I helgen var det treningssamling i eget DIO. Vi var ca 20 personer + instruktører. Morsomt når så mange har meldt seg på!Jeg hadde valgt å bli med på sporlag med hovedpri på hardt underlag. Vi fikk Karoline Lynne som instruktør. Fredag kveld hadde vi forøvrig en litt "artig" episode. Det var 7 hundeførere til stede på samlingen. Plutselig begynner det å ringe i 7 telefoner samtidig.. Utkalling til leteaksjon. I og med OL har begynt å benytte Telemeny ved utkalling, får vi høre meldingen, deretter skal vi taste ulike tall i forhold til om vi kan møte, kommer senere eller ikke kommer. Der sto det 7 personer som lyttet, deretter, nesten helt på likt, fjernet telefonen fra øret, tastet nr, lyttet igjen og la på. Det ble ingen tur på noen av oss, da ingen hadde stor nok bil til å huse 7 HF og 7 hunder :)Lørdag morgen la vi to skogsspor hver som vi skulle gå når vi avsluttet for dagen. Deretter dro vi til et industriområde i Rakkestad sentrum med masse muligheter for asfaltspor - i tillegg var det grus og gress der til de som ikke har kommet fullt så langt ennå. Vi tok en økt med hver der alle var med å så på. Deretter delte vi oss og gikk sammen to og to. Det er veldig lenge siden Argh har gått spor på asfalt, så jeg var litt spent. Han har en tendens til å sette opp snuten og prøve å finne noe på overvær i stedet... Men det gikk egentlig veldig bra! Han hadde snuten i bakken hele tiden. Men det er litt som Karoline nevnte før vi startet, for mange hunder er det i en overgang mye muskler og lite hjerne.... Og det må vel kunne betegne vårt første spor. Han gikk jo sporet der sporlegger hadde gått, men det var mye muskler som ville fremover uten tanke for å kunne konsenterere seg litt mer... Deretter ble jeg med Christer Elvsaas og vi la flere spor for hverandre. Tror vi endte opp med 6 asfaltspor av varierende lengde. Argh hadde flere relativt gode spor og på et hadde jeg bedt Christer gå "slik og slik" for deretter å være igjen i enden på sporet. Så var det det å stole på et mannfolk da... *lol* Utgangen var som planlagt, men Christer hadde valgt å gå litt anderledes - og fy skam på hundefører som ikke tror på hunden når det hele tiden vil i en annen retning enn jeg hadde bedt om at sporet skulle gå. Slapp han til slutt på i den retningen han ville, og da gikk han mot en gressbakken, bøyde deretter av og gikk langs veggen på bygget, rundt hjørnet, inn en krok, ut igjen, forbi ytterdøren på bygget og deretter langs veien. Her ville han et par ganger over på veien men fikk ikke nok line. Vinden gjorde nok at ferten slo over dit. Men bare noen meter etterpå kommer vi til bygget hvor Christer var gjemt bak, og det ble julekvelden der. Det viste seg at hunden hadde rett hele tiden på sporet (selvfølgelig!). Men jeg var faktisk ikke bevisst på at jeg selv styrte han, så jeg må prøve å skjerpe meg kraftig der. Utover det var det litt varierende kvalitet på sporene hans. Han gikk der han skulle, men var ofte ute å sjekket om han fikk muligheten. På slutten av dagen dro vi tilbake for å ta sporene vi la på morgenen. Christer og jeg byttet spor også her. Jeg valgte å la det ene ligge til neste dag, slik at det ble 24 timer gammelt. (Vi skulle legge spor etter at disse var gått, som skulle ligge til nesten morgen). Fikk utgangen på sporet, men rett etter sporstart havnet han nede på en tursti, og fulgte denne oppover. Skjønte etterhvert at dette ikke var riktig, så jeg krysset over tilbake mot veien for å se om klarte å plukke det opp igjen. Men jeg brøt ganske fort. Han hadde nok vært i gang på det på tur tilbake igjen - ut fra forklaringen på sporet etterpå, men jeg fulgte ikke opp, så da ble det ingen slutt.Søndag startet vi med de gamle skogsporene. Mitt hadde da ligget omtrent akkurat 24 timer. Han staret i full fart, men oppdaget relativt raskt at det var dumt, så han gikk inn i roligere gange og finere søk. Han gikk veldig fint helt fram til han kom rundt noen bartrær med lite vegetasjon rundt. Her slet han litt, så jeg slapp linen og lot han jobbe i fred. Etterhvert så jeg han var på sporet igjen, og da gikk vi ikke lenge til, før vi fant slutten. Veldig fornøyd!Denne dagen var det Morten og jeg som var "makkere" på asfaltsporene. Så at han begynte å bli sliten i hodet etter allerede 3. sporet denne dagen, så det ble bare et lite spor til før jeg avsluttet. Etterhvert som han ble sliten, ble han mer unøyaktig, og dermed stresser han veldig når han får sportap. Karoline la opp en liten praktisk oppgave til hver av oss - og det ble avslutningen på dagen for oss. Det var en lettere hysterisk person som var borte, sist sett stående i en grushaug. Var ikke så farlig om vi ikke fant personen, bare vi fant "gullballene" hun hadde stjålet.... :) Startet han i grushaugen, men brukte ikke vanlig startrutine på spor, lot han bare søke litt rundt. Etterhvert fikk han et spor og fulgte på. Sporet gikk langs et gjerde på baksiden av mase maskiner og annet som sto der. Så kom han ut på asfalten, og her begynte han å tulle litt. Gikk mot en rampe som sto der og sjekket undersiden av denne, men søkte deretter ut på asfalten igjen, rundt og tilbake til der han hadde sporet. Han var skikkelig usikker. Men etterhvert søker han seg tilbake til rampen og gjør tegn til å ville opp på den, så jeg hjelper han opp. Han krysser over rampen og under gjerdet på baksiden og hoppe ned blant en traktor og henger som står der. Deretter følger han sporet langs husveggen, er innom og sjekker håndtaket på en dør og et par andre ting som ligger litt over bakken. Runder hjørnet på huset, og i gresset rett bak finner han ballene :) Det viser seg at Karoline har tatt på alle de tingene han sjekket over bakkenivå i sporet sitt. Med unntak av asfaltkryssingen, var jeg veldig godt fornøyd med sporet. I tillegg lot jeg han får arbeidsro og la meg et stykke bak i linen og slapp linen så fort jeg ble usikker. Det hjalp veldig i forhold til at han kunne konsentrere seg og jobbe som han vil.Veldig fornøyd med helgen, og ser at vi må ha mer mengdetrening på hardt underlag.I går var det O-prøver i distriktet og iom jeg må ha fysisk test denne sesongen, ble det til at jeg gikk ut, fant puntene for punktorienteringen og deretter la ut postene til selve orienteringen. Jeg måtte jo da selvfølgelig være med på punktorienteringen når de som skulle ta prøven, skulle ut, så alt i alt i går ble det 24 km "turgåing". Må si jeg var rimelig fornøyd da jeg kom hjem sent i går kveld.. :) Men så er det da gjort!
Det har vært mye farting i det siste, og lite hundetrening. Dvs det har vært utkalling til 5 aksjoner i løpet av en uke, og det er jo bra… Det har ikke blitt så mye søk da – kun 500 meter i siste aksjon. De andre har det vært nesten framme, så har det vært gjort funn.
Brukte en lørdag i skogen for å klargjøre et par B-ekvipasjer på litt KO arbeid, inndelingen av teiger og teigsøk. Tror det ble gjort et par aha-opplevelser underveis… ;) Argh fikk et lite teigsøk med et kjapt funn –nettopp fordi det har vært såpass mye bilkjøring og lite søk i det siste. En morsom ting er at han har begynte å sutre *høylytt* når han ser jeg tar på med hundeførervesten. Det er tydelig at han forbinder den med noe morsomt J Forrige søndag var jeg invitert til å trene med Hanne, Knut og Krissi. Krissi hadde tatt turen opp fra Stavanger for å besøke Knut og Hanne, og det var hyggelig å bli tenkt på og bli invitert med på trening. Med unntak av Baby – var det en ren rottweilertrening. Var veldig hyggelig å treffe Krissi igjen, og det syntes tydeligvis Argh også. Krissi var første figurant for han, og da jeg kom ut, satt han på fanget hennes med ørene godt bakover og ballen i munnen og så veldig happy ut J Kjørte påvirkning på de to første slagene og han fikk gå rett i belønning. Hanne brukte det nye biteskinnet jeg har skaffet, og jeg kjørte Hanne framover i terrenget etter første funnet. Han fikk da et tomslag etter funnet av Krissi og deretter funn på Hanne. Og for et funn! En skikkelig halsmelding! Han var *veldig* klar over hva slags belønning hun hadde! Normalt pleier det hjelpe at jeg roper ”runder”. Da avslutter han halsen, tar bittet og kommer inn. Men det hjalp ikke nå. Det hjalp heller ikke at Hanne sa det – ”så jeg stappet bittet i kjeften på han jeg” sa Hanne J Og det fungerte. Han kom fint inn med melding og et superraskt påvis. Kjørte deretter litt tomt, før han fikk Hanne igjen. Denne gangen var det en fin melding umiddelbart. Avsluttet med funn. Han gikk veldig bra, hadde fin fokus på meg når han kom inn på midtlinjen. Knut fulgte litt mer med enn meg, og kunne fortelle at han gikk litt kort innimellom, og det er vel litt i tråd med det jeg har sett et par ganger nå. Spesielt på vindsiden begynner han å bli litt vel ”arrogant”. Det må vi få plukket av han… Det ble en hyggelig søndag i skogen med en god gjennomkjøring med gode figuranter. Akkurat det vi trengte! J
Onsdag fikk jeg ut en figurant som gikk i bakkant av løypen, slik at jeg kunne starte rundering i helt utråkket terreng og uten at han kjente eller hørte bil eller personer. Etter 300 må jeg si jeg syntes det var synd det ikke var en prøve… Han gikk som en drøm! Trengte ikke rope i det hele tatt. Han gikk fint ut, søkte godt og kom fint inn til meg igjen. Ca halvveis (450 meter) begynte han derimot å gå litt kort igjen på vindsiden. På lesiden gikk han langt og ble lenge borte, men på vindsiden gikk han igjen kort… Der har vi en jobb å gjøre. Kan ikke kjøpe for mange korte slag – da er vi ”solgt”… Der avtalen var at figuranten skulle ligge, så jeg han kom fra motsatt side i litt moderat tempo, passerer midtlinjen og går ca 10 meter inn på siden hvor figuranten ligger. Og så slår han! Og du verden for en fart! Halen begynte å gå og i løpet av kort tid hørte jeg figuranten roste han. Han skulle gå rett i godbitbelønning. Mandag måtte han nemlig operere ut en hjørnetann til besvær – så med sting i munnen, var ikke lek og drakamp tingen. Men svin indrefilet var visst også til glede J
Fremover blir det påvirkning og figuranter langt ute evt legge ut en ”felle” på vindsiden, slik at han må langt ut for å få figuranten der.
Men jeg er fornøyd med runderingen hans, så jeg føler vi er i rute.
I helgen skal vi gå spor på ulike typer underlag sammen men en politihundefører. Gleder oss veldig til det! Skal bli moro å gå litt spor igjen. Etter at natoløkka kom på, er jo spor blitt noe vi virkelig føler vi har taket på igjen :D
blitt mye bading og svømming og lite trening i det siste... Har trent noen tirsdager i hundeklubben for å kjøre videre på opplegget Nina har lagt for Argh. Men utover det har det vært stille.. men i går var det ruintrening, og den tok vi med oss. Han hadde ikke samme store fart i søket, men med tanke på varmen, var nok det fornuftig :) Han gjorde funn ganske raskt, men halsen kunne vært bedre. Så i økt to kjørte jeg bare halstrening. Og det tar som vanlig helt av! Tilby han bitepølsen og jakt på den, så starter han halsen i det jeg slipper han :) Skal kjøre litt mer halstrening på han - er over 2 mndr siden siste ruintrening, og også med tanke på varmen, har han godt av å få kjørt den opp under litt mer "pressede" forhold. Er sikker på at han kommer til å utvikle svømmehud mellom tærne og finner før denne sommeren er over :) Han er en skikkelig vannkalv, og elsker å bade og svømme. I dag fikk han noen skikkelig lange svømmeturer, så i kveld har han vært skikkelig rolig.. Fikk utkalling til leteaksjon i ettermiddag - på Gol. Men da var jeg et par timer unna bilen, så jeg måtte si nei. Så nå mot midtnatt ble det nok en utkalling. Denne gang i Ski. Jeg rakk akkurat å komme fram som første hundefører - da hadde de akkurat funnet damen. En politipatrule hadde funnet henne bare noen hundre meter unna aldershjemmet. Så da var det bare å snu og reise hjem igjen. Har vært ganske stille på aksjonsfronten, så jeg er egentlig imponert over min raske avreise - 4 minutter etter at melding var mottatt, satt jeg i bilen. Og da hadde jeg sikkert brukt nesten et minutt på å få Argh inn i bilen... :)Argh har forøvrig fått seg "husdyr".. Vi har fått et pinnsvin i hagen :) Har sett noen kvelder at han er forsiktig når han kommer på hjørnet av huset for å gå bak i hagen, men her for et par dager siden satt pinnsvinet i gangveien ned mot huset, og det var helt tydelig at det hadde tilhold rundt her. Spørs om Argh husker sitt "stikkende " møte med pinnsvinet for et par år siden, for han er veldig forsiktig rundt det. De står og kikke på hverandre, før pinnsvinet bestemmer seg for å trekke seg under verandaen. Argh står bare å kikker etter det. Heldigvis ingen jaktlyst på levende bytte for hans del :) Men han er bortom og sjekker hver morgen at det fortsatt er der.
