Nuch Wiseweilers Blixen
f. 12.11.95 - d. 20.12.05

Den 20.12.05 ble en trist dag. En stor personlighet og min gode og trofaste venn gjennom godt og vel 10 år måtte forlate oss.
10 år fylt med masse moro og læring. Tia var en bestemt dame som visste hva hun ville. Helt til hennes siste dag, hadde vi diskusjonen om hvem som skulle være "sjefen" i huset ;) Vel, hun ga seg alltid, men måtte liksom ta den diskusjonen. Uredd, glad i mennesker, høy jaktlyst og en kjempevenn for de hun virkelig likte. Hun var tryggheten selv, og å sette henne "alene" med barn, skapte ingen bekymring hos meg. I sine "glansdager var hun en ener i utsitllingsringen, hun elsket å jobbe i skogen - og den dagen vi ble godkjent som ekvipasje i Norske Redningshunder - var stor. At hun greide 2. re-godkjenning i en alder av nesten 10 år er imponerende. Hun var sprek som en loppe helt til siste dagen, og det er godt å tenke på at hun slapp å bli mere syk enn hun var, og at hun kan huskes som spretten, blid og glad - klar - som bare hun kunne være - til å ta den lille rakkeren som kom ut fra veterinærkontoret i det hun skulle inn.... Hun hadde et godt forhold til veterinærkontorer, da hun aldri har vært syk, har hun bare vært der for vaksinering og har alltid trodd at det var stedet for godbiter
Matvrak som hun var, husket hun alltid de steder hvor de kunne fôre henne 
Tia hadde 3 kull, og etterlater seg 31 avkom. Avkom, der mange har blitt sin mor "opp av dage" - både arbeidsmessig, i forhold til sunnhet og ikke minst "humor".
Tia var den fødte mor, og var tryggheten selv i valpekassen. Hun tillot fremmede å komme inn i valpekassen bare timer etter fødselen. Med stoisk ro, men naturlig oppmerksom, lot hun de se og ta på valpene. Valpekjøpere ble tatt i mot med glede og trygghet. Hun var en oppdragende, men rettferdig mor. Og hun kjente nok igjen sine egne avkom når hun traff de, for hun oppførte seg anderledes mot de enn andre hunder.
Du er dypt savnet Tia !!
HEAVEN'S DOGGY-DOOR
My best friend closed her eyes last night,
As her head was in my hand.
The Doctors said she was in pain,
And it was hard for her to stand.
The thoughts that scurried through my head,
As I cradled her in my arms.
Were of her younger, puppy years,
And OH...her many charms.
Today, there was no gentle nudge
With an intense "I love you gaze",
Only a heart thats filled with tears
Remembering our joy filled days.
But an Angel just appeared to me,
And he said, "You should cry no more,
GOD also loves our Rottweilers,
HE's installed a 'doggy-door"!
jan cooper '95

Vargheimens Tiko
F. 15.05.90 - D. 06.05.00
(e. Storm - u: Uncaba's Jarwa)
Den kjente Bergsgårdens Rasmus var Tiko's bestefar.
HD: C høyre side - fri venstre side
AA: fri
Bestått K-test
---------------------------
Tiko var min første egne hund. Han skulle gi meg mye problemer, da han var mentalt svak. Men han lærte meg også utrolig mye *om* hund og hundtrening - og alt i alt ville jeg ikke vært årene med ham foruten. Selv om det ble en helt ny hverdag da han ble borte...
Han var en grei familiehund. Var på en del utstillinger og fikk sine røde sløyfer i sleng, men noen stjerne ble han aldri ;) Han stortrivdes i skogen. Han var en enorm sporhund, og etterhvert lærte han seg å sette pris på runderingen også. Tiko døde bare noen dager før sin 10 års dag.