|
MENU
|
|
|
|
| |
 |
| Litt om Rottweileren |
Rottweileren er en tysk
kvegdriverhund med aner tilbake til Romerriket.
Rottweilerens utseende gir inntrykk av styrke, smidighet
og utholdenhet. Dens opptreden er selvsikker og nervefast,
og den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.
Historikk
Rottweileren kan spore sine forfedre tilbake til
Romerriket og ble da holdt som vakt- og drivehund. Hundene
fulgte de romerske legionene over Alpene, beskyttet
menneskene og drev kveget. Slik kom den til Tyskland, og
derfra senere også til de skandinaviske land. Med fremføringen
av jernbanen falt behovet for drivhunder for kveg bort, og
antallet Rottweilere sank kraftig. I begynnelsen av dette
århundret ble den "gjenoppdaget" da man søkte
hunderaser for polititjeneste, og den ble offisielt
anerkjent som politihund i 1910.
Rottweileren tilhører
gruppe 2 (Pinscher, schnauzer, mollosser-, sennenhunder)
og brukes i dag foruten som familiehund også av politi og
sivile som tjenestehund, redningshund, trekkhund og
vakthund samt til konkurranser som bygger på dens
arbeidsområder. Rottweileren er også representert på de
fleste utstillinger.
Opplæring, familieliv,
bruk
Rottweilerens karakter består av medfødte og ervervede
fysiske og psykiske egenskaper. Riktig oppdratt fra
starten blir den en like dyktig brukshund som trivelig
familiehund. Rottweileren er sterk, rolig, verdig og
godmodig, men et blikk som inngir tillit. Hannhunden
trenger generelt en bestemt, gjerne hundevant eier. Det er
å anbefale at man som førstegangs hundeeier anskaffer
seg en tispe, som ofte kan være litt lettere å ha med å
gjøre.
Rottweileren er meget
arbeidsglad, og eieren må regne med å aktivisere den.
Som valp er Rottweileren lik de fleste andre raser, og i
denne perioden kan være en prøvelse, men er som oftest
en morsom og lærerik tid. Det er viktig at man allerede i
denne perioden begynner å oppdra hunden. Det er da
grunnlaget legges for hvordan hunden skal bli som voksen.
Oppdragelsen må bygges på
tillit og den må være konsekvent, bestemt, men vennlig.
Hunden må vite hva som er tillatt og hva som ikke
tolereres. Hunden er som kjent et flokkdyr som naturlig
innordner seg i en flokk og underkaster seg lederen. For våre
hunder er det familien som er flokken, og hundens plass er
nederst. Det er imidlertid viktig å huske på at små
barn ikke har forutsetninger for å være over hunden på
rangstigen. Dette betyr at små barn må læres å
respektere hunden, ikke omvendt. Slik kan man unngå de
fleste "ulykker" der hunden biter de små.
En del oppgaver vet hunden
instinktivt tillegger lederen, og hvis lederen overlater
noen av disse oppgavene til hunden, vil den få
vanskeligheter med å forstå sin plass på rangstigen og
med å akseptere eieren som leder. Men det viktigste for
et godt lederskap, er at hundeeieren, gjennom sin omgang
og samarbeide med hunden, setter grenser og på den måten
befester tillit og derigjennom sin lederposisjon. Er et
sikt tillitsforhold ikke etablert, vil det alltid være
konflikter i flokken. Dette kan ikke løses med makt og
fysisk vold mot hunden.
Ved ca. 12 måneders alder
er valpestadiet over, og unghunden vil prøve sin psykiske
styrke på omgivelsene. Det er nå du ser resultatet av
dine handlinger og kan vise dine evner som leder. I de
halvannet til to år som kommer, utvikler hunden seg
gradvis til voksen hund.
Rottweileren er som nevnt
en brukshund, og bør derfor brukes. Den må få
tilfredsstilt sitt fysiske og psykiske aktivitetsbehov
daglig. En hund som får bruke både hode og kropp i
tilstrekelig grad, vil være rolig og tilfreds, og man
unngår stort sett at hunden blir en
"problemhund" fordi den kjeder seg.
Aggresjon og utfall mot
andre hunder kan bli et problem dersom man ikke gir hunden
nødvendig miljøtrening sammen med andre hunder. Dette er
viktig både for hann og tispe, og må skje i kontrollerte
og sikre former. Hunder som ikke er instinktsikre
(normale) bør ikke brukes i slik miljøtrening. Husk også
at ingen hunder er like med hensyn til avreagering og
terskelverdi for sin atferd. Å tilsnakke en hund i sterk
affekt kan være vanskelig og endog umulig.
Helse
Rottweilerens levealder er vanligvis fra 8-12 år. Når
det gjelder arvelige sykdommer, er disse hovedsaklig
konsentrert om skjellettlidelser. Norsk Rottweilerklubb
har i mange år arbeidet med bekjempelse av både HD og AA
og utviklingen har vært positv. Oppdretterne er flinke
til å røntgenfotografere sine hunder og avlsrådet fører
statistikker og følger med på utviklingen. Klubbens
avlrkriterier setter strenge krav til HD/AA-status på
foreldredyrene.
Videre har man viet
sykdommen "katarakt" større oppmerksomhet, og
dette er også etter hvert blitt innarbeidet i
avlskriterirne i klubben. Det totale sykdomsbildet hos
rasen er ikke særlig annerledes enn andre
tjenestehundraser.
|
|
|
| Rasestandard |
- F.C.I.- Standard nr. 147
Revidert: 19.06.2000
Opprinnelsesland: Tyskland.
Annvendelse: Ledsager, beskyttelse og tjenestehund.
F.C.I. Klassifikasjon: Gruppe 2, Schnauzer, Pincher,
Molosser og Sennen.
-
- Historikk:
Rottweileren teller med blant de eldste hunderaser.
Opprinnelsen går helt tilbake til romertiden hvor den
ble holdt som vakt og drivhund. De romerske legioner
brakte med seg Rottweileren på sine felttog til bl.a.
Germania.
-
- I omegn
rundt byen Rottweil møtte så disse hunder de lokale
hunder og det fulgte en sammenblanding av rasene.
Hovedoppgaven til Rottweileren ble etterhvert drift og
bevoktning av storfe, og beskyttelse av sin eier og hans
eiendom. Hunden fikk sitt navn etter den gamle tyske byen
Rottweil; Rottweiler Medzgerhund (slakterhund).
-
- Slakterne
avlet disse hundene kun på bakgrunn av sin ytelse og
anvendelighet. Slik fremkom gjennom tidens løp en utrolig vakt- og
drivhund, som også fant anvendelse som trekkhund. Da man
i begynnelsen av det 20.århundre søkte hunderaser for polititjeneste, ble også
Rottweileren prøvet. Det viste seg svært raskt at den
var meget godt egnet til denne form for tjeneste. I 1910
ble rasen offisielt anerkjent som politihundrase.
-
- Rottweileravl
etterstreber en hund som strutter av kraft, sort med rødbrune
klart avgrensede tegninger og som ved kraftig
helhetsinntrykk ikke savner edelhet og som i særlig grad
egner seg som ledsager, beskyttelses og brukshund.
-
- Helhetsinntrykk
- Middels stor tettbygd, verken tung eller lett, ikke høybent eller
luftig. Dens velbalanserte, tette og kraftige skikkelse vitner
om stor kraft, smidighet og utholdenhet.
-
- Viktige proporsjoner
- Kroppens lengdemål målt fra brystbenet til sittebeinsknuten, skal
ikke overskride skulderhøyden med mer enn 15%.
-
- Atferd/temperament
- Vennlig og fredelig lynne, barnekjær, meget hengiven, oppmerksom, lærevillig og arbeidsglad.
Selvsikker, nervefast og uforferdet. Den reagerer med stor oppmerksomhet ovenfor omverdenen.
-
- Hode
- Skalle:
- Middels lang. Bred mellom ørene, moderat velvet sett fra siden. Nakkeknølen godt utviklet,
uten å være sterkt fremtredende.
- Stopp:
- Markant.
- Nesebrusk:
- Godt utviklet, heller bred enn rund, med forholdsvis store nesebor, alltid sort.
- Snuteparti:
- Bred ansatt og moderat avsmalende snuteparti, rett neserygg.
Snuten skal verken virke lang eller kort i forhold til skallen.
- Lepper:
- Sorte, stramme lepper og stramme munnviker. Mørkest mulig gommer.
- Kjever/tenner:
- Kraftig bred over- og underkjeve. Sterkt og fullstendig bitt. Saksebitt.
- Kinn:
- Markerte kinnben.
- Øyne:
Middels store, mandelformede. Dypbrun farge. Godt tilliggende øyelokk.
- Ører:
- Middels store, hengende trekantede, bredt plassert og høyt ansatt. Skallen fremtrer bredere med godt anlagte,
fremoverstilte ører.
- Hals:
- Kraftig, passe lang, muskuløs med lett velvet nakke. Tørr, uten halshud.
-
- Forlemmer
- Helhetsintrykk:
- Rette og ikke trangstilte sett forfra. Underarmene rette sett fra siden. Skulderbladenes vinkel
mot horisontalplanet ca. 45 grader.
- Skulder:
- Godt plassert.
- Overarm:
- Godt tilliggende.
- Underarm:
- Kraftig utviklet og muskuløs.
- Mellomhånd:
- Lett fjærende, kraftig, ikke steil.
- Poter:
- Runde, godt sluttede og velvede. Harde tredeputer, korte, sorte og sterke negler.
-
- Kropp
- Overlinje:
- Rett, kraftig og stram.
- Lend:
- Kort, kraftig og dyp.
- Kryss:
- Bredt av middels lengde, lett rundet, verken rett eller sterkt avfallende
- Bryst:
- Rommelig, bredt og dypt (ca 50% av skulderhøyden), med godt
utviklet forbryst og godt velvede ribben.
- Underlinje / buk:
- Ikke opptrukket buk.
-
- Hale
- Naturlig medfødt. Bæres vannrett i forlengelse av rygglinjen, i ro kan den bæres hengende.
-
- Baklemmer
- Helhetsinntrykk:
- Sett bakfra rette og ikke trangstilte. I fri stand er baklemmenes vinkler stumpe.
- Lår:
- Moderat langt, bredt og meget muskuløst.
- Underlår:
- Langt, kraftig og utpreget muskuløst, og senene går over i et
kraftig, godt vinklet, ikke steilt haseledd.
- Poter:
- Noe lengre enn forlemmene, like godt sluttede, velvede med sterke tær.
-
- Bevegelser
- Rottweileren er en traver. Fast og relativt stabil rygg. Harmoniske, stabile, kraftfulle og frie
bevegelser med god skrittlengde.
-
- Hud
- Hodehud:
- Stram, ved stor oppmerksomhet dannes lette pannerynker.
-
- Pels
- Hårlag:
- Består av dekkpels og underull. Middels lang, grov, tett og fast tilliggende
dekkhår; underullen skal ikke stikke frem gjennom dekkhårene. På
bakbena er pelsen noe lengre.
- Farge:
- Sort med godt avgrensede tegninger av mettet, rødbrun farge på kinn,
snute, halsens underside, bryst og ben, såvel som over øynene og rundt anus.
-
- Størrelse og vekt
- Mankehøyde:
- Hannhunder:
- (61 - 68 cm)
- 61 - 62 cm : liten
- 63 - 64 cm : middels stor
- 65 - 66 cm : stor (korrekt størrelse)
- 66 - 68 cm : meget stor
-
- Tisper:
- (56 - 63 cm)
- 56 - 57 cm : liten
- 57 - 59 cm : middels stor
- 60 - 61 cm : stor (korrekt størrelse)
- 62 - 63 cm : meget stor
-
- Vekt:
- Hannhunder: ca 50 kg
- Tisper: ca 42 kg
-
- Feil
- Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal
graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.
- Helhet:
- Lett, luftig, høybent, dårlig benstamme og muskler.
- Hode:
- Jakthundhode, smalt, lett, for kort, for langt, plumpt, flat skalle. (manglende eller for liten stopp).
- Snute:
- Langt eller spiss snuteparti, hareskår, konkav eller konveks
neserygg, avfallende neserygg, lys eller flekket nesebrusk
- Lepper:
- Åpne, rosafargede eller flekkete, åpen munnvik
- Kjever:
- Smal underkjeve.
- Kinn:
- Sterke utposede kinn.
- Tenner:
- Tangbitt.
- Ører:
- Avsatt for lavt, tunge, lange, slappe, tilbakelagte eller
fremadrettede og ulikt bårne ører.
- Øyne:
- Lyse dyptliggende, for utstående eller runde, slappe øyelokk.
- Hals:
- For lang og tynn, dårlig muskulatur, halshud.
- Kropp:
- For lang, for kort, smal.
- Rygg:
- For lang, svak eller nedsenket, karper.
- Bryst:
- Flat brystkasse, tønneformet, innsnørt.
- Hale:
- Ansatt for høyt eller lavt.
- Front:
- Smalt stilte, ikke rette fotben. Steil skulder, manglende
albuetilslutning. For lang, for kort eller steil overarm,
svak eller steil mellomhånd, sprikende poter, for flate eller
for velvede tær, dårlige tær, lyse negler.
- Bakpart:
- Flate lår, hasetrang, kuhaset, hjulbent, for mye eller for lite vinklet, sporer.
- Hud:
- Rynket hodehud.
- Pels:
- Myk, for kort eller for lang, krøllet, manglende underull.
- Farge:
- Misfarget, uklare avgrensninger, for utviskede tegninger.
-
- Diskvalifiserende feil
- Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker
hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Helhet:
- Manglende kjønnspreg.
- Vesen:
- Engstelige, skye, feige, skuddredde, ondskapsfulle, overdrevent
misstroiske og nervøse individer.
- Øyne:
- Entropion, ektropion, gule øyne, øyne med forskjellig farge.
- Bitt:
- Overbitt, underbitt, kryssbitt, manglende fortann, hjørnetann,
premolar eller molar.
- Hale:
- Haleknekk, ringlet hale, hale båret mye til siden.
- Pels:
- Utpreget lang og bølget pels.
- Farge:
- Hunder som ikke har rottweilerens typiske sorte grunnfarge i
kombinasjon med korrekt plasserte brune tegninger.
- Hvite flekker
-
- Obs!
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på
normal plass
|
|
|
; |