Da du kom til verden Amiel......var alle så glade for at du  kom! Du ble født i Spania torsdag den 11 mars 2004 og du var verdens skjønneste  lille  gutt - Dine mørkeblå øyne hadde et årvåkent blikk på  verden og alle rundt deg ! Du var perfekt,velskapt og utrolig vakker. Vi var alle så  stolte over deg!Du elsket musikk og veivet ivrig med hendene dine når yndlingssangene kom på. Bach  ble du rolig av,forteller mamma..og du elsket  din lille gule tøy-and og ble glad når du så  sengen din.Minnene er mange om deg,og desverre kunne det ikke bli fler...For du fløy til himmelen den 30 mai,en nydelig solfylt søndag,tenk at  den ble den verste dagen i vårt  liv. Du ble  ikke 3 måneder engang. Det viste seg  at du i løpet av tidlige morgen timer uforklarlig hadde klart  å rulle deg inn i trekket på siden av  sengen din,den sengen  du var så glad i.  Trekket  hadde  dekt til ansiktet ditt så du  ikke fikk puste. Uten en lyd sovnet du inn gradvis. Legen sa du ikke hadde lidd,det er den minste trøsten men likevel trøst..Noe som  ikke  kunne eller  skulle skje hadde skjedd-Sengen hadde en feil og  det kostet  deg livet.  Raseri overtok sorgen og sorgen overtok raseriet..Hvordan kunne dette skje?

At  du skulle gå bort så tidlig var ikke i noens tanker. Det var jo ingen  feil på deg! Ingenting! Det  var ingenting i  veien  med deg..Du var jo så levende og god ! Alle  ble lammet av sorg og sjokket var ikke til å fatte. Du var borte for alltid. Fordi noen ikke hadde brydd seg   om å lage  sengen din sikker nok.  En tåpelig og  tankeløs feil. Alle drømmer  for deg om fremtiden ble  knust på  et øyeblikk. Hjertet revnet liksom inni oss og en bit av det vil alltid være borte. Samtidig ga du  så mye på  din korte ferd her i livet at du vil alltid være i hjertene våre likevel :) Jeg er glad du er nettopp der,men trist for at du er borte.

Vi gledet oss så mye til å være sammen med deg,og mange av  oss  fikk aldri sjansen til å møte deg,du bodde jo et stykke  unna  oss,her i Norge. Å skulle komme i begravelsen din var så urettferdig -det var ikke slik jeg  skulle møte deg! Vi skulle jo endelig få se deg i august!Isteden skjedde dette fryktelige tragiske..Da jeg sang for deg i kirken var det mitt farvel  til deg. Det var sterkt,og fryktelig hardt,men jeg følte  deg nær på  et vis,du hjalp meg igjennom. Det var mellom deg og  meg det,og det  føltes godt etterpå. Takk f or at du ga så mye til mamman din  ,ingen kan fatte hvor mye tror jeg..

Du er nevøen min,vet du,uansett!Dine få måneder på jorden  ga oss mer enn noen aner!

Du er lille engelen vår nå,vi ses i himmelen  lille  venn.. Stor klem  fra Tante Therese

Kjære Jeanette og Jose Antonio ;mamman og pappan til Amiel.

For et àr siden i dag, dro vi pà sykehuset i Malaga for à se to lykkelige foreldre stràle av stolthet, jeg var omtrent like stàlt som dere, hadde sommerfugler i magen pà veien ut, jeg fölte meg sà glad, alt hadde gàtt fint, og livet var lyst òg fredelig. Da jeg kom inn til rommet og sà Amiel for förste gang fikk jeg omtrent vondt i magen av glede, hadde lyst til à gràte av lykke.

Ble nervös da dere ville at jeg skulle holde han, var sà redd for à gjöre han noe vondt, den lille fersken fargede kroppen var sà vakker, og dere vet hvor klomsete jeg er... Jeanette du hadde et nytt trekk over ansiktet ditt, nà var du mamma, og stàlt! Jeg mà si at han er den fineste nyfödte babyen jeg har sett! Sà ut som han skulle ha vert 3 màneder!

Dagene gikk og vi kjöpte inn leker, under tiden fant vi ut at jeg ogsà var gravid. Det gjorde meg enda gladere, tenk at vi skulle smà barn rundt samme tid. Jeg drömte om hvordan jeg skulle ha Amiel pà besök hos meg, og om ting jeg ville kjöpe til begge to, dere vet, d typiske tante drömmene. Jeg var ganske nervös for det à bli mamma, men det gjorde seg en trygghet à vite at du hadde barn. Det ble kort tid vi fikk ha han hos oss, mye latter à se hvordan han forandret seg fra dag til dag. 3 màneder er liten tid, men alikevel sà virket det sà lenge, vi fikk sà mye ut av lille engelen Amiel. Da du ringte klokken 8 om morgenen og sa at han var död var det akuratt som hele verden stanset, alt ble stille, og sà utrolig vondt, en smerte som er ubeskrivelig. Jeg klarte ikke à tenke klart. Det tok tid à skjönne at vi aldri mer skulle se han, vertfall ikke her pà jorden... Men sakte og sikkert sank det inn. Jeg har ligget oppe netter og tenkt pà dere, gràtt og lidd. Er utroli stàlt av at dere fremdeles holder sammen, dere har màttet laere mye pà kort tid, og jeg er sà glad for at dere har det bra. Det har vert masse smerte gjennom tiden, men heldigvis sà vet vi at Amiel har det bra, og at vi treffer han igjen nàr tiden vàr er ute her pà jorden. Han var er en gammel sjel, og han slapp à vaere her pà denne töffe skolen. Jeg er her alltid for dere, og lille kusinen hans skal sà fort hun blir stor nok fà höre om den nydelige fettern hennes som ser pà oss fra himmelen. Takk for alle fine ràd som jeg har fàtt til hjelp for babyen min.
ELSKER DERE. Stor klem fra Charlotte.

Kjære  Amiel-gratulerer med dagen.

Du skulle vært 1 år  idag..

Det er en trist dag men jeg prøver å  være positiv-du er en liten engel og kan kansje ikke  ha det bedre..Vi kan ikke feire med deg her,desverre,men jeg tenker på deg. Jeg tenker på Jeanette,mammaen  din,pappaen din,mormor og alle andre i familien som har deg kjær:)  Jeg  skal tenne et lys for  deg idag og mines deg med glede :)
Vi er glade  i deg.

Klem Tante,,