Familien min består av far (John), mor (Siv) og pusen.
Far: 26 år og en skikkelig frilufts- og treningsmann. Tidligere drev
han og syklet aktivt både i Norge og i andre land, men etter å ha
blitt påkjørt under trening så måtte han slutte med det, og det var da
han fikk meg inn i livet sitt, sånn at han alltid skulle ha en
turkamerat. Far er den i familien som trener meg, både fysisk og
mentalt. Han elsker å gå fjellturer (og jeg elsker å være med) og han
driver også og jakter litt. Jeg får være med på jakt også, men da må
jeg bære kløv. Jeg er fars aller største hobby, så det går mye tid med
i trening og turer og kos, men han er jo tidligere musiker også, så han
bruker en del tid på det også.
Mor: også 26 år. Mor er nok litt mer musikkinteressert og litt
mindre friluftslivs-gira, men etter å ha vokst opp i friluftslivets
vugge og ski-himmelen (røldal) så har hun vel fått nok av fjellturer og
sånnt fra hun var mindre. Hun trives iallefall bedre hjemme og i
siviliserte områder enn det far gjør.
Både mor og far elsker å oppholde seg på mitt yndlignsrom (kjøkkenet
såklart), så alle vennene til mor og far synes det er et under at jeg
klarer å holde meg så tynn som jeg er. (bare 50 kg.)
(på bildet er far i full gang med tilberedningen av julemiddagen)
Pusen: Pusen er egentlig litt forelska i meg, men hun liker å spille "hard to get" (typisk dame...).
Hun
er en blanding av en vanlig huskatt og en burmeser, og kom til oss da
hun var 6 mnd og jeg var et år. Vi var litt usikre på hverandre de
første dagene, men nå er vi som erteris. Pusen er veldig enkel synes
jeg, så lenge hun får kos og oppmerksomhet, lov til å ta min seng og
lov til å drikke av min vannskål så er hun fornøyd, og det lar jeg
henne få lov til når hun vil.
Høsten
2005 så giftet far og mor seg, og jeg var brudesvenn. Vi hadde en stor
festmiddag med alle menneskevennene mine og jeg fikk både laks, rådyr
og lam i maten min etterpå, så kan ikke si annet enn at jeg likte
bryllupet. (er et skikkelig matvrak, nemlig)
Her er vi
på den store dagen, jeg synes at jeg var veldig flink jeg,spesielt
siden fotografen var en av yndlings-menneskene mine. Jeg hadde veldig
lyst til å springe bort å leke med ham, men klarte å sitte fint og
smile ganske lenge. 