Navigation:
Hvorfor aussie?
Hvorfor aussie?
Dette spørsmålet har jeg fått noen ganger, og for å svare på det, må jeg begynne med begynnelsen.I år 2000 var det endelig på tide å få en hund inn i familien. Ungene begynte å bli større og jeg trengte en turkamerat. Valget den gangen falt på Bearded Collie, og det ble en hannhund, fordi det var stor mangel på tisper på den tiden. Jeg begynte på valpekurs, og fant snart ut at trening av hund var gøy. Det viste seg at Nicko (som beardisen het) ikke var verdens enkleste å trene. Han lærte fort, men var ganske utrygg på mange ting, bl.a. andre hunder, trafikkstøy, vinden som blåste osv. osv. På to manns hånd var han verdens beste, men straks det ble noen forstyrrelser datt han helt ut. Ambisjonene mine gikk i retning av å delta i lydighetskonkurranse, men det var ikke så lett med Nicko. Så jeg begynte å tenke på å få meg en til hund.
Så begynte letingen etter den perfekte rase til meg. Jeg ville ha en gjeterhund det var sikkert. Den måtte være lettlært og ivrig og helst ikke være altfor oversosial (slik som beardisen min). Den måtte også være litt tøffere mentalt enn beardisen, og ikke fullt så lettstresset. Den måtte ha en lettstelt pels, Jeg var lei av floker kvist og kvast i pelsen og napping av ører. Og den måtte kunne vises på utstilling. Tenkte en stund på belger (da terv eller groenendael) men jeg synes alt for mange belgere er usosialt anlagt mot andre hunder.
Jeg var innom rasevelgere på nettet, og det var der aussien dukket opp. Hadde aldri hørt om den før, langt mindre sett noen, men interessen var vekket, og jeg begynte å søke etter informsjon. Tok kontakt med et par oppdrettere for å høre om de syntes jeg kunne tilby en aussie et fullverdig liv, og det gjorde de heldigvis. Det viste seg også at en treningsvenninne av meg skulle ha seg aussie, så da ble jeg enda mer hektet. Til slutt reiste jeg til NKK utstillingen på Hamar for å se rasen "i levende live". Der så jeg Orkana, og jeg var solgt. Hun skulle da rett til Sverige for å parres etter utstillingen. Brukte ventetiden på å lete opp så mye informasjon om Orkana og Ecko og deres familie som jeg kunne, og var fornøyd med det jeg fant. Så ca. 4 mndr. etter utstillingen kunne jeg reise til Heidal for å hente hjem nurket mitt.
Orkana, få dager før fødselen
Pappa Echo
