilde). Siden jeg var 4-5 år har hunder vært en del av livet mitt. På en gård er det ideelt å ha hunder. Min mor hadde et lite oppdrett av Berner Sennen, da jeg var lita. Men etter at min far fikk interesse for elgjakt, ble det skifte av rase til Norsk Elghund grå.
Da jeg flyttet hjemmefra, bodde jeg en tid sammen med en, delvis to, Engelsk settere. Energiske, glade og snille hunder. Jeg vurderte Engelsk setter en stund, men jeg jakter ikke, så jeg lette etter en annen lett rase med futt og fart. I denne tiden ble jeg kjent med ei dalmatinertispe, som sjarmerte meg i senk. Via kjentfolk tok jeg kontakt med Kennel Citalita, og i oktober 2003 fikk jeg bli fôrvert til ei lever flekket tispe med navn Citalitas Chocolate Cream (Choco).
Vi gikk valpekurs hos Gry Løberg, Manimal, men det ble ikke flere kurs før hund nummer to kom i 2008 . I 2006 meldte jeg meg inn i Steinkjer Hundeklubb, for å ha tilgang til agilitybanen og for å kunne delta på miljøtreninger. Har trent litt agility på hobbybasis, noe som både hund og fører liker godt. Vi har deltatt på en god del utstillinger, og Choco har flere ”små” cert, men mangler NKK-certet. Choco er først og fremst en turkamerat og et medlem av vår lille familie. Vi elsker å gå i fjellet. På sommeren bærer Choco kløv og på vinteren snørekjører vi med ski eller spark. Dalmatineren er en litt spesiell rase som både smiler og prater. En flinkere mat-tyv skal du lete lenge etter! Vi har lagt til oss vaner, som å aldri gå i fra mat både på benk og bord. I 2007 hadde Choco et lite kull og sommeren 2008 ble hun omregistrert, så nå er hun min til odel og eie.
Etter massiv påvirkning fra Nina, kom det en flat i hus i mars 2008. Nina ble med til Asker og Kennel Lykkejegeren for å hente lille Wilma, eller Lykkejegerens Belleruche, som hun heter. Det ble en lang biltur med mye spenning. Besøket hos Ann Cathrin Solbakken, bekreftet det inntrykket jeg hadde fått på telefon og e-post i månedene i forveien; en seriøs og trivelig oppdretter. De første månedene var litt slitsomme med mangel av søvn og store og små engstelser. Jeg har utropt til Nina, at dette blir siste valpen ja! (men man glemmer raskt, så det blir garantert flere :-)). På våren dro Wilma og jeg til Flatmesterskapet for å delta på valpeshow, men mest for å treffe flere av valpekjøperne og Ann Cathrin. Kjempehyggelig! Dette skal vi prøve å gjøre til en årlig tradisjon.
2008 ble mitt mest aktive hundeår så langt. Det ble fire kurs; valpekurs, jaktkurs (observatør), jaktkurs valp/unghund, lydighetskurs hos Nord-Trøndelag Retrieverklubb. I tillegg ble Wilma stilt på 4 utstillinger og begge hundene har deltatt på organiserte sportreninger. Choco deltok i Klubbmesterskap blodspor og ble Klubbmester i anleggspor. I oktober 2008 deltok vi på Lykkejegersamling på Atna, der vi fikk prøve rundering. Hovedaktiviteten var jakttrening, og det var svært lærerikt!
Treningsmotivasjonen går litt opp og ned, men i skrivende stund er vi i jakttreningsmodus, og skal starte i jaktcup som skal gå i hele 2009. Jeg skal også sitte i jaktkomitèen i 2009, så da forplikter det å trene :-) Skal ikke se bort i fra at det blir noen kurs framover også. Har så vidt prøvd Wilma i skisporet, og hun trekker som en galing, så dette skal bli gøy, gleder meg ekstra til neste vinter!
Hovedfukus er på Wilma, som nå har blitt 1 år, og har vokst fra 5,5 til 24,5 kg. En stor koseklump, snill som bare det og sta som et vondt år! Slagordene til Linda og Ann Cathrin, som nå utgjør Kennel Lykkejegeren, er Ro, Lydhørhet og Arbeidskapasitet. Wilma tror jeg har fått en stor porsjon arbeidskapasitet, men de andre to tror jeg det er noe mindre av....mulig at eier må ta på seg noe av ansvaret i den sammenheng.....