Rottweileren er en tysk kvegdriverhund med aner tilbake til Romerriket. Rottweilerens utseende gir inntrykk av styrke, smidighet og utholdenhet. Dens opptreden er selvsikker og nervefast, og den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.

Historikk
Rottweileren kan spore sine forfedre tilbake til Romerriket og ble da holdt som vakt- og drivehund. Hundene fulgte de romerske legionene over Alpene, beskyttet menneskene og drev kveget. Slik kom den til Tyskland, og derfra senere også til de skandinaviske land. Med fremføringen av jernbanen falt behovet for drivhunder for kveg bort, og antallet Rottweilere sank kraftig. I begynnelsen av dette århundret ble den "gjenoppdaget" da man søkte hunderaser for polititjeneste, og den ble offisielt anerkjent som politihund i 1910.

Rottweileren tilhører gruppe 2 (Pinscher, schnauzer, mollosser-, sennenhunder) og brukes i dag foruten som familiehund også av politi og sivile som tjenestehund, redningshund, trekkhund og vakthund samt til konkurranser som bygger på dens arbeidsområder. Rottweileren er også representert på de fleste utstillinger.

Opplæring, familieliv, bruk
Rottweilerens karakter består av medfødte og ervervede fysiske og psykiske egenskaper. Riktig oppdratt fra starten blir den en like dyktig brukshund som trivelig familiehund. Rottweileren er sterk, rolig, verdig og godmodig, men et blikk som inngir tillit. Hannhunden trenger generelt en bestemt, gjerne hundevant eier. Det er å anbefale at man som førstegangs hundeeier anskaffer seg en tispe, som ofte kan være litt lettere å ha med å gjøre.

Rottweileren er meget arbeidsglad, og eieren må regne med å aktivisere den. Som valp er Rottweileren lik de fleste andre raser, og i denne perioden kan være en prøvelse, men er som oftest en morsom og lærerik tid. Det er viktig at man allerede i denne perioden begynner å oppdra hunden. Det er da grunnlaget legges for hvordan hunden skal bli som voksen.

Oppdragelsen må bygges på tillit og den må være konsekvent, bestemt, men vennlig. Hunden må vite hva som er tillatt og hva som ikke tolereres. Hunden er som kjent et flokkdyr som naturlig innordner seg i en flokk og underkaster seg lederen. For våre hunder er det familien som er flokken, og hundens plass er nederst. Det er imidlertid viktig å huske på at små barn ikke har forutsetninger for å være over hunden på rangstigen. Dette betyr at små barn må læres å respektere hunden, ikke omvendt. Slik kan man unngå de fleste "ulykker" der hunden biter de små.

En del oppgaver vet hunden instinktivt tillegger lederen, og hvis lederen overlater noen av disse oppgavene til hunden, vil den få vanskeligheter med å forstå sin plass på rangstigen og med å akseptere eieren som leder. Men det viktigste for et godt lederskap, er at hundeeieren, gjennom sin omgang og samarbeide med hunden, setter grenser og på den måten befester tillit og derigjennom sin lederposisjon. Er et sikt tillitsforhold ikke etablert, vil det alltid være konflikter i flokken. Dette kan ikke løses med makt og fysisk vold mot hunden.

Ved ca. 12 måneders alder er valpestadiet over, og unghunden vil prøve sin psykiske styrke på omgivelsene. Det er nå du ser resultatet av dine handlinger og kan vise dine evner som leder. I de halvannet til to år som kommer, utvikler hunden seg gradvis til voksen hund.

Rottweileren er som nevnt en brukshund, og bør derfor brukes. Den må få tilfredsstilt sitt fysiske og psykiske aktivitetsbehov daglig. En hund som får bruke både hode og kropp i tilstrekelig grad, vil være rolig og tilfreds, og man unngår stort sett at hunden blir en "problemhund" fordi den kjeder seg.

Aggresjon og utfall mot andre hunder kan bli et problem dersom man ikke gir hunden nødvendig miljøtrening sammen med andre hunder. Dette er viktig både for hann og tispe, og må skje i kontrollerte og sikre former. Hunder som ikke er instinktsikre (normale) bør ikke brukes i slik miljøtrening. Husk også at ingen hunder er like med hensyn til avreagering og terskelverdi for sin atferd. Å tilsnakke en hund i sterk affekt kan være vanskelig og endog umulig.

Helse
Rottweilerens levealder er vanligvis fra 8-12 år. Når det gjelder arvelige sykdommer, er disse hovedsaklig konsentrert om skjellettlidelser. Norsk Rottweilerklubb har i mange år arbeidet med bekjempelse av både HD og AA og utviklingen har vært positv. Oppdretterne er flinke til å røntgenfotografere sine hunder og avlsrådet fører statistikker og følger med på utviklingen. Klubbens avlrkriterier setter strenge krav til HD/AA-status på foreldredyrene.

Videre har man viet sykdommen "katarakt" større oppmerksomhet, og dette er også etter hvert blitt innarbeidet i avlskriterirne i klubben. Det totale sykdomsbildet hos rasen er ikke særlig annerledes enn andre tjenestehundraser.